Justismuseet

Justismuseet
Sted	Kongens gate 95, Trondheim
Type	Nasjonalt museum for justissektoren
Museumsdirektør	Brynja Bjørk Birgisdottir
Etablert	2001
	; Justismuseet; 63°25′47″N 10°22′42″Ø
Nettsted	http://www.norsk-rettsmuseum.no/en/
	Justismuseet på Commons

Justismuseet (tidligere Norsk rettsmuseum) er Norges nasjonale museum for justissektoren. Det ble opprettet i 2001 og ligger i bygningen til det tidligere Kriminalasylet på Kalvskinnet i Trondheim. Utstillingene viser gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag. I tillegg til faste utstillinger på huset, arrangeres vandreutstillinger som vises over hele landet. Museet har til oppgave å ivareta gjenstander og dokumentasjon av virksomheten i justissektoren. Viktige bevaringsområder innenfor denne sektoren er domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. For å ivareta oppgaven som museum for hele landet, skjer 1/3 av formidlingen på Kalvskinnet, 1/3 i form av landsdekkende vandreutstillinger og 1/3 på internett.

Direktør for Justismuseet er Åshild Karevold.^[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1970-årene ble det tatt initiativ til et museum for justissektoren. Justisdepartementet satte i gang et prosjektsamarbeid med Norsk Folkemuseum, som utarbeidet en katalog over hva som fantes av rettshistorisk gjenstandsmateriale i museer og justisetater. Prosjektet munnet ut i en særutstilling om rettshistorie ved Norsk Folkemuseum. Prosjekt Norsk rettsmuseum ble lagt på is på midten av 1980-tallet fordi sentrale initiativtakere døde.

På slutten av 1990-årene ble nytt initiativ tatt i Trondheim, av krefter i justisetatene og museumsforvaltningen i fylkeskommunen. Det ble laget en utredning som fikk tilslutning fra Norsk Museumsutvikling og Justisdepartementet, og Prosjekt Norsk rettsmuseum fikk statlig finansiering.

I 2001 ble stiftelsen Norsk rettsmuseum opprettet som post på statsbudsjettet og med museal dokumentasjon av justissektoren som oppdrag. Norsk rettsmuseum overtok det tidligere Kriminalasylet, samt utstillingene til det tidligere Trondheim politimuseum.

I 2016 byttet Norsk rettsmuseum navn til Justismuseet.^[2]

Direktør for Justismuseet fra stiftelsen i 2001 har vært Johan Sigfred Helberg. Han gikk av med pensjon i 2017. Brynja Björk Birgisdottir.^[3] var direktør fra januar 2018, til hun ble direktør for Sverresborg mars 2019.^[4] Åshild Karevold overtok direktørstillingen i mars 2019.

Om bygningen «Kriminalasylet»[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kriminalasylet i Trondheim

Bygget erstattet et tidligere slaveri på stedet, militærvakten ved byporten i Trondheim. Praksisen med å dømme til arbeid i slaveri kom i bruk i Norge fra 1739. Slaveriene var alltid plassert ved militærforlegninger, som var statsmaktens viktigste fysiske kontrollapparat.

Bygningen stod ferdig i 1833, og var tegnet av arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Den er et tidlig og enkelt eksempel på det panoptiske system, hvor man fra et ovalt observasjonsrom midt i bygningen hadde kontroll over slavene som var plassert i fire større rom. I 1879 ble slavene flyttet til tukthuset i Kongens gate 85. Bygningen ble deretter primært brukt som reserveareal for byens fengsel frem til 1895, da den ble tatt i bruk som landets første kriminalasyl for farlige, kriminelle sinnssyke. De store rommene ble ominnredet til mindre celler langs en korridor, første etasje i 1895 og annen etasje i 1900. Hver celle ble oppvarmet med en ovn, plassert inne i cellen men fyrt gjennom en luke i korridoren. Hele ovnen og røret et dekket av en halvkjegleformet kappe. Fra 1926 inngikk Kriminalasylet i institusjonen Reitgjerdet, og i 1961 ble pasientene overført dit.

Bygningen var en tid korttidsfengsel for promilledømte, deretter ble den stående til den nærmet seg en ruinlignende tilstand. I årene 1990-92 ble den totalrenovert og utleid til Trondheim politikammer dels som kontorer og laboratorium, dels som lokaler for Trondheim politimuseum.

I 2003 overtok Justismuseet hele bygningen.

Tegning av slaveriets fasade.
Arkitekt: Ole Peter Riis Høegh
Tegning av slaveriets grunnetasje.
Slaveriet på slutten av 1800-tallet.

Samlingen[rediger | rediger kilde]

Museet har overtatt de største samlingene i justissektoren, inkludert politimuseene i Oslo, Trondheim og Bergen. Museet har rundt 30 000 gjenstander,^[5] med hovedvekt av gjenstander fra politi og kriminalomsorg.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Museet inneholder flere små faste utstillinger som gir innblikk i flere sider av norsk rettshistorie, med hovedvekt på forbrytelse og straff, samt en større utstilling over okkupasjonstiden. Utstillingene er fordelt over to plan, og deler av gjenstandene er også å finne på nettutstillingen.

Faste utstillinger[rediger | rediger kilde]

Andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge[rediger | rediger kilde]

Museet har en betydelig samling gjenstander fotografier og utstyr fra andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge. Samlingen har som mål å vekke refleksjoner rundt hva som skjer med rettssikkerheten i et samfunn når en fremmed makt overtar og innfører egne lover og regler. I samlingen vil man finne materiale brukt innen tysk propagandavirksomhet, krypteringsmaskinen Enigma og en del annet utstyr og militæruniformer.

Rinnanbanden[rediger | rediger kilde]

Utstillingen er viet angiveren Henry Oliver Rinnan og Rinnanbanden. Her skildres Rinnans aktivitet i Midt-Norge under andre verdenskrig med særlig fokus på aktiviteten i Trøndelag og torturvirksomheten i hovedkvarteret Bandeklosteret. I samlingen finner man også en del gjenstander fra rettssaken hvor Rinnan og ni bandemedlemmer ble dømt til døden.

Politi- og militæruniformer[rediger | rediger kilde]

En egen avdeling er dedikert til norske politi- og militæruniformer fra 1800-tallet fram til i dag.

Skarpretterutstyr fra 1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Her stilles det ut økser, sverd og brennemerker brukt til henrettelser. Øksene og blokken som stilles ut tilhørte Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim i perioden 1744 – 1768. Man finner også gapestokker som ble brukt i forbindelse med mindre alvorlige forbrytelser.

Falskmyntneri[rediger | rediger kilde]

Det stilles ut beslaglagte falske sedler og former for støping av mynter i andre etasje. Blant samlingen er det Selbupenger fra 1950-årene, de er tegnet på frihånd dels etter hukommelse, dels etter fantasi.

Skiftende utstillinger[rediger | rediger kilde]

Utstilling 2015–2017: «Galskapens fengsel»[rediger | rediger kilde]

Utstillingen «Galskapens fengsel» åpnet våren 2015. Utstillingens hovedtema er de farlige sinnssyke som samfunnsproblem gjennom tidene. Hvordan har man sett på sinnssykdom og utilregnelighet og hva har man gjort for å løse dette problemet? Hva er dagens utfordringer i sikkerhetspsykiatrien? Utstillingen er et samarbeidsprosjekt med NTNU og Brøset kompetansesenter gjennom forskningsprosjektet The Mental Mashine, ledet av professor Øyvind Thomassen. Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord.^[6] «Galskapens fengsel» er siden blitt en vandreutstilling med undervisningsopplegg for ungdomsskoler og videregående skoler.

Utstilling 2017-2019: «Propaganda»[rediger | rediger kilde]

Utstillingen «Propaganda – plakatene til Nasjonal Samling 1933–1945» ble vist fra 2017 til mai 2019.^[7]^[8] Etter perioden tilbys denne som vandreutstilling.

Utstilling 2019-2020: "I seng med fienden?"[rediger | rediger kilde]

Tyskerjentene ble hardt straffet etter krigen – men hadde de brutt noen lov? Utstillingen ser på de ulike nyansene i historien om tyskerjentene, hvem var de, hva gjorde de under krigen, hva skjedde med dem etterpå? Hvordan så myndighetene på dem – og med hvilken rett ble de straffet? Utstillingen er produsert av Norsk Industriarbeidermuseum. Kurator er Gunhild Luraas.

Enigma, tysk krypteringsmaskin under andre verdenskrig.
«Bandeklosteret», fra utstillingen over andre verdenskrig i Norge.
Justismuseet viser en stor utstilling om lensmannens virke gjennom tidene.
Skarpretterrommet i andre etasje: øksene til Trondheims skarpretter Johan Caspar Öhlstein, sverd for halshugging, gapestokker, spansk kappe, svijern og annet.
Foto: Ola A. Vistnes, 2013
Utstilling i første etasje. Politihund i tjeneste. Hunder kan være nyttige i alle typer ettersøkningsarbeid.