Norske jernbaneselskap

NSB type 7a, byggeår 1875-92, 1896-98.

Norske jernbaneselskaper er for en stor del eid av staten ved Samferdselsdepartementet.^{[trenger referanse]}

Historisk

Inntil 1883 ble de enkelte statsbygde jernbanene drevet som administrativt egne jernbaneselskap under full statlig kontroll. En rekke baneselskaper samarbeidet imidlertid tett, slik som Hovedbanen og Kongsvingerbanen som hadde felles driftsbestyrer siden 1863. De tre smalsporbanene som strålte ut fra Drammen, Randsfjordbanen, Drammensbanen og Vestfoldbanen eller Grevskapsbanen som man kalte den, hadde felles direksjon fra 1873 under navnet Vestbanerne. Rørosbanen ble imidlertid først delt i en direksjon i Hamar og en i Trondheim, med dele først i Røros (til 1878), så i Tynset (til 1880). Fra 1880 ble hele strekningen Eidsvoll-Hamar-Røros-Støren-Trondheim slått sammen til Nordbanerne og administrert fra Trondheim. I 1883 ble det opprettet en sentraladministrasjon, Hovedstyret for De norske Statsbaner, og en administrativ ordning som delte landets statsbanestrekninger inn i fem distrikter, senere utvidet med ytterlig fire.

Selv om det fantes noen privatbaner (i tillegg til den halvprivate Hovedbanen) fra slutten av 1890-tallet, var dette små baner, og i realiteten hadde NSB monopolstatus i Norge helt til slutten av forrige århundre.

Norske privatjernbaner

1. Sulitjelmabanen, 1892–1972
2. Nesttun-Osbanen, 1894–1935
3. Lillesand-Flaksvandbanen, 1896–1953
4. Urskog-Hølandsbanen, 1896–1960, overtatt av NSB i 1945
5. Tønsberg-Eidsfossbanen, 1901–1938
6. Holmestrand-Vittingfossbanen, 1902–1938
7. Valdresbanen, 1902–1937, deretter overtatt av NSB
8. Lierbanen, 1904–1937
9. Grimstad-Frolandbanen, 1907–1912, deretter overtatt av NSB og nedlagt 1961
10. Thamshavnbanen, 1908–1974
11. Rjukanbanen, 1908–1991
12. Kirkenes-Bjørnevatnbanen, 1910–1996 (formelt), men gjenopptatt kjørsel fra 2009. Kun malmtog.
13. Bruksbanen Askim-Solbergfoss, 1918–1965

Statskontrollerte selskap

NSBs lokomotiv type El 18

1. desember 1996 gjennomgikk NSB store omdanninger da selskapet ble delt opp i NSB BA og Jernbaneverket. Jernbaneverket fikk ansvaret for infrastrukturen og NSB BA fortsatte som trafikkoperatør. NSB ble 1. juli 2002 omgjort fra særlovselskap til aksjeselskap. To datterselskap i konsernet som driver jernbanedrift er Vy Gjøvikbanen og CargoNet. 1. januar 2002 ble aksjeselskapet Mantena etablert. Selskapet var fram til 2017 heleid av NSB og driver vedlikeholds- og verkstedtjenester.

Godstrafikken til NSB ble i 1996 divisjonert under navnet NSB Gods, som 1. januar 2002 ble skilt ut i aksjeselskapet CargoNet.

Eieren av Flytoget het først NSB Gardermobanen AS, men endret 1. januar 2001 navn til Flytoget AS. Siden 2004 er det underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Lokomotivtypene El 13 og Di 3 som OBAS-lok.

Private selskap

Ofotbanen AS (OBAS) var et aksjeselkap uavhengig av NSB-konsernet. I mars 2001 ble det også det første private selskap i Norge som startet å drifte en jernbane på kommersiell basis. Ofotbanen AS ble eid av et konsortium av shippinginvestorer og deres selskap Rail Management AS og Autolink Group AS. Virksomheten er senere innstilt.

Et annet privat initiativ er Norsk Bane AS. Dette er et aksjeselskap som har til hensikt å bygge ut linjenett for høyhastighetstog i Norge. Selskapet, med den tyske jernbaneingeniøren Jørg Westermann i spissen, har siden siden 1991 gjort et pioneerarbeidet for bygging av et norsk høyhastighetsnett. Selskapet opererer både som kommersielt investeringsselskap, interesseorganisajon og konsulentselskap. Selskapet har prosjektert et omfattende linjenett som bl.a. inkluderer Haukelibanen og Dovrenettet. Det kan imidlertid diskuteres om Norsk Bane kan karakteriseres som et jernbaneselskap, all den stund Norsk Bane aldri har blitt mer enn et kontor, som verken har drevet eller bygget noen jernbane.

Se også

• Jernbaneselskaper som trafikkerer norske spor