Norsk romani

Romani
Romani rakripa
Brukt i		Sverige, Norge
Antall brukere		31 000
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Germansk Nordisk Østnordisk Romani rakripa
Skriftsystem		det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-3		rmg

Romani (uttales som rommani), også kalt romani rakripa og norsk romani, er et av Norges nasjonale minoritetsspråk. Sammen med svensk romani utgjør det skandoromani, et språk med hovedsakelig skandinavisk grammatikk og indisk-basert ordforråd som tradisjonelt blir brukt av romanifolket (sigøynere, tatere, romanoer, romanisæl) i det vestlige Sverige, på Østlandet og i Trøndelag.

Romani er i Norden kjent som romanifolkets (taternes) språk. Romani og romanes har mye til felles, men på grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, Romani kan derfor kalles et nordisk indoarisk språk, siden det i stor grad bruker den skandinaviske grammatikken med hensyn til lyd- og bøyningsmønster.

Hvor mange som snakker/behersker norsk romani i Norge er uklart, men det antydes å være mellom noen få hundre og noen få tusen mennesker.

Den 10. november 1993 ratifiserte Norge som første land Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk. Pakten trådte i kraft som konvensjon fra 1. mars 1998, som følge av at fem europeiske land da hadde ratifisert avtalen. Romani er derfor å forstå som et fullt ut anerkjent minoritetsspråk i Norge. Etter vedtak i den svenske Riksdagen den 2. desember 1999 fikk romani i alle sine varianter (sammen med samisk, finsk, tornedalsfinsk og jiddisch) offisiell status som nasjonalt minoritetsspråk også i Sverige.

Språkloven som kom i 2020 fastslo at det offentlige Norge har ansvar for nynorsk og bokmål, norsk tegnspråk, samiske og de nasjonale minoritetsspråkene– kvensk, romanes og romani.

I 1944 ga Ragnvald Iversen ut boken Secret Languages In Norway – Part I – The Romany Language In Norway.

Ordtilfang

Norsk	Romani	Opphavsspråk
en	jikk	ek (hindi)
to	dy	do (hindi)
tre	trinn	tīn (hindi)
fire	sjtar	cār (hindi)
fem	pansj	pāṃc (hindi)
seks	sinkus	chhah (hindi)
sju	efta	häft (farsi) el. epta (gresk)
åtte	åkta	okhto (gresk)
ni	enja	ennea (gresk)
ti	desj, dypansj	das (hindi) do (hindi)+ pāṃc (hindi)
jord	pu	bhūmi 'jord' (gammelindisk)
stor	baro	vaḍrā 'stor' (gammelindisk)
fole	kuro	ghoṛā 'hest' (gammelindisk)
vann	pani	pānīya (gammelindisk)
mye	butt	bahut (hindi)
Gud	Devel	dev (hindi)
Gud	Adonai	Adonáj (hebraisk)
flott, stolt	buno	buono (italiensk)
bok	libri	libre (fransk)
hvit	blank	blanc (fransk)
alene	alonum	alone (engelsk)
gate	stråtan	straat (nederlandsk)
vegg	vanta	Wand (tysk)
elv	flussa	Fluß (tysk)
vente	bidra	bide (skandinavisk)

Ordtilfanget i romani bærer sterkt preg av romanifolkets historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de indoariske språkene omkring Panjab i Pakistan og det nordvestlige India. Mange ord ligner på tilsvarende ord i hindi — slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finnes også enkelte hebraiske og finske ord i romani.

Mange ord som er innlånte fra skandinavisk er omformet med suffiks som -(d)ra, -us, -is og lignende.

Grammatikk

Grammatikken står i sterk motsetning til ordtilfanget i romani rakripa; både syntaksen (setningsoppbygningen) og morfologien (systemet av bøyningsendinger) er i det store og hele av sentralskandinavisk type.

Morfologi

Substantiv

Ubestemt form entall	Bestemt form entall	Ubestemt form flertall	Bestemt form flertall
divus (‘dag’)	divusen	divusar	divusane
bakro (‘sau’; ‘bekre, ‘vær’)	bakroen	bakroar	bakroane

Substantivene i romani tar vanligvis -(a/e)r i ubestemt form flertall, og de har etterhengt bestemt artikkel som i de fleste nordgermanske språk og målfører. Endingsvokalen i ubestemt form blir bevart i bøyde former. Typiske endingsvokaler er hankjønnsendingen -o og hunkjønnsendingen -i.

Avledningsendinger inkluderer -ipa (rakra = ‘tale’, rakripa = ‘språk’, ‘tale’; nak = nese, nakkipa = ‘snus’) og -ar (tradra = ‘reise’, tradrar = ‘bil’).

Verb

Inf.	Pres.	Pret.	Perf.
dikka (‘se’)	dikkar	dikka	kammar dikka
jia (‘synge’)	jiar	jie	kammar gia
ja (‘gå’)	jar	jadda	kammar jadd

Verbene har oftest a-infinitiv på romani. De fleste verb bøyes som nynorsk kasta. Enstavingsverb blir oftest bøyd omtrent som nynorsk ha. Perfektum blir oftest dannet med hjelpeverbet kamma (ha). Mange verb, inkludert ord fra germanske språk, har suffikset -(d)ra: bidra (vente), bodra (bo), dindra (tjene), dragra (dra, reise).

Syntaks

Den grunnleggende setningsoppbygningen i romani er stort sett av SVO-type (Subjekt-Verb-Objekt): Vårsnus rakrar romani (SVO) svarer ordrett til «Vi snakker romani». Ved tilføying av adverb først i setningen får vi, som i all skandinavisk, reverseringen SV > VS: Ninna rakrar vårsnus romani (AVSO) «Nå snakker vi romani.»

Tatervise

Språket i sangen Romano rakklo veksler mellom romani og norsk. I venstre kolonne står sangen i original form på en blanding av romani og norsk. I høyre kolonne er den oversatt, ord for ord, til norsk.

ROMANI	NORSK
Romano rakklo	Tatergutt
Ninna vil jag gia en tikkno munter sang, det handlar om de tavringar som pallan drommen jar. Og noen avar tradranes med våddri og med grei, Og noen brukklar piroane over dal og hei.	Nå vil jeg synge en liten munter sang. Den handler om de tatere som etter vegen går. Og noen kommer kjørende med vogn og med hest, og noen bruker beina over dal og hei.
Refreng: Hei råmmano rakklo kammar råmmano tjei, Hei råmmano rakklo bæsjar stadia på snei	Refreng: Hei tatergutt har taterjente. Hei tatergutt setter hatten på snei.
Og tjeia mi er sjukkar og låsjano og bli, Det asjar før ho honkar utav ekta rommani. Ho kammar fedi jakkar og kalot sjukkart bal, Og føljer meg så lett over li og fjell og dal.	Og jenta mi er vakker og snill og blid. Det er fordi hun er av ekte taterslekt. Hun har flotte øyer, og svart vakkert hår. Hun følger meg så lett over li og fjell og dal.
Refreng	Refreng
Så jar vi oppri væsjan og bæsjar morstan prei, Og senn så blir det rakkranes om våddri og om grei. Så avar dålle buron og prastrar oss kei, Da sikkar vi han tjukknia så nasjar han i vei.	Så går vi oppi skogen og setter kaffen på. Og så blir det pratende om vogn og om hest. Så kommer denne bygdekaren, vil jage oss vekk. Da viser vi han pisken, så springer han i vei.
Refreng x2	Refreng x2

Litteratur

• Hancock, Ian: «The Social and Linguistic Development of Scandoromani», i: E.H. Jahr (ed.): Language Contact: Theoretical and Empirical Studies. Berlin: Mouton de Gruyter, 1992.
• Hyltenstam, Kenneth (red.): Sveriges sju inhemska språk : ett minoritetsspråksperspektiv. Lund (Studentlitteratur), ca. 1999. (366 s. : ill.) ISBN 91-44-00777-9 (hf.) (no) Bibsys
• Iversen, Ragnvald: The Romany language in Norway. (Skrifter / utgitt av det Norske videnskapsakademi i Oslo. II. Historisk-filosofisk klasse ; 1944:3 1) 1944. (275 s.)
• Karlsen, Hermann: Romani-norsk ordbok. Fredrikstad (Stiftelsen Roma), 2000. (90 s.; ill.) (no) Bibsys
• Karlsen, Hermann: Vandriar : et enkelt innføringskurs i romani : ved undervisning, skriftlig og på CD. Fredriksstad (Stiftelsen Roma), 2001. Hefte (28 s.) + CD. (no) Bibsys
• Karlsen, Ludvig [...] et.al.: Romani-folkets ordbok : Tavringens rakripa = de reisendes språk. 1993. ISBN 82-992363-1-2. (no) Bibsys
• Mac Mathúna, Séamus & Ó Corráin, Ailbhe (red.): Minority languages in Scandinavia, Britain and Ireland. (Studia Celtica Upsaliensia ; 3) Uppsala (University of Uppsala); Stockholm (Almqvist & Wiksell International), 1998. (220 s. : ill.) ISBN 91-554-4111-4 (hf.) (no) Bibsys
• Sveriges officiella minoritetsspråk : finska, meänkieli, samiska, romani, jiddisch och teckenspråk : en kort presentation. (Skrifter utgivna av Svenska språknämnden ; 86) Stockholm (Norstedt), 2003. (76 s. : ill.) ISBN 91-7297-611-X (hf.) (no) Bibsys

Se også

• Romanés
• Rodi

Eksterne lenker

• Utdrag fra Tavringens rakripa : romanifolkets ordbok av Ludvig Karlsen
• Norske nyheter på romani rakripa (Pre Drommen te Romani-Manuset)
• «Ethnologue Report: Romani, Tavringer : a language of Sweden»