Nymphalini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nymphalini
Admiral (Vanessa atalanta)
Admiral (Vanessa atalanta)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nymphalini
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn:
Hører til: nettsommerfugler,
dagsommerfugler,
sommerfugler
Antall arter: 100
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Nymphalini er en delgruppe av nettsommerfuglene i den store familien flikvinger (Nymphalidae).

I Norge forekommer sju arter. Disse var tidligere fordelt over flere slekter, men har nå blitt samlet i to: Admiral og tistelsommerfugl (tidligere Cynthia) hører til Vanessa. Dagpåfugløye (tidligere Inachis), hvit c (tidligere Polygonia), kirsebærsommerfugl, neslesommerfugl (tidligere Aglais) og sørgekåpe hører til Nymphalis. Denne inndelingen er foreløpig omstridt, noen nyere publikasjoner holder på den gamle inndelingen, andre har innført den nye.

Sørgekåpe (Nymphalis antiopa), larve

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (vingespenn 30 – 80 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har ofte lange, men glisne, oppstående hår. Hodet har nokså lange, fremstrakte labialpalper, velutviklet sugesnabel og antenner som er nokså kraftige, markert klubbeformet og rundt halvparten så lange som forvingene. Som hos de aller fleste Nymphalidae er forbeina redusert. Vingene er store, vanligvis med bølgete eller flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oftest oransje, rødlig eller svart, med tverrbånd og/eller flekker i forskjellige farger, ofte inkludert blått. Mange har en bord av halvmåneformede flekker langs vingekantene. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger.

Tistelsommerfugl Vanessa carduikrusetistel.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse sommerfuglene er vanligvis gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Mange av de nordlige artene (neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, hvit c, av og til også tistelsommerfugl) har larver på brennesle (Urtica dioica), ellers kan larver finnes på mange ulike urter, busker og trær. De piggete larvene lever gjern selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snyltevepser som legger egg på dem. Mange av de nordlige artene overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Andre, som de vandrende artene admiral og tistelsommerfugl, har ikke denne evnen og fryser i hjel om høsten i nordlige strøk.

Vidt utbredte vandrere[rediger | rediger kilde]

En del Nymphalini kan vandre over lange avstander, mens andre er mer stedbundne. Av de artene som forekommer i Norge er admiralen (Vanessa atalanta), tistelsommerfuglen (Vanessa cardui) og sørgekåpen (Nymphalis antiopa) kjente vandrere. De to førstnevnte kan ikke overleve vinteren i Norge, mens sørgekåpen overvintrer. Innflygingene av admiral og tistelsommerfugl til Norge er praktisk talt årvisse og noen ganger så store at disse sommerfuglene er de tallrikeste sommerfuglene i Sør-Norge om sommeren og høsten. Den vandrende slekten Vanessa finnes over hele verden, særlig er tistelsommerfuglen vidt utbredt. Den forekommer praktisk talt over alt der det ikke er altfor kaldt og er kanskje det insektet som har spredt seg videst uten menneskets hjelp.

Systematisk inndeling / nordiske arter[rediger | rediger kilde]

Europeisk kartsommerfugl (Araschnia levana)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]