Novaja Sibir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Novaja Sibir i Russland.

Novaja Sibir eller Ny-Sibir (russisk: Новая Сибирь) er ei av Nysibirøyene mellom Laptevhavet og Østsibirhavet i Russland. Med et areal på 6200 km² er den akkurat ikke med på listen over de 100 største øyene i verden. Novaja Sibir er en lav øy og det høyeste punktet er bare 76 meter over havet. Den er dekket av tundravegetasjon og hører administrativt til republikken Sakha.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Novaja Sibir består av klastiske sedimenter fra sen krittid til kvartærtiden. Sedimentene fra sen krittid er omfattende foldede lag av grå eller grågrønn tuffaktig sand, tuffaktig silt, småstein og lag av brunkull. Sand og silt inneholder ofte vulkansk glass, fossile planter, rhyolittisk småstein eller en kombinasjon av alle. Sand, silt, leire og brunkulll fra eosen ligger over en erosjonsdiskordans i sedimentene fra sen krittid. Nordvest på Novaja Sibir går disse sedimentene gradvis over i leire som inneholder fossiler av skalldyr. Oppå sedimentene fra eosen og andre erosjonsdiskordanser ligger sand fra oligocen og tidlig miocen. De inneholder tynne lag av silt, gjørme, leire og småstein. Sanden inneholder òg fossile planter og kiselalger fra laguner, sumper og innsjøer. Over dette sandlaget ligger sedimenter fra pliocen med lag av sand, silt, gjørme, torv og småstein.[1][2]

Bortsett fra Derevjannyjeåsene, dekker sedimenter fra kvartærtiden nesten hele overflaten av Novaja Sibir. Disse avleiringene består av lag av marine sedimenter oppå jordsedimenter. De lavere marine sedimentene består av tre lag oppå hverandre av marin til beisk leire med fossiler av bløtdyr med torv på toppen av dette igjen. Jordsedimentene som ligger over dette igjen består av isrik silt der mange iskiler har dannet seg. Denne isen har opparbeidet seg gjennom titusenvis av år gjennom sen kvartærtid og det siste glasiale maksimum og fram til om lag 10 000 år siden. I løpet av denne perioden gravla isen og bevarte mange støttenner og bein fra mammuter og andre dyr fra megafaunaen.[3][4][2]

På Novaja Sibir finnes det mye oppreiste trestammer, greiner, løvavtrykk og andre planterester i sedimentene som ligger blottet ved havklippene og i Derevjannjeåsene langs sørkysten.[5][6][7] På grunn av de mange trerestene kalte de første oppdagerne og paleobotanistene Derevjannjeåsene for enten «Skogfjellene» eller «Trefjellene».[5][8][9] En mente at lagene av sand, silt, gjørme og leire som inneholder disse fossile trestammene oppstod i enten miocen eller eosenepoken.[8][7], men i dag vet en at de kommer fra sen krittid.[10]

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Tundraen dekker hele Novaja Sibir og består stort sett av svært lavtvoksende gress, siv, moser, lav og levermoser. Jordsmonnet er typisk fuktig, finkornet og ofte bakket.[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Jakov Sannikov oppdaget Novaja Sibir i 1806 under en jaktekspedisjon finansiert av kjøpmennene Semen og Lev Sirovatskij.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fujita, K. og D.B. Cook, 1990, The Arctic continental margin of eastern Siberia, in A. Grantz, L. Johnson og J. F. Sweeney, eds., s. 289-304, The Arctic Ocean Region. Geology of North America, vol L, Geological Society of America, Boulder, Colorado.
  2. ^ a b Kosko, M.K. og G.V. Trufanov, 2002, Middle Cretaceous to Eopleistocene Sequences on the New Siberian Islands: an approach to interpret offshore seismic. Marine and Petroleum Geology. vol. 19, no. 7, s. 901–919.
  3. ^ Basiljan, A. og P.A. Nikolskij, 2002, Quaternary Deposits of New Siberia Island (Russian Arctic). 32nd Annual Arctic Workshop Abstracts, 14-16. mars, 2002, Institute of Arctic og Alpine Research, University of Colorado at Boulder.
  4. ^ Dorofeev, V.K., M.G. Blagovesjtsjnskij, A.N. Smirnov og V.I. Usjakov, 1999, New Siberian Islands. Geological structure and metallgeny. VNIIOkeangeologia, St. Petersburg, Russland. s. 130. (russisk)
  5. ^ a b Armstrong, A., 1857, A Personal Narrative of the Discovery of the North-west Passage : With numerous incidents of travel og adventure during nearly five years' continuous service in the Arctic regions while inhavetrch of the expedition under Sir John Franklin. Hurst og Blackett Forlag s, London, England. s. 616
  6. ^ Taylor, R. C., 1848, Statistics of Coal: The Geographical og Geological Distribution of Mineral Combustibles or Fossil Fuel or Mineral Combustibles or Fossil Fuel. J. W. Moore, Philadelphia, Pennsylvania. s. 754
  7. ^ a b von Toll E., 1890, Tertiire Pflanzen der Insel Neu-Sibirien. In J. Schmalliausen, ed., Wissenflschaftliche Resultate der von der kaiserlichen Akademie zur. Erforschung des Jana-Landes u.s,w, ausgesandten Expedition, II, Mérn. Acad. Imp. Sci. Saint-Pétersb., 1890, 7e sér. XXXVII, no. 5.
  8. ^ a b Kropotkin, P., 1900, Hurst and Blackett Review: Baron Toll on New Siberia and the Circumpolar Tertiary Flora. The Geographical Journal. vol. 16, no. 1, s. 95-98.
  9. ^ von Toll, E. og P. Kropotkin, 1989, Proposal for an Expedition to Sannikoff Land. The Geographical Journal. vol. 12, no. 2, s. 162-172.
  10. ^ Klubov, B.A., A.A. Korsjunov og I.G. Badera, 1976, New data on coal measures of Novaya Sibir' Island, New Siberian. Transactions Doklady of the U.S.S.R. Academy of Sciences: Earth Science Sections. vol. 231, no. 1-6, s. 58-60.
  11. ^ CAVM Team, 2003, Circumpolar Arctic Vegetation Map. Skala 1:7,500,000. Conservation of Arctic Flora og Fauna (CAFF) Map No. 1. U.S. Fish og Wildlife Service, Anchorage, Alaska.
  12. ^ Mills, W. J., 2003, Exploring polar frontiers: a historical encyclopedia. ABC CLIO Forlag s, Oxford, United Kingdom.

Koordinater: 75°05′14″N 148°27′30″Ø