Norsk kulturskoleråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norsk kulturskoleråd er en organisasjon for kommuner som eier og driver kommunale kulturskoler. Kulturskolerådet har arbeidet med saker som blant annet lovfesting av skoleslaget og utviklingen av en nasjonal rammeplan for kulturskolen. Utdanningskomiteen på Stortinget har utnevnt Norsk kulturskoleråd til kompetansesenteret som skal bistå kommunene i å utvikle sine kulturskoler til lokale ressurssentre.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Norsk kulturskoleråd ble stiftet i Kristiansand i 1973, og er i dag en medlems-, interesse- og utviklingsorganisasjon for kommuner som eier og driver kulturskoler.

I starten var navnet Norsk Musikkskoleråd (NOMU). NOMU ble stiftet som et samarbeids- og kontaktorgan for norske musikkskoler. Det startet som et samarbeidsforum for musikkskolerektorer. De første årene var virksomheten kun basert på ulønnede tillitsverv. Rådet skiftet navn til Norsk musikk- og kulturskoleråd (NMoK) i 1997.

Kunstskolene har en kort historie i Norge. På begynnelsen av 1970-tallet var det færre enn 50 kommuner som hadde kulturskoletilbud er for barn og ungdom, og de første skolene ble etablert i 1989. Disse skolene har stort sett kommet i gang på grunn av to sentralt initierte prosjekter, «Kunstskoler for barn og unge» (1989–1992) og «Kunstskoleforsøket» (1994–1996)

Etterhvert som tiden gikk økte arbeidsmengden, og mot slutten av 80-tallet ønsket flere en større grad av profesjonalisering. Det ble derfor opprettet en stilling som daglig leder.

I juni 1997 fikk kulturskolens sin egen lovparagraf, da Stortinget vedtok følgende som Opplæringslovens paragraf 13-6 Musikk- og kulturskoletilbod: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» Etter lovfestingen av musikk – og kulturskoler gikk utviklingen i retning av sammenslåing av kunstskoler og musikkskoler.

I 1998 gikk NMoK sammen med Norsk kunstskoleråd og dannet dagens organisasjon, Norsk kulturskoleråd, som ble stiftet i Arendal i 1995 og var kunstskolenes interesseorgan og hadde gitt veiledning til kommunene på fagområdet.

Svært mange kommuner fant det naturlig å bli medlemmer i Norsk kulturskoleråd. I 2018 har kulturskolerådet 411 av landets 422 kommuner som eiere og medlemmer, og kulturskoletilbudet rommer blant annet dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater og visuell kunst. I 1998 var det registrert 38 skoler, hvorav ti var private.

Arbeidsområder[rediger | rediger kilde]

Norsk kulturskoleråd har tre fokusområder:

  • Styrke kulturskolenes rolle knyttet til inkludering, flyktninger og utenforskap.
  • Etablerere permanent utviklingsarbeid hos kulturskoleeiere og kulturskoler, basert på veiledningsmetodikk.
  • Øke kommunenes rammeplanforståelse, blant annet som grunnlag for utvikling av lokale læreplaner.

Kulturskolerådet har de senere årene hatt et spesielt fokus på implementering av den nyeste rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», en plan som kulturskolerådet selv initierte, utarbeidet og utga i 2016.

Implementering av rammeplanen var også et hovedtema da kulturskolerådet samme år etablerte et eget veilederkorps som i perioden 2016–2018 ga 50 kommuner veiledning i kulturskoleutvikling. I 2019 går kulturskolerådet i gang med en ny runde med slik veiledning. Nå gis tilbudet til nærmere 60 nye kommuner.

Internasjonal organisasjonsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Europeisk musikkskoleunion (EMU)[rediger | rediger kilde]

Norsk kulturskoleråd er medlem av EMU. EMU samler musikk- og kulturskoleorganisasjoner fra 26 land til årlige møter, og arrangerer annethvert år festivaler for barn og unge.

Nordisk musikk- og kulturskolekonferanse[rediger | rediger kilde]

I 2015 ble det for første gang arrangert en nordisk musikk- og kulturskolekonferanse, som ble fulgt opp med samme type konferanse i Helsingfors høsten 2016, Norge høsten 2017 og Sverige våren 2018.  Neste konferanse finner sted på Island i 2019.

Valgte ledere[rediger | rediger kilde]

  • 1973 – 1982: Jørg Johnsen
  • 1982 – 1984: Harry Rishaug
  • 1984 – 1986: Odd Eikemo
  • 1986 – 1988: Kåre Opdal
  • 1988 – 1994: Osvald Solheim
  • 1994 – 1998: Øyvind Schanke
  • 1998 – 2004: Lidvin Osland
  • 2004 – 2008: Per Eivind Johansen
  • 2008 – 2012: Aase Sætran (til juni 2012)
  • 2012 – 2012: Trygg Jakola (konstituert fra juni 2012 til oktober 2012)
  • 2012 –         : Nils R. Sandal

Direktører[rediger | rediger kilde]

  • 1973 – 1989: Jørg Johnsen
  • 1989 – 2004: Wilhelm Dahl
  • 2004 – 2007: Harry Rishaug
  • 2008 – 2010: Oddvin Vatlestad (konstituert)
  • 2011 – 2013: Inger Anne Westby (til august 2013)
  • 2013 – 2013: Merete Wilhelmsen (konstituert august 2013)
  • 2013 – : Morten Christiansen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]