Odaenathus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Odaenathus
Konge av Det palmyrenske riket
Odaenathus
Byste med krans av Odaenathus
Navn Oḏainaṯ
Regjeringstid 263-267
Født ca 220
Palmyra
Død 267
Anatolia
Foreldre Hairan
Ektefelle Zenobia
Barn Vaballathus ved Zenobia

Odaenathus (arameisk: ܐܕܝܢܬ‎ / Oḏainaṯ; arabisk: أذينة‎ / ALA-LC: Udaynath; 220267), var grunnlegger og konge (malik) av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra, en by i romersk Syria. Han løftet opp sin by fra posisjonen som et regionalt senter underkastet Romerriket til et maktsenter i Syria. Odaenathus ble født i en aristokratisk familie i Palmyra som hadde hatt romersk statsborgerskap siden 190-tallet under det severanske dynasti. Han var sønn av Hairan, etterkommer av Nasor. Omstendighetene rundt hans framgang og vekst er tvetydig; han ble herre (ras) av Palmyra, en posisjon skapt for ham, så tidlig som på 240-tallet og ved 258 ble han tiltalt som en consularis, noe som indikerte en høy posisjon og status i Romerriket.[1]

Da keiser Valerianus ble tatt som krigsfange etter slaget ved Edessa av kong Sjafur fra det persiske Sasanideriket i 260, etterlot de østlige provinsene i stor grad til perserne. Odaenathus forble romersk alliert; under tittelen konge ledet han den palmyrenske hæren og overfalt perserne i det de skulle til å krysse Eufrat og påførte dem et betydelig nederlag. Deretter stilte han seg på keiser Gallienus' side, sønn og etterfølger av Valerianus, som sto overfor opprøreren og usurpatoren Fulvius Macrianus. Denne erklærte sine sønner som keisere, etterlot en i Syria og tok den andre med seg til Europa. Odaenathus angrep den gjenværende usurpatoren og knuste opprøret. Han ble belønnet med mange framstående titler av Gallienus som således formaliserte hans selvetablerte posisjon i Østen. I virkeligheten hadde keiseren ikke noe valg enn å akseptere den nominelle lojaliteten til Odaenathus.

I en rekke av raske og vellykte militære kampanjer fra og med 262 krysset han Eufrat og gjenerobret Carrhae og Nisibis fra perserne. Han tok deretter offensiven i det indre av Persia, og nådde fram til bymurene av hovedstaden Ktesifon. Byen sto imot den kortvarige beleiringen, men Odaenathus overtok alt av det romerske landområdet som perserne hadde okkupert siden begynnelsen av deres invasjoner i 252. Odaenathus feiret sine seirer og erklærte seg selv som «konge av konger», en tradisjonell kongetittel i Østen, tilsvarende den persiske tittel shahanshah (sjah) med samme betydning, en monark som hersket over vasallkonger.[2] Han kronet sin sønn Hairan som medkonge. Ved 263 hadde Odaenathus kontroll over Levanten, Mesopotamia og den østlige regionen av Anatolia.[3]

Odaenathus underla seg alle formaliteter overfor keiseren, men i praksis styrte han som en uavhengig monark. I 266 satte han i gang en andre invasjon mot Persia, men måtte avbryte kampanjen og marsjere nordover mot Bitynia i Anatolia for å slå tilbake en gotisk beleiring av byen Heraklea Pontika (dagens tyrkiske by Karadeniz Ereğli). Han ble myrdet under uklare omstendigheter i 267 sammen med sin sønn Hairan. Identiteten til gjerningsmennene er ukjente, men mange spekulasjoner eksisterer i de antikke kildene. Han ble etterfulgt av sin sønn Vaballathus som han hadde med sine andre hustru Zenobia. Hun benyttet den makten og autoriteten som var blitt etablert av Odaenathus til etablere og konsolidere det palmyrenske riket i 270.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dignas, Beate; Winter, Engelbert (2007): Rome and Persia in Late Antiquity: Neighbours and Rivals, Cambridge University Press, s. 158
  2. ^ Oppslagsord «Shahanshah, n.». OED Online. Mars 2011. Oxford University Press.Betalmur
  3. ^ Bryce, Trevor (2014): Ancient Syria. A Three Thousand Year History, s. 290-291

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andrade, Nathanael J. (2013): Syrian Identity in the Greco-Roman World. Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-01205-9.
  • Ball, Warwick (2002): Rome in the East: The Transformation of an Empire. Routledge. ISBN 978-1-134-82387-1.
  • Bryce, Trevor (2014): Ancient Syria. A Three Thousand Year History, Oxford University Press, ISBN 978-019-964667-8
  • Smith II, Andrew M (2013): Roman Palmyra: Identity, Community, and State Formation. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-986110-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]