Nymfekakadu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nymfekakadu
Nymfekakadu
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nymphicus hollandicus
Nymphicinae
Psittacidae
Norsk(e) navn: nymfekakadu
Hører til: kakaduer,
papegøyer,
papegøyefugler
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: våtland og busklandskaper
Utbredelse: Australia (endemisk)
Utbredelseskart for nymfekakadu
Nymfekakaduens utbredelsesområde

Nymfekakadu, tidligere kalt nymfeparakitt (Nymphicus hollandicus) er en liten papegøyefugl som er eneste art i slekten Nymphicus i kakadufamilien (Cacatuidae). Den stammer fra de tørre landskapene i Australia.
Tidligere ble den feilaktig plassert i parakittfamilien (Psittacidae).

Navn[rediger | rediger kilde]

Fuglen ble første gang navngitt av en europeer i 1788. Johann Friedrich Gmelin kalte den for en «Kakadusittich» på tysk og gav den latinske navn Psittacus novae-hollandiae. Kort etter ble den vitenskapelig beskrevet av legen og naturhistorikeren Robert Kerr i 1793 som Psittacus hollandicus. Fuglens tilordning til parakittene (psittacidae) ble endret i 1832 av Johann Georg Wagler til sin egen genus, Nymphicus.[1] Genusnavnet reflekterer den opplevelse av ynde som en av de første grupper av europeere hadde av å se fuglene i deres naturlige habitat.[trenger referanse] De reisende syntes at fuglene var så vakre at de oppkalte dem etter de greske myter nymfer.[trenger referanse] Speciesnavnet hollandicus viser til Ny-Holland, et historisk navn på Australia.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Nymfekakadu finnes med flere typer fjærdrakter:

  • Viltfarget. Den vanlige grå, med noen hvite flekker på vingene, og gult hode med røde kinn.
  • Perlet. Den viltfargedes grå fjærdrakt er byttet ut med et gult og grått perlemønster, der gul dominerer.
  • Lutino. Hele kroppen (med hode) er gulhvit. Lutinoen har også røde kinn.
  • Flekket. Kan være grå og hvit, gulhvit og grå eller begge deler. Flekkene er individuelle og ingen er like.

Når nymfekakaduen er unge har den et grått skjær over på hodefjærene og perlemønster på undersiden av stjertfjæren. Dersom disse avtegnene ikke forsvinner, kan det være en hunn. Hannenes fjærdrakt er vanligvis «renere» og sterkere i fargene.

Nymfekakaduen vil normalt bli 15–20 år gammel.[trenger referanse]

Som burfugl[rediger | rediger kilde]

Arten kom til Europa rundt 1840.[trenger referanse] De første ungene ble avlet fram i Tyskland rundt 1850.[trenger referanse] Fuglen er blitt et populært kjæledyr, da den oppfattes som vennligsinnet og som lett å avle.[trenger referanse] Fuglen fôres vanligvis med såkalt parakittblanding og med pellets, vitamintilskudd, frukt og grønt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Assis, V.D.L.; Carvalho, T.S.G.; Pereira, V.M.; Freitas, R.T.F.; Saad, C.E.P.; Costa, A.C.; Silva, A.A.A.; Assis, V.D.L.; Carvalho, T.S.G.; Pereira, V.M.; Freitas, R.T.F.; Saad, C.E.P.; Costa, A.C.; Silva, A.A.A. (6. januar 1990). «Environmental enrichment on the behavior and welfare of cockatiels (Nymphicus hollandicus)». Arquivo Brasileiro de Medicina Veterinária e Zootecnia. 68 (3): 562–570. ISSN 0102-0935. doi:10.1590/1678-4162-8747. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cayley, Neville W. & Lindsey, Terence R. (2000) What Bird is That? A completetly revised and update edition of the classic Australian ornithological work., sid:4, ISBN 1-86515-130-0.
  • Larsson, Lars (2001) Birds of the World, cd-rom

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]