Nytteforventningsteoremet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nytteforventningsteoremet ble formulert av John von Neumann og Oskar Morgenstern i 1944. Det sier at preferanserelasjoner mellom et endelig antall utfall kan uttrykkes gjennom forventet nytte.

Teorien beskriver at en person som er stilt ovenfor en valgsituasjon med ukjent utfall vil vurdere valgalternativene på bakgrunn to faktorer: sannsynlighet for det respektive utfallet, og dette utfallets forventede nytte.