Norrmjöle

Norrmjöle
Land		Sverige
Areal		168 hektar
Befolkning		237 (2023)
Bef.tetthet		1,41 innb./hektar
Norrmjöle 63°39′53″N 20°07′11″Ø

Norrmjöle golfbane, 22 km sør for Umeå (foto fra 2015).

Norrmjöle er et tettsted i Hörnefors sogn i Umeå kommune, beliggende 22 km sør for Umeå sentrum, ved Norrmjöleån.

Området har flere havbad, blant annet Bettnessand og Norrmjöle havsbad. Det finnes også golfbane, tennisbane, campingplass og restaurant. I sommermånedene kommer mange hytteeiere og turister til stedet.

Historie

I Norrmjöle finnes gravhauger fra midten av jernalderen, datert til ca. 100 f.Kr., som viser at det bodde mennesker i området allerede da. Gravhaugene ligger et stykke inn fra kysten, uten tilknytning til dagens bebyggelse, grunnet landhevningen.

Bebyggelsen

De første skriftlige opplysningene om Norrmjöle stammer fra 1543, da Gustav Vasas jordebok satte nye grenser og registrerte alle jordbrukere i Västerbotten. Ifølge disse opptegnelsene fantes det da fire bønder i Norrmjöle. I 1696 var det seks gårder i bygda.

På 1600- og 1700-tallet ble det drevet jordbruk og fiske, supplert med vedleveranser til Strömbäcks glassverk. Ved kysten (Skaten) ble det etablert et fiskevær med sjøboder og for tørking av garn og nett.

Byen fikk sin første bygdeordning i 1751, som innebar at landsbyeldste ble utnevnt etter landshøvdingens ordre og byens forslag, og at bygdereglene måtte godkjennes av retten i Umeå.

På et kart fra 1798 kan man se at Norrmjöle hadde to broer, som fortsatt ligger på samme sted.

På 1800-tallet vokste bygda raskt, og i 1883 hadde den 16 gårder og to soldater. Bykjernen lå da øst for elva og sør for Kustlandsvägen. Det ble etablert kraftverk, sagbruk og mølle, men disse næringene mistet betydning på 1900-tallet, da sandstrendene tiltrakk seg mange Umeå-boere som kjøpte gårder til fritidsbruk og bygde sommerhus.

Bygda hadde tidligere egen skole, som ble nedlagt i 1931. En helårs handelsbod fantes til slutten av 1950-tallet, deretter en sesongbutikk frem til slutten av 1990-tallet.

Fiske og jordbruk

Jordene i Norrmjöle har tradisjonelt vært magre og sandrike, noe som begrenset avkastningen fra jordbruket. For å bedre innbyggernes kår fikk de på 1600-tallet skattevatten med rett til å bruke ruser, noe som muliggjorde mer systematisk fiske. For det meste fisket de sild (svensk: strömming), men også laks, sik og abbor ble fisket. Om sommeren ble silden saltet for vinterlagring. For å beskytte redskaper og fiskebestander, ble det også drevet jakt på sel.

Etter jordreformen i 1883 ble fisket hovedsakelig en binæring til små jordbruk. Redskapene var ofte hjemmelagde og brukt til sik, strømming og laks. Line ble brukt til lake og ål, mens teiner ble brukt til niøye, harr og gjedde i Norrmjöleån.

Mellom verdenskrigene (1918–1939) ble fisket mest drevet for husbehov. Ved større fangster, særlig av strømming, ble fisken fraktet med egne båter til Umeå eller med hest og kjerre til innlandsbygdene. Under andre verdenskrig økte etterspørselen etter fisk, noe som førte til opprettelsen av Fiskeforsyningsforeningen og bygging av et anlegg for salting av fisk i Norrmjöle (1939–1942). Fram til nedleggelsen i 1958 ble det saltet 509 tonn strömming.

Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen i Norrmjöle 2015–2020
År			Folkemengde	Areal (ha)
2015			228	146
2020			228	165

Skatens fiskeläge

Det opprinnelige fiskeværet – Skatens fiskeläge – består nesten intakt. Bygningsmassen i været er tømrede naust fra midten av 1800-tallet og bordkledde boder fra 1920- og 1930-årene, samt salteriet. Flere av bodene ble restaurert tidlig på 2000-tallet med økonomisk støtte fra EU.

På 2020-tallet arrangeres det kunstutstillinger og andre kulturarrangementer i været.

Referanser

Autoritetsdata