Hopp til innhold

North Sea Link

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kartskisse over kabelforbindelsen

North Sea Link er en av foreløpig sytten utenlandsforbindelser for kraft (per 2021). North Sea Link er, sammen med NordLink som går til Tyskland, den største av disse. I konsesjonssøknaden fra 2013 skrev Statnett at kablene ville bidra til norsk verdiskapning, og anslo at norske strømpriser ville øke mellom 2,5 og 4 øre per kwt.[1]

Anlegget er en undersjøisk høyspent likestrømsoverføring (HVDC) mellom Norge og Storbritannia. Det er et felles prosjekt av nettoperatørene Statnett og National Grid plc. Forbindelsen har en overføringskapasitet på 1 400 MW og vil med sine 722 km være verdens lengste undersjøiske kabel. ABB er ansvarlig for byggingen av likeretterstasjonene, og vil i NSL levere et system basert på VSC teknologi. Spenningsnivået er 515 kV. Det vil bli bygget likeretterststasjoner i Kvilldal på norsk side, og i Blyth på britisk side. Kablene i prosjektet er levert av Prysmian og Nexans.

Prosjektet kostet 18 milliarder kroner[2] og ble satt i drift i oktober 2021.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Prosjektet ble først foreslått i 2003 da Statnett og National Grid utarbeidet en 1 200 MW forbindelse mellom Suldal i Norge og Easington, County Durham i Storbritannia. Dette prosjektet ble avbrutt.[3][4]

6. oktober 2009 gjorde Statnett og National Grid kjent at de gjennomførte en mulighetsstudie av kabelforbindelsen. Ifølge forstudien ville prosjektet være økonomisk og teknologisk gjennomførbart. Det skulle være en kommersiell kabel i felles eie av Statnett og National Grid NSN Link Limited, en avdeling under National Grid.[5] Mars 2015 offentliggjorde Statnett og National Grid en beslutning å «starte anleggsfasen»,[6][7][8] en måned etter å ha kunngjort «Nemo link», en liknende forbindelse mellom Storbritannia og Belgia.[9]

I en studie som Markedskraft utførte i 2014 viser at nettoeksporten fra Norge kan bli 10 TWh i 2020. Dette er nesten like mye som kabelens maksimale kapasitet. Årsaken er at Storbritannia vil komme til å legge ned mange kullkraftverk i årene som kommer. Som en følge av dette forventes det at Norge ikke vil å ha noe kraftoverskudd i 2020, dette til tross for utbygging av mange småkraftverk og andre fornybare kilder. Prisen for elektrisk kraft i Norge er som en følge av disse kabelforbindelsene beregnet til å øke med cirka 4 øre/kWh. Samme konklusjoner har Statnett kommet frem til: I sine konsesjonssøknader for kablene til Storbritannia og Tyskland har Statnett beregnet prisøkningen til å bli cirka 4 øre/kWh i 2020, og nesten 3 øre/kWh i 2030 sammenlignet med om kablene ikke var bygget.[10]

Kabelskipet «Nexans Skagerrak» ble brukt for deler av traseen i norsk farvann

Kabelen går fra Kvilldal, Suldal i Norge til Blyth nær Newcastle i Storbritannia.[11] Utarbeidelsen av traséen ble utført av MMT i 2012.[12][13] Sjøkabelterminalen ble plassert i Hylen innerst i Hylsfjorden, kraftledningen fra Kvilldal føres gjennom en egen tunnel mellom Suldalsvatnet og Hylsfjorden.[14]

Teknisk beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Kabelen er 722 kilometer lang.[11], og har en planlagt overføringskapasitet på 1 400 MW.[6] Den var antatt å koste € 1,5-2 milliarder og tas i drift i 2021.[6][15] Sjøkabelen er levert av Prysmian. Den ble produsert  av Arco Felice i Napoli, Italia, og den ble lagt av spesialskipet «Giulio Verne».[11] Kabel for avsnittene gjennom fjord, tunnel og innsjø, og sjøkabelterminalen i Norge ble produsert av en fabrikk i Halden og levert av Nexans. Den ble lagt ved hjelp av Capjet trenching system og spesialskipet CS «Nexans Skagerrak».[11] Omformerstasjonene ble bygget og installert av ABB Group.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pressemelding: Statnett søker om konsesjon for to nye mellomlandsforbindelser
  2. ^ «Utlendinger får halve gevinsten av omstridt strømeksport». NRK nyheter. 23.01.2022. «Englandskabelen alene kostet 18 milliarder å bygge og tysklandskabelen tilsvarende» 
  3. ^ Bradbury, John (6. oktober 2009). «UK Norway "supergrid" agreement». Offshore247.com. Offshore Media Group AS. Besøkt 14. november 2010. 
  4. ^ «National Grid plans UK-Norway interconnector». Power Engineering International. PennWell Corporation. 7. oktober 2009. Besøkt 14. november 2010. [død lenke]
  5. ^ «Will explore HVDC connection between Norway and Great Britain» (pressemelding). Statnett. 6. oktober 2009. Arkivert fra originalen 4. september 2010. Besøkt 14. november 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. september 2010. Besøkt 10. september 2015. 
  6. ^ a b c National Grid. «The world's longest interconnector gets underway». Arkivert fra originalen 28. mars 2015. Besøkt 26. mars 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mars 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  7. ^ «Norge og Storbritannia nær avgjørelse om verdens lengste sjøkabel» [Norway and Great Britain are close to the decision on the world's longest submarine cable]. Teknisk Ukeblad (på norsk). 5. januar 2015. Besøkt 14. juli 2015. 
  8. ^ «UK, Norway roll with 1.4GW link». reNEWS. 23. mars 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. juli 2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juli 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  9. ^ «National Grid rolls with Nemo link». reNEWS. 27. februar 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. juli 2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. juli 2015. Besøkt 10. september 2015. 
  10. ^ Lie, Øyvind. «Kraftkabler til utlandet – Norges kraftoverskudd forsvinner til England». Teknisk Ukeblad Media. Besøkt 11. mai 2016. 
  11. ^ a b c d e Lee, Andrew (14. juli 2015). «ABB, Prysmian and Nexans share UK-Norway link bounty». ReCharge. (Abonnement påkrevet). Besøkt 14. juli 2015. 
  12. ^ «MMT to Survey UK-Norway HVDC Cable Route». Offshore WIND. 30. mars 2012. Besøkt 20. november 2014. 
  13. ^ Pagnamenta, Robin (7. oktober 2009). «North Sea cable could bring Norway's energy to UK». The Sunday Times. Times Newspapers Ltd. Besøkt 14. november 2010. 
  14. ^ «Tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse» (PDF). Statnett. juni 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 11. september 2015. 
  15. ^ «Cable to the UK». Statnett. 17. oktober 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. oktober 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 10. september 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]