Hopp til innhold

North Face

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
North Face
orig. Nordwand
Generell informasjon
GenreDrama,[1][2][3] eventyr,[2][1][4] biografi
Utgivelsesår2008
NasjonalitetTyskland, Østerrike, Sveits
Varighet121 min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegiPhilipp Stölzl[1][3][5] Rediger dette på Wikidata
ManusPhilipp Stölzl, Christoph Silber, Rupert Henning, Johannes Naber Rediger dette på Wikidata
TemaNazi-Tyskland, Eiger north face, Alpene, 1936 Eiger North Face climbing disaster, Sommer-OL 1936
Produsent(er)Benjamin Herrmann, Rudolf Santschi
MusikkChristian Kolonovits Rediger dette på Wikidata
FotoKolja Brandt Rediger dette på Wikidata
KlippSven Budelmann Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeBenno Fürmann,[6][3][7] Ulrich Tukur,[6][7] Erwin Steinhauer,[6][7] Georg Friedrich,[6][7] Simon Schwarz,[6][7] Hanspeter Müller-Drossaart,[8][7] Erni Mangold,[8][7] Martin Brambach,[8] Branko Samarovski,[8][7] Klaus Ofczarek,[8] Arnd Schimkat,[8] Traute Hoess,[8] Peter Faerber,[8] Hannes Thanheiser,[8] Petra Morzé,[7] Johanna Wokalek,[7] Florian Lukas[7] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapTriluna Film[9] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
Eksterne lenker

North Face (orig: Nordwand) er en tysk-sveitsisk-østerriksk eventyr-drama fra 2008 regissert av Philipp Stölz.

Filmen ble distribuert i Norge under den engelske tittelen. NRK sendte den i 2012.

North Face er en dramatisering av et mislykket forsøk på å førsteklatre Eigers beryktede nordvegg som Andreas Hinterstoißer og Toni Kurz, begge fra Berchtesgaden, foretok sammen med to østerrikske klatrere sommeren 1936. Filmen er en spenningsfylt gjengivelse av den farefulle klatreturen og oppmerksomheten forsøket vakte hos journalister og gjester ved et høyfjellshotell like ved. Bakteppet er den prestisjen nazistene tilla førstebestigningen av Eigers nordvegg: Hitler lovet en gullmedalje til de første som løste «Alpenes siste problem» og håpet var at dette ville bli typeriktige «tyske helter» som kunne brukes i propagandaen.[10]

Hovedrollene spilles av Benno Fürmann (Toni Kurz), Florian Lukas (Andreas Hinterstoißer) og Johanna Wokalek (fotojournalisten Luise Fellner).

Filmskaperne holder seg nokså nær de faktiske hendelsene, men har tatt seg noen friheter av typen som en kjenner fra filmen Kon Tiki (2012): for å få en dramatisk motpart til Kurz og Hinterstoißer blir de konkurrerende østerrikerne nokså unødvendig framstilt som svært arrogante og usympatiske nazitilhengere.[11] Luise Fellner, og dermed forholdet til Toni Kurz, er oppdiktet. Detaljene i ulykkesforløpet er til dels endret, blant annet avviker ruta de følger noe fra den virkelige og til forskjell fra de virkelige klatrerne mister filmens tyske klatrere stegjernene. I filmen står Kurz lent mot en fjellvegg mens han venter på redningsmannskapet – i virkeligheten hang han i tauet natten gjennom.

Nordwand ble godt mottatt av kritikerne; critic.de skrev at det er en «røff og naturalistisk film som står seg godt sammenlignet med lignende, men effektoverlessede hollywoodfilmer, som eksempelvis Vertical Limit (2000).»[11][12][13]

Enkelte kritikere har pekt på manglende avstand til en nazi-ideologi som hyller et fornuftsstridig forsøk på å betvinge en uovervinnelig motstander uten tanke på omkostningene, og på en ukritisk framstilling av tysk mannsmot, heltedåd og offervilje. Det er også pekt på at filmen knytter an til en fascistisk filmestetikk i tradisjonen etter Arnold Fanck, Leni Riefenstahl og Luis Trenker. Regissøren av filmen, Philipp Stölzl, er klar over denne kritikken og har uttalt at den tilhører en «uren genre»,[14] og ser en visuell rød tråd fra Fancks klatrefilmer til Riefenstahls Triumph des Willens, en propagandafilm om NSDAPs Reichsparteitag.[15][16]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • Deutscher Filmpreis 2009: vant kategoriene Beste Kamera/Bildgestaltung og Beste Tongestaltung og var nominert i kategorien Bestes Szenenbild.[17]
  • Preis der deutschen Filmkritik 2008: utmerkelse i kategorien Bestes Drehbuch og Beste Kamera.[18]

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 http://www.imdb.com/title/tt0844457/; besøksdato: 18. mai 2016.
  2. 1 2 http://www.nytimes.com/2010/01/29/movies/29north.html?partner=Rotten%2520Tomatoes&ei=5083; besøksdato: 18. mai 2016.
  3. 1 2 3 http://www.filmaffinity.com/es/film995000.html; besøksdato: 18. mai 2016.
  4. ↑ http://www.filmaffinity.com/en/film995000.html; besøksdato: 18. mai 2016.
  5. ↑ filmportal.de, Wikidata Q15706812, https://www.filmportal.de/
  6. 1 2 3 4 5 http://www.imdb.com/title/tt0844457/fullcredits; besøksdato: 18. mai 2016.
  7. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 (på de) Nordwand, Composer: Christian Kolonovits. Screenwriter: Philipp Stölzl, Christoph Silber, Rupert Henning, Johannes Naber. Director: Philipp Stölzl, 9. august 2008, Wikidata Q621735, http://www.nordwand-film.de/
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://www.csfd.cz/
  9. ↑ http://www.trilunafilm.ch/filme/spielfilme/nordwand/nordwand.html; besøksdato: 16. desember 2018.
  10. ↑ Rainer Amstädter: «Spinne – Hitler kletterte mit.» I Daniel Anker (red.): Eiger – Die vertikale Arena. 4. omarbeidede opplag. AS Verlag, Zürich 2008, s. 220 ff.
  11. 1 2 Nordwand – Jeder stirbt für sich alleine, critic.de
  12. ↑ «Rau und naturalistisch präsentiert sich Stölzls Film, wodurch er sich wohltuend von vergleichbaren, effektüberladenen Hollywood-Vertretern wie Vertical Limit (2000) abhebt.»
  13. ↑ «North Face (Nordwand)». Besøkt 23. juni 2016.
  14. ↑ «ein kontaminiertes Genre»
  15. ↑ Stölzl: «Für mich führt ein visueller roter Faden von Fancks Bergfilmen zu Riefenstahls Triumph des Willens».
  16. ↑ Der Berg stöhnt. Stalingrad unterm Gipfel – wenig überzeugendes Bombast-Kino, www.artechock.de
  17. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2011. Besøkt 6. mars 2014.
  18. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 6. mars 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]