O tempora! O mores!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Cicero kaster sitt manuskript» av vittighetstegneren John Leech til Gilbert Abbott à Becketts The Comic History of Rome fra 1850.

«O tempora o mores» er et utsagn av den romerske taleren Cicero (106-43 fvt.) gjengitt i fjerde bok av hans andre tale mot Verres (kapittel 25) og første tale mot Catilina. Uttrykket er oversatt som «Hvilke tider! Hvilke seder!»[1] Det er ofte gjengitt som O tempora! O mores! med utropstegn som ikke eksisterte i klassisk latin.

I sin åpningstale mot den romerske politikeren Catilina beklaget Cicero dypt lastefullheten og korrupsjonen i sin tidsalder. Han er frustrert over, til tross for alle bevis som hadde blitt samlet mot Catilina og til tross for at det romerske senatet hadde gitt senatus consultum ultimum, hadde Catilina ennå ikke blitt henrettet. Catilina hadde konspirert for å velte den romerske regjeringen og myrde sin motstandere, blant annet Cicero:

Forstår du ikke at dine forbryterske planer er åpenbare? Ser du ikke at sammensvergelsen er lamslåtte av at alle disse kjenner til den? Tror du at en eneste av oss er uvitende om hva du foretok deg i natt og i går natt, hvor du var, hvem du hadde med meg, og hvilke beslutninger du fattet? Hvilke tider! Hvilke seder!

Cicero mot Catilina [1]

Cicero fortsetter med å beskrive i ulike tider gjennom romersk historie hvor konsuler har drept konspiratører på langt mindre grunnlag, noen ganger – som i tilfellet med den tidligere konsul Lucius Opimius' drap på Gaius Gracchus, en av brødrene Gracchi, – basert på kun quasdam seditionum suspiciones, «bestemte mistanker om opprør» (seksjon 2, linje 3).

Resultatet var Catilina rømte til hæren han hadde samlet og falt i spissen for sine menn, statskuppet ble forpurret, og Cicero ble stående som fedrelandets redningsmann.

Kulturelle referanser[rediger | rediger kilde]

Karikaturtegneren Thomas Rowlandsons satiriske O Tempora, O Mores! («O tider, o seder», det vil si «så fordervet vår tid er») fra 1792 viser hvordan de eldre (i døra) vemmes over de unge studentene som sover ved punsjebollen. På veggen henger erotiske bilder og jaktutstyr, tegn på forlystelser og fritidssysler.[2]

Setningen blir fortsatt benyttet som oppgitt utrop mot dagens holdninger og trender, ofte ironisk eller skjevt. For eksempel utropte Flanders i den musikalske, britiske komikerduoen Flanders og Swann «O tempora, O mores - Oh Times, Oh Daily Mirror[3] Uttrykket er også benyttet i det amerikanske skuespillet Inherit the Wind fra 1955 som ble filmatisert i 1960.[4] Dramatiseringen er en fiktiv gjengivelse av Scopes-rettergangen fra 1925 da læreren John Scopes ble anklaget for brudd mot delstatens Tennessees Butler-lov som gjorde det ulovlig å undervise om evolusjon i skolen.[5] Frasen blir i stykket utropt av den kyniske journalisten Hornbeck som en kommentar til byens reaksjonære holdninger mot opplysning og Darwins utviklingslære.

I november 2014 benyttet den amerikanske senatoren Ted Cruz fra Texas en versjon av denne talen i det amerikanske senatet, kun med noen få ord endret, for å kritisere president Barack Obamas bruk av utøvende ordre.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Beyer, Edvard et al. (1971): Verdens litteraturhistorie. Bind 1: Oldtiden (inntil år 500), Oslo: J. W. Cappelens forlag, s. 462-463
  2. ^ Om Rowlandsons tegning
  3. ^ Flanders, M. & Swann, D (1964): At the Drop of Another Hat (after the track All Gall)
  4. ^ «Inherit the Wind», hos Internet Movie Database
  5. ^ de Camp, L. Sprague (1968): The Great Monkey Trial, Doubleday, ISBN 0-385-04625-1
  6. ^ Bump, Philip (20. november 2014): «Ted Cruz goes Peak Senate in opposition to Emperor Obama», The Washington Post.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]