Nornickel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nornickel
Nornickels gruve- og prosesseringsanlegg (Bystrinskij, Kamtsjatka kraj)
Org.formAllmennaksjeselskap
BransjeGruveindustri, Ikke-jernholdig metallurgi
Etablert1935
Eier(e)Interros (2015)[1]
Rusal (2015)
Olderfrey Holdings (2019)[2]
En+ Group (2019)[2]
Datterselskap
6 oppføringer
NordStar
Nordavia
Kolskaya GMK
Norilskij gorno-metallurgitsjeskij kombinat imeni A. P. Zavengina
Gipronickel Institute
Eniseĭskoe rechnoe parokhodstvo
HovedkontorMoskva (Russland, gate: Bolshaya Tatarskaya Street)
LandMoskva, Russland
Produkt(er)nikkel, kobber, platinum, palladium, kobolt, osv. (totalt flere enn 30 produkter)
StyrelederGareth Penny
Daglig lederVladimir Potanin
Antall ansatte72 105 (2020)[3]
Salgsinntekter $10,5 milliarder (2020)[4]
Omsetning $17,9 milliarder (2020)[5]
Resultat $3,63 milliarder (Netto overskudd, 2020)[6]
Markedsverdi3,7 billioner rubler (september 2021)
Nettstedwww.nornik.ru

Revisor - KPMG
Nettsted - www.nornickel.com

Norilsk Nickel ( Nornickel, engelsk: Nornickel, russisk: «Норникель», frem til 2016 — «Нори́льский ни́кель»[7] [8]) er et russisk gruve- og metallurgisk selskap. Selskapet er verdens ledende produsent av nikkel og palladium.[9] Nornickel eier også de største reservene av nikkelmalm[10], og produserer i tillegg platina, kobber, sølv, gull, kobolt og andre ikke-jernholdige metaller.

Nornickel inkluderer Polarfilialen, Kola gruve- og metallurgisk selskap, Giproniсkel, NordStar Airlines, Nordavia og rederiet Jenisej.

Selskapets hovedkontor ligger i Moskva City, i Mercury City Tower[11] [12]. Frem til oktober 2014 var det plassert på Bolsjaja Tatarskaja gate.

Frimerke, Russland, 2015
Frimerke, Russland, 2015

Historie[rediger | rediger kilde]

De første malmprøvene ble tatt av en ekspedisjon ledet av Nikolaj Urvantsev og Aleksandr Sotnikov i 1919. Ekspedisjonen fant sted i et område der byen Norilsk ble senere grunnlagt. Både Urvantsev og Sotnikov regnes som forekomstens oppdagere. I 1923 oppdaget Nikolaj Vysotskij at det også var platina i malmen. Arbeidet fortsatte frem til 1934 da man godkjente den første beregningen av malmreservene[13] etter en detaljert utforskning av forekomstene Norilsk-1 og Norilsk-2.

I 1935 vedtok Politbyrået i Sovjetunionen byggingen av Norilsk gruve- og metallurgisk kompleks. Byggingen av byen og komplekset ble gjennomført av Norillags (en av GULAGs fangeleirer) fanger, blant annet Nikolaj Urvantsev, en av forekomstens oppdagere.

I første halvdel av 1940-tallet ble produksjonen av nikkel, kobber, kobolt og platinaforbindelser etablert. I 1953 produserte Norilsk gruve- og metallurgisk kompleks 35% nikkel, 12% kobber, 30% kobolt og 90% platinaforbindelser fra den totale produksjonen av disse metallene i Sovjetunionen.

I 1960 ble det oppdaget verdens største forekomst av kobber-nikkel sulfidmalm — Talnakhskoje.[14] [15] I 1965 ble forekomsten Oktober oppdaget.

I 1981 ble Talnakh prosesseringsanlegg satt i drift.[16] I 1979 ble Nadezhdinsk metallurgiske fabrikk satt i drift.[17]

4. november 1989 vedtok Sovjetunionens ministerråd et vedtak om etableringen av et statlig konsern for produksjon av ikke-jernholdige metaller — Norilsk Nickel. Konsernet inkluderte Norilsk kompleks, kompleksene Petsjenganickel og Severonickel, Olenegorskij mekanisk anlegg, Krasnojarsk prosesseringsanlegg for ikke-jernholdige metaller og Gipronickel (Leningrad). Disse foretakene ble forent i et enkelt konsern basert på en felles teknologisk ordning for behandling av sulfid kobber-nikkel malm.

I 1993, etter forordningen av presidenten i Russland, ble konsernet Norilsk Nickel omdannet til Det russiske aksjeselskapet for produksjon av ikke-jernholdige og edle metaller Norilsk Nickel (Norilsk Nickel AS).[18] [19]

I 1994 ble aksjekapitalen til disse foretakene delt mellom eierne. I 1995 fikk Vladimir Potanins ONEXIM-Bank 38% av konsernets aksjekapital (51% av A-aksjene) for $170,1 millioner ved en auksjon. I 1997 ble denne pakken kjøpt av Potanins strukturer for $640 millioner[20].

I 2001 ble det gjennomført en restrukturering — aksjonærene i Norilsk Nickel AS utvekslet sine aksjer for aksjer i Norilsk nickel gruve- og metallurgisk selskap. Selskapets aksjer begynte å kjøpes og selges på de russiske børsene RTS og Micex.[21]

I 2002 kjøpte Norilsk nickel det russiske gullgruveselskapet Poljus og ble den største gullprodusenten i Russland med en markedsandel på over 15%.[22] All gullgruvedrift i Norilsk Nickel ble overført til selskapet Poljus. I 2006 ble Poljus delt opp i et eget aksjeselskap Poljus Gull.[23]

I 2006 fikk selskapet lisens for å jobbe på Maslovskoje forekomst. Reservene på forekomsten ble registrert av staten i september 2009.[24]

I 2007 klarte Norisk Nickel å kjøpe det kanadiske selskapet LionOre for $6,3 milliarder.[25]

I 2009 organiserte selskapet sin egen isbryterflåte.[26]

I 2014 ble Norilsk Nickel kvitt utenlandsk aktiva — gullgruveselskaper og et nikkkelprosjekt i Australia.[27]

I 2016 ble den eldste nikkelfabrikken (bygget i 1942) innenfor byen Norilsk stengt, blant annet av miljøvernmessige grunner. Kostnadene for en så rask nedleggelse utgjorde 11 milliarder rubler.[28] Samme år endret selskapet logoen og skiftet navn til Nornickel.[29]

Norilsk Nickel er hovedprodusent og største eksportør av nikkel i Russland. Bedriften står for ca. 97 % av landets nikkelproduksjon, noe som utgjør ca. en tiendedel av verdens produksjon.[30] Brand Finance verdsatte selskapets merke til $675 millioner.[31] Bystrinskij gruve- og prosesseringsanlegg (Transbajkal) som er bygget for $1,5 milliarder er satt i drift. Det produserer 10 millioner tonn malm i året.[32] Nornickel er med på topp 5-listen av miljøansvarlige russiske gruveselskaper ifølge World Wildlife Fund.[33]

I 2018 opprettet Nornickel et fellesforetak (JV) med Russisk platina. Foretakets produksjonsmengde av platinagruppemetaller er opptil 100 tonn per år, noe som kan sammenlignes med det som Nornickel produserer selv. Foretaket består av forekomstene Maslovskoje (fra Nornickel) og Tsjernogorskoje i tillegg til den sørlige delen av Norilsk-1 (fra Russisk platina)[34] [35]. Men allerede i 2020 ble fellesforetaket oppløst fordi Rusal[36] blokkerte prosjektet, og Russisk platina og Nornickel avtalte at de skulle utvikle forekomsten Tsjernogorskoje.[37] [38]

I 2018 kjøpte Vladimir Potanins selskap Interros 2,1% av Nornickels aksjer hos Roman Abramovitsj, og hans del utgjorde 32,9%.[39] Samme år ble Nornickel nesten ferdig med ombyggingen av sin flyplass i byen Norilsk. Dette kostet over 12,5 milliarder rubler, hvorav 7,6 milliarder ble tatt fra statsbudsjettet.[40] Fortum, BASF og Nornickel har signert en intensjonsavtale for å planlegge et batteriresirkuleringssamarbeid i Harjavalta i Finland for elbilmarkedet. Samarbeidet vil gjøre det mulig å møte den økende etterspørselen etter viktige metaller i elbiler på en bærekraftig måte.[41]

I 2019 solgte Roman Abramovitsj 1,7 % av Nornickels aksjer til mange forskjellige investorer for $551 millioner, mens Potanins strukturer, Rusal, samt nærstående parter ikke kunne delta i kjøpet.[42] Nornickel ble kåret til den beste arbeidsgiveren i Russland av magasinet Forbes (på den tiden hadde selskapet flere enn 75 000 ansatte)[43], og ble også kåret til den 36. beste arbeidsgiveren i verden[44]. Samme år havnet selskapet på første plass på Forbes' liste over russiske selskaper for utbetaling bonuser til toppledere.[44] Nornickel var et ansvarlig selskap i Vinteruniversiaden 2019.[45] [46]

29. mai 2020 skjedde en ulykke på Kraftvarmeverk-3 eid av en av Nornickels datterselskaper, kraftverket i Norilsk. I august 2021 meldte Det russiske kriseministeriet at drivstoffutslippet var fullstendig eliminert.[47]

Nornickel bevilget også i 2020 10,5 milliarder rubler til kampen mot koronapandemien og planla å bevilge 10 milliarder til.[48] [49] Samme år lanserte Nornickel et prosjekt innen digitalisering av metallsalgene og annonserte at selskapet ville bli den første emittenten av sin sveitsiske plattform for å skape sikkerhetstokens av industrielle aktiva til selskapet Atomyze.[50]

I begynnelsen av 2021 stanset Nornickel delvis arbeid på to viktige gruver — Oktjabrskij gruve og Tajmyrskij gruve — på grunn av flom.[51] [52]

Sommeren 2021 produserte Nornickel det første partiet av karbonnøytralt nikkel (UNN) i metallurgisk industri.[53]

Privatisering[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble aksjekapitalen til disse foretakene delt mellom eierne. I samsvar med privatiseringsplanen ble en del av selskapets aksjer gitt til de ansatte, en annen del ble lagt ut for salg på auksjoner. Flere enn 250 000 mennesker ble eiere av Norilsk Nickels aksjer.

Aksjemajoriteten (38%, eller 51% av A-aksjene), sikret i føderal eiendom, ble satt opp for den såkalte panteauksjonen i november 1995 (auksjoner der det ble privatisert store deler av tidligere statlige selskaper). Ifølge auksjonens resultater ble ONEXIM-Bank den nominelle eieren av den kontrollerende eierandelen i Nornickel AS.

5. august 1997 ble det holdt et kommersielt anbud med investeringsforhold der statens eierandel i Nornickel AS ble kjøpt av selskapet Swift som representerte ONEXIM-Banks interesser.[18] Swift betalte staten $270 millioner for 38% av aksjene og oppfylte også anbudets tilleggsvilkår om finansiering av investeringsprogrammet og gjeldsbetalingen.[54]

Det ble konkludert med at prisen som ble satt da Nornickel ble privatisert, samsvarer med verdien, og denne konklusjonen finnes i

  • erklæringen № 14300-2113/91 som er fremlagt av akademisk sekretær på Økonomiinstituttet ved Det russiske vitenskapsakademi D.S. Lvov;
  • erklæringen № 93-1 som er fremlagt av rektor på Finansakademiet under Den russiske føderasjonens regjering A. G. Grjaznova.

I 1997 ble det skapt flere andre selskaper, blant annet Kola gruve- og metallurgisk selskap AS og Norilsk gruve- og metallurgisk selskap AS. Dette ble gjort for å tiltrekke seg nye investorer og innføre moderne styringmodeller.

I årene 1997–2000 gjennomførte Den russiske føderasjonens regnskapskammer (Russlands statsorgan for finanskontroll) en revisjon av Norilsk Nickels privatisering. Rapporten om resultatene av revisjonen fra 9. juni 2000 bekreftet av privatiseringen var gjennomført i samsvar med den russiske loven. Den opplyste også at den opprinnelige prisen på Norilsk Nickels aksjeblokk, satt opp for auksjonen og det kommersielle anbudet, var i samsvar med Russlands forskrifter og kunne forklares av selskapets høye gjeld på den tiden, samt høye sosiale forpliktelser i bedriften[55]. Lignende konklusjoner ble nådd av Riksadvokatens kontor og Russlands regjering etter en rekke tilsvarende kontroller.

Det finnes imidlertid et annet synspunkt som er angitt i boken til den tidligere Regnskapskammers nestleder av J. J. Boldyrev Malurt i begeret. Det står der at Norilsk nickel da var en monopolist på nikkelmarkedet (mer enn 90% av produksjonen i Russland) og kobber (mer enn 60%), hadde en 95-100 års forsyning med malmer, et årlig overskudd på $1,5 milliarder og lønnsomhet på mer enn 70%. Derfor var den virkelige verdien av Norilsk Nickel betydelig høyere enn $180 millioner som det var solgt for. I tillegg gir J. Boldyrev en rekke fakta som peker på svindelen med transaksjoner på auksjonene (inkludert for Norilsk Nickel), som Russlands regjering drev med i 1995 for å privatisere de mest verdifulle statlige eiendelene ved å omgå loven om privatisering. Boken inneholder også et brev sendt av Regnskapskammeret til Riksadvokatens kontor med kravet til J. I. Skuratov om å møte i retten for å forsvare Russlands Interesser og si opp fiktive transaksjoner med auksjonene umiddelbart. Likevel gjorde riksadvokaten ikke dette.[56]

Vladimir Putin i gruven Oktjabrskij med den administrerende direktøren i Polarfilialen av Norilsk Nickel Johnson Khagazheev (venstre)
Vladimir Putin i gruven Oktjabrskij med den administrerende direktøren i Polarfilialen av Norilsk Nickel Johnson Khagazheev (venstre)

Senere publiserte Regnskapskammeret mange fakta som vitnet om en ulovlig privatisering av den statlige eiendommen. Men allerede i 2000 sendte Regnskapskammeret en ny rapport, som Ifølge J. J. Boldyrev, var "tydelig fabrikkert" og gjort for å "rehabilitere" de nye eierne av Norilsk Nickel, ledet av O. V. Potanin. Til tross for dette ble rapporten godkjent av styret, men J. J. Boldyrev forlot sin avvikende mening i forbindelse med det.[57]

En lignende historie med detaljer og intervjuer om hvordan den ulovlige privatiseringen skjedde er beskrevet i David Hoffmans bok Oligarker.[58]

Rusals inntreden i selskapets kapital og aksjonærkonflikten[rediger | rediger kilde]

I april 2008 solgte Mikhail Prokhorov, som sammen med Vladimir Potanin var den største medeieren av selskapet, sin andel av 25% pluss en av aksjene til verdens største aluminiumselskap Russisk aluminium (Rusal, UC Rusal), kontrollert av Oleg Deripaska. Prokhorov mottok 14% av Russisk aluminium i aksjer og ca $5 milliarder i kontanter (av de lovede $7 milliardene i kontanter betalte Deripaska bare en del på en gang, den andre delen ble omgjort til ekstra aksjer fra Rusal, en del til ble betalt etter IPO).[59] Den nye aksjonæren forsøkte å oppnå forening mellom de to selskapene.[57] Imidlertid førte ytterligere handlinger fra selskapets aksjonærer til en bedriftskonflikt.

Det oppstod noen vesentlige tvister rundt konsernsjefen og styrelederen i Nornickel, samt styrets sammensetning. Aksjonærene opprettet en slags våpenhvile i november 2008, kort tid før selskapet ble ledet av en Vladimir Putins kollega fra KGB, tidligere leder av Rostourism Vladimir Strzhalkovskij.[60]

Et viktig aspekt i aksjonærenes kamp var at Nornickel selv kjøpte en betydelig blokk av sine aksjer fra markedet — 17,3% — og disse tilbakekjøpte aksjer "stemte" på siden av selskapets ledelse.[61]

Under konflikten ga Interros et tilbud til Rusal om å kjøpe ut sin eierandel for $9 milliarder. Senere sendte Nornickel et tilbud om å kjøpe 25% av aksjene for $12 milliarder, og tilbød deretter å kjøpe tilbake 20% av Nornickels aksjer for $12,8 milliarder. Rusal avslo alle tilbudene. I august 2011 prøvde de igjen, denne gangen for $8,75 milliarder.[62] [63]

Våren 2011 fikk Potanin et annet tilbud om å kjøpe ut sin andel i selskapet. Ifølge avisen Vedomosti kom det fra forretningsmennene Viktor Vekselberg og Leonid Blavatnik. Avisen anslo at de tilbød $19,2 milliarder, men Potanin takket nei.[64]

I begynnelsen av desember 2012 annonserte partene forsoning, Roman Abramovitsj ble bedt om å bli voldgiftsmann. Deripaska, Potanin Og Abramovitsj undertegnet en ny aksjonæravtale der Vladimir Potanin selv skulle bli konsernsjef i Nornickel, istedenfor Strzhalkovskij, som ikke passet for Rusal, og 16,9 % av tilbakekjøpte aksjer i selskapets skulle tilbakebetales. Det ble forventet at de nåværende aksjonærene ville selge sin del av aksjene (2,84% fra Potanin for $867,3 millioner og 2,03 % fra Deripaska for $619,7 millioner). I tillegg måtte Interros, Rusal og Millhouse (selskapet til Abramovitsj) skape en trust for like deler av Nornickels aksjer (7,3 % av aksjene fra hver eier). På den måten kunne Abramovitsj som voldgiftsdommer styre totalt 20% av aksjene. I tillegg ble partene enige om å avslutte alle rettsprosessene og velge et nytt styre med lik representasjon.[61][65]

Eiere[rediger | rediger kilde]

Strukturen av selskapets aksjekapital per 10.14.2021 ifølge offisielle tall[20]:

  • INTERROS LIMITED — 35,95%
  • En+ Group — 26,25%
  • Andre aksjonærer — 37,3%
  • Tilbakekjøpte aksjer — 0,5%

De viktigste aksjonærene i selskapet per mars 2021, ifølge ITAR-TASS[66] [67]:

  • Vladimir Potanins Interros — 34,6% av aksjene
  • Rusal — 27,8% av aksjene
  • Abramovitsj og Abramovs Crispian — 4,7% av aksjene

Under skilsmissen mellom Potanin og hans ekskone Natalia i 2015 konkluderte domstolen Presnenskji i Moskva at han er hverken medeier av Nornickel eller Interros Holding.[68]

Selskapets børsverdi på Moskva-Børsen fra september 2021 er 3,7 billioner rubler.[69]

Ledelsen[rediger | rediger kilde]

Gareth Penny og Andrej Bugrov i presidiet av aksjonærenes generalforsamling av Nornickel, 10. juni 2016
Gareth Penny og Andrej Bugrov i presidiet av aksjonærenes generalforsamling av Nornickel, 10. juni 2016

Styret[rediger | rediger kilde]

Styrelederen i selskapet siden mars 2013 er Gareth Penny, den tidligere styrelederen i diamantmonopolet De Beers.[70]

Forvaltning[rediger | rediger kilde]

Konsernsjefen i selskapet — Vladimir Potanin (siden desember 2012).[71]

Tidligere var det:

  • Anatolij Filatov (1988–1996) – administrerende direktør for komplekset, konsernleder og president i Nornickel AS.
  • Vsevolod Generalov (april — mai 1996) — konstituert president i Nornickel AS.
  • Alexandr Khloponin (1996—2001) — konsernsjef i Nornickel AS.
  • Johnson Khagazheev (februar — august 2001) — konsernsjef i Nornickel AS, konsernsjef i Nornickel i 1998-2001.
  • Mikhail Prokhorov (2001—2007) — konsernsjef, styreleder i Nornickel AS.
  • Denis Morozov (2007—2008).
  • Sergej Batekhin (juli — august 2008).
  • Vladimir Strzhalkovskij (august 2008 — desember 2012).
  • Vladimir Potanin (siden desember 2012).

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Nornickel er det største selskapet i Russlands ikke-jernholdige metallurgi[72], et av de 10 største private selskapene i landet.[73]

Nornickel driver med leting, beregning, utvinning, anrikning og foredling av mineraler, produserer og selger ikke-jernholdige og edle metaller. Produktene leveres til flere enn 30 land. Produksjonsanleggene ligger i Russland — i Norilsk industriområde, på Kola-Halvøya, i Transbajkal og i tillegg i Finland og Sør-Afrika.[74]

I 2019 utgjorde nikkelproduksjonen 229 tusen tonn, kobberproduksjonen utgjorde 499 tusen tonn, palladiumproduksjonen 2,9 millioner unser, og platinproduksjonen 0,7 millioner unser.[75]

Nornickel er verdens største nikkelprodusent, med en andel på 14% (96% i Russland). Ifølge Bloomberg er Nornickel den mest effektive nikkelprodusenten i verden.[76] Selskapet er videre verdens største palladiumprodusent, med en andel på 41%.[77] Nornickel er også verdens tredje største platinaprodusent, med en andel på 10% av verdens totale produksjon.[78]

Nornickel produserer i tillegg rhodium, kobolt, kobber, sølv, gull, iridium, ruthenium, selen, tellur og svovel.

Påviste og sannsynlige reserver[79]:

  • 6,5 millioner tonn nikkel
  • 11,6 millioner tonn kobber
  • 129 millioner unser platinagruppemetaller

I henhold til IFRS utgjorde selskapets omsetning i 2020 $15,5 milliarder, og selskapets bunnlinje var på $3,6 milliarder.[80] [81]

I et intervju med Kommersant sa Nornickels visedirektør Jevgenij Fjodorov at investeringer i modernisering av energiinfrastrukturen i 2021 var dobbelt så store som i 2020; opp til 30 milliarder rubler.[82]

Selskapsstruktur[rediger | rediger kilde]

Nornickel består av tre viktige produksjonssteder. Det første er Polarfilialen som ligger på Tajmyrhalvøya (i Norilsk, Talnakh, Kajerkan og Dudinka). Den andre plattformen er på Kolahalvøya (i Montsjegorsk, Zapoljarnoje, Nikel). Det tredje stedet er Bystrinskij gruve- og prosesseringsanlegg.

Deltakelse i selskaper[rediger | rediger kilde]

Inntil 2006 eide Nornickel selskapet Poljus som er den største gullprodusenten i Russland (20% av gullproduksjonen i Russland). Etter omstruktureringen ble aksjene overført til det etablerte selskapet Poljus Gull AS. De ble fordelt mellom aksjonærene i Norilsk Nickel i forhold til deres andel. Norilsk Nickel eier også 60,66% av det russiske energiselskapet OGK-3.[83] [84]

29. juni 2007 annonserte Nornickel at selskapet hadde klart å samle 90% av aksjene av det kanadiske LionOre.[85] I midten av august 2007 kjøpte selskapet i tillegg 7,7% av LionOres aksjer, og fikk dermed 97,7%. De resterende 2,3% vil Nornickel tvangsinnkjøpe i samsvar med kanadisk lov.[86]

Norilsk Nickel arvet 50% fra LionOre i et felles prosjekt med det sørafrikanske selskapet ARM. Partnerne eier nikkelgruven Nkomati i Sør-Afrika. I 2006 produserte Nkomati nickel 396,9 tusen tonn malm og 4826 tusen tonn nikkel. Bedriften utvant 2,8 tusen tonn kobber og 22 tusen unser palladium per år. I 2019 bestemte Nornickel og African Rainbow Minerals seg å avslutte prosjektet.[87] I november 2021 mottok Norilsk Nickel kompensasjon fra regjeringen i Botswana og det statseide selskapet BCL Group på grunn av salget av Norilsk Nickels afrikanske eiendeler, inkludert 50% av Nkomati.[88]

Aktuelle prosjekter[rediger | rediger kilde]

Svovelprosjektet er det største miljøprosjektet til Norilsk Nickel som koster $3,5 milliarder. Målet med prosjektet er å redusere utslippene av svoveldioksid med 10 ganger innen 2025 og 20 ganger innen 2030. Som en del av prosjektet er det planlagt å lukke et smelteverk på Kola-Halvøya, i landsbyen Nikel, og et metallurgisk fabrikk i Montsjegorsk, modernisere Kobberfabrikken og utstyre produksjonen med avfallsdeponeringsanlegg for svoveldioksid[89]. Ifølge representanten for Norilsk Nickel vil selskapet ikke forlate Svovelprosjektet selv etter boten på 147,7 milliarder rubler de hadde fått etter diesellekkasje i 2020.[90]

Nornickel fortsatte også å utføre sitt CO2-reduksjonsprogram i Norilsk by. I fjor økte investeringene i dette prosjektet 4 ganger fra år til år til over 500 millioner USD. Ifølge Potanin falt CO2-utslippene i området med 78% fra 2020 og med over 90% sammenlignet med 2015 takket være nedstengningen av smelteverk og metallurgiske anlegg på Kolahalvøya. I Norilsk falt CO2-utslippene med 14% fra år til år.[91]

I 2020 ble det åpnet et sports-og helsekompleks i Norilsk bygget av Norilsk Nickel. Selskapet investerte 3,6 milliarder rubler.[92]

I mars 2020 ble det inngått en samarbeidsavtale med den karbonfrie energiprodusenten Fortum og det kjemiske konsernet BASF for gjenvinning av batterier. Det er planlagt at det vil redusere karbondioksidutslipp ved produksjon av batterier til elektriske kjøretøy.[93]

I oktober 2021 foreslo Nornickel flere måter for Tukhards gjenbosetting, inkludert flytting til nye hus i New Tukhard, en ny by bare 1,5 kilometer unna den gamle, eller til leiligheter i andre bosetninger. Nornickel foreslo arkitektoniske og ingeniørmessige løsninger for den nye bebyggelsen i samsvar med beboernes behov og krav. Prosjektet kan være fullt gjennomført i 2026, dersom beboerne gir sitt samtykke. Ved runde en av konsultasjonene gikk det lokale urbefolkningen med på å delta i FPIC-prosedyren.[94][95]

I november 2021 innvilget Voldgiftsretten i Krasnojarsk kraj søknaden om at det måtte tas 30 brygger fra eierskapet til Norilsk Nickel. Søknaden handlet om bryggene til Dudinskij havn som var i bruk av Norilsk Nickel-konsernet før privatisering, og som ifølge anklageren ikke var konsernets privatiserte eiendom.[96]

ESG[rediger | rediger kilde]

Et av ESG-prosjektene til Nornickel er grønn nikkel for eksport til Europa.[97]

Kultur- og sportsstøtte[rediger | rediger kilde]

Norilsk Nickel er sponsor og kurator ved Multimedia Art Museum. [98][99]

Norilsk Nickel er sponsor av festivalen for urfolk i nord Bolsjoj Argisj.[100][101]

I 2020 åpnet selskapet en idrettsarena Aika i Norilsk, i 2021 — Tula Arena.[102]

Datterselskaper og underordnede organisasjoner[rediger | rediger kilde]

  • NordStar Airlines
  • NorilskAvia Airlines
  • Flyplassen Norilsk
  • Jenisej rederi
  • Krasnojarsk elvehavn
  • Gipronickel
  • Kola gruve- og metallurgisk selskap
  • Krasnojarsk fabrikk av ikke-jernholdige metaller oppkalt etter V. N. Gulidov
  • Norilskgeologi BA
  • Mini-fotballklubben Norilsk Nickel
  • Basketballklubben CSKA
  • Norilskgazprom AS
  • Tajmyrgaz AS
  • Tajmyr drivstoff selskap AS
  • Norilsk Nickel yrkesskole
  • Sanatoriet Zapoljarje BA
  • Edinstvo BA
  • NTEK AS
  • Tajmyrenergo AS
  • Logistikksenter BA
  • Metallprosesseringsanlegg BA
  • Polarbyggefirma BA
  • Den kommerselle polaralliansen BA
  • Norilsk boligvedlikeholdsselskap BA
  • Norilsk handelsselskap BA
  • Norilsk meieri BA
  • Norilsk produserende kompleks BA
  • Norilsknickelremont BA
  • Norilskpromtransport BA
  • Nortrans-Norilsk BA
  • Norilsk handels- og produksjonsforening BA
  • Torginvest BA
  • Styringsselskapet Polarhovedstaden BA
  • Nornickel felles servicesenter BA (tidligere NN-Infokom BA)
  • Vestgeologi BA
  • Bystrinskij gruve- og prosesseringsanlegg BA
  • Renons BA (fornøyelsesparken Bobrovyj log)

Industriulykker ved produksjon[rediger | rediger kilde]

11. mars 1999 døde tre gruvearbeidere i en eksplosjon i en dybde av 150 meter i gruven Anhydritt (Kajerkanskij-gruven)[103]

15. mars 2001 skjedde det en eksplosjon i Polargruven i en dybde av 201 meter. To gruveardeidere omkom og fire ble skadet[103]

27. august 2003 døde to gruvearbeidere i en av Oktjabrskij gruvene på grunn av et steinras[104]

8. november 2003 døde en gruvearbeider i en av Oktjabrskij gruvene på grunn av steinraset[104]

11. september 2015 døde to gruvearbeidere i Oktjabrskij gruve da en støttemur raste sammen[105]

25. februar 2016 druknet en gruvearbeider i gruven Majak  (Komsomolskij gruve) da den ble oversvømmet[103]

15. november 2016 døde en gruvemester i Oktjabrskij gruve på grunn av et steinras[106]

7. juli 2017 døde fire gruvearbeidere på grunn av en metaneksplosjon i Polargruven[107]

22. oktober 2019 døde en gruvemester og to teknikere som følge av kvelning i Tajmyrskij gruve[108]

29. mai 2020 skjedde det en diesellekkasje på mer enn 20 tusen tonn på NTEK sitt kraftvarmeverk. Avisen Kommersant kaller hendelsen den største i russisk Arktis.[109] Vladimir Putin innførte da en føderal nødsituasjon. Ifølge Rostekhnadzors konklusjon oppstod ulykken på grunn av feilene i konstrueringen og byggingen av drivstofftankpelene. Det ble reist straffesaker mot de ansatte på kraftvarmeverket og ordføreren i Norilsk[110] (den sistnevnte ble senere dømt til straffarbeid[111]). Grigorij Djukarev, leder for urfolkforeningen i Tajmyr (Krasnojarsk kraj) sendte et offisielt brev til president V. V. Putin med informasjonen om forurensningen som kom fra Nornicke.[112] Rosprirodnadzor vurderte miljøskadene til 147,7 milliarder rubler.[113] Norilsk Nickel selv vurderte skaden fra drivstofflekkasjen syv ganger lavere — til 21,4 milliarder rubler[114] og annonserte en plan for å eliminere konsekvensene for en treårs periode,[115] selv om det kunne ifølge ekspertene ta ca. 10 år. VNIRO (Russisk institutt for fiskeri og oseanografi) vurderte kostnadene for å gjenopprette tilstanden til akvatiske biologiske ressurser til 40 milliarder rubler. Greenpeace estimerte skaden til 6 milliarder rubler[116]. Ekspertene vurderte skaden til urfolkene i nord på 170 millioner rubler. Ifølge medlemmet av kommisjonen Sergej Sizonenko bor det ca 700 representanter for urfolk i det rammede området.[117] Det kostet Nornickel 11,5 milliarder rubler.[118][119] I januar 2022 meldte den russiske avisen Vedomosti om at jorden hadde kommet til det normale igjen.[120]

Det har vært enda en stor lekkasje av drivstoff fra den russiske gruvegiganten Nornickel. Drivstoffet har rent ut i naturen i arktiske Sibir, ifølge DPA.[121] Greenpeace Russland sammen med Novaja Gazeta og en tidligere ansatt i Rosprirodnadzor Vasilij Rjabinin registrerte hvordan innholdet i avgangslagringsanlegget for flytende avfall som inneholder tungmetaller, overflateaktive stoffer ble sluppet ut. Væsken fra det ble overført av pumper og drenert inn i tundraen. Giftig avfall kom inn i elva Kharaelakh som renner ut  i innsjøen Pjasino.[122] [123]

12. juli 2020 lekket det 44,5 tonn flydrivstoff i Krasnojarsk kraj nær landsbyen Tukhard på grunn av en rørledningsskade i Norilsktransgaz[124].

1. mars 2021, etter flere ulykker på sine industrielle anlegg, annonserte selskapet oppsigelsen av sin første visepresident, Sergej Djatsjenko.[125]

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

Byrå Rangering[126] Dato
Moody's Baa2, negativ 18.12.2020
Fitch Ratings BBB—, stabil 10.08.2021
Standard & Poor's BBB—, stabil 11.10.2019

I 2019 kåret Forbes Norilsk Nickel til den beste arbeidsgiveren i Russland[43]. I 2021 inkluderte Forbes også selskapet i de 10 største russiske private arbeidsgiverne.[127]

I 2021 kom Norilsk Nickel for første gang inn i topp 10 av de største russiske selskapene ifølge RBK 500.[128]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ar2015.nornik.ru[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b årsrapport, ar2019.nornickel.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Employees (engelsk). Besøkt 2. september 2021.». https://www.nornickel.com.  Ekstern lenke i |nettside= (hjelp)
  4. ^ «NORNICKEL REPORTS FULL YEAR 2021 AUDITED CONSOLIDATED IFRS FINANCIAL RESULTS (engelsk). Besøkt 1. mars 2021.». https://www.nornickel.com.  Ekstern lenke i |nettside= (hjelp)
  5. ^ «NORNICKEL REPORTS FULL YEAR 2021 AUDITED CONSOLIDATED IFRS FINANCIAL RESULTS (engelsk). Besøkt 1. mars 2021.». https://www.nornickel.com.  Ekstern lenke i |nettside= (hjelp)
  6. ^ «Norilsk Nickel. Consolidated financial statements for the years ended 31 December 2020, 2019 and 2018 (engelsk) — Nornickel, 2021. — P. 65.» (PDF). https://www.nornickel.com.  Ekstern lenke i |nettside= (hjelp)
  7. ^ «"Норильский никель" изменил название и логотип.» (russisk). RIA Novosti. 14. juli 2016. Besøkt 28. februar 2022. 
  8. ^ «Nornickel presents new brand» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  9. ^ «ПАО «ГМК “Норильский никель”»: финансовые показатели - топ 100 компаний - Коммерсантъ» (russisk). Kommersant. 11. april 2018. Besøkt 28. februar 2022. 
  10. ^ «Profiling the world's top five nickel-producing companies» (engelsk). NS Energy. Besøkt 28. februar 2022. 
  11. ^ «Головной офис "Норильского никеля" поменял адрес» (utilgjengelig lenke and russisk). Besøkt 28. februar 2022. 
  12. ^ «NORILSK NICKEL RELOCATED ITS HEAD OFFICE» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  13. ^ «Сто лет в изысканиях.» (russisk). Nettsiden om byen Norilsk Zapoljarnaja pradva. Besøkt 28. februar 2022. 
  14. ^ «Талнахское месторождение» (russisk). Arkivert fra originalen 28. juli 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  15. ^ «Talnakh Ore Cluster» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  16. ^ ROSNEDRA.GOV.RU. «Первую очередь Талнахской обогатительной фабрики сдали в эксплуатацию 40 лет назад.» (russisk). Besøkt 28. februar 2022. 
  17. ^ «Надеждинский металлургический завод» (russisk). Arkivert fra originalen 30. juli 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  18. ^ a b «ОАО "ГМК "Норильский никель": история и структура компании. Справка.» (russisk). RIA Novosti (20100803T1047). Besøkt 28. februar 2022. 
  19. ^ «80 years of Nornickel» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  20. ^ a b «Shares and adrs» (engelsk). 14.10.2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  21. ^ «Реструктуризация "Норникеля" вызвала протест.» (russisk). Kommersant. Besøkt 28. februar 2022. 
  22. ^ «"Норникель" купил "Полюс" за $226 млн.» (russisk). Kommersant. 1. november 2002. Besøkt 28. februar 2022. 
  23. ^ «"Норильский никель" выводит из себя золото.» (russisk). Kommersant. 17. august 2005. Besøkt 28. februar 2022. 
  24. ^ «Роснедра продлило "Норникелю" лицензию на Масловское месторождение.» (russisk). RIA Novosti (20141217T1948). Besøkt 28. februar 2022. 
  25. ^ «LionOre достанется "Норильскому никелю".» (russisk). Vedomosti. Besøkt 28. februar 2022. 
  26. ^ «New ice-breaking vessel for Norilsk Nickel.» (engelsk). Barentsobserver. Besøkt 28. februar 2022. 
  27. ^ «Nornickel sells last Australian asset - Honeymoon Well - to BHP.» (engelsk). Interfax. Besøkt 28. februar 2022. 
  28. ^ «"Ключ к повышению эффективности — в раскрытии полного потенциала первоклассных активов".» (russisk). Kommersant. 30. juni 2014. Besøkt 28. februar 2022. 
  29. ^ «Всё о ребрендинге "Норильского Никеля".» (russisk). Besøkt 28. februar 2022. 
  30. ^ «En trist saga: nok et år med Norilsk Nickel.». Besøkt 28. februar 2022. 
  31. ^ «Top Russian Brands Post Growth Despite COVID-19 Pandemic, Bucking Global Trend» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  32. ^ «Russia's Norilsk launches copper and gold mine near Chinese border.» (engelsk). 31. oktober 2017. Besøkt 28. februar 2022. 
  33. ^ «WWF Russia publishes first environmental ranking of mining companies» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  34. ^ «Объединенная норильская платина.» (russisk). Kommersant. Besøkt 28. februar 2022. 
  35. ^ «NORNICKEL AND RUSSIAN PLATINUM AGREE ON PARTNERSHIP IN NORILSK INDUSTRIAL DISTRICT» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  36. ^ «Norilsk's proposed Arctic Palladium JV falls apart amid Rusal's objections» (engelsk). SPGlobal. Besøkt 28. februar 2022. 
  37. ^ ««Норникель» не бросает «Арктик Палладий».» (russisk). Kommersant. Besøkt 28. februar 2022. 
  38. ^ «NORNICKEL ANNOUNCES THE WITHDRAWAL OF RUSSIAN PLATINUM FROM THE ARCTIC PALLADIUM PROJECT» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  39. ^ «Russiske oligarker barker sammen i retten.» (engelsk). E24. 16. februar 2018. Besøkt 28. februar 2022. 
  40. ^ «Norilsk airport’s renovated runway serves first flights.» (engelsk). TASS. 24. september 2018. Besøkt 28. februar 2022. 
  41. ^ «Fortum, BASF og Nornickel signerer avtale om batteriresirkulering.» (engelsk). Fortum. 6. mars 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  42. ^ «Abramovich trims Nornickel stake in $551 million share sale.» (engelsk). Reuters. 13. mars 2019. Besøkt 28. februar 2022. 
  43. ^ a b «Forbes publishes list of best employers in Russia.» (engelsk). 19. oktober 2019. Besøkt 28. februar 2022. 
  44. ^ a b «Forbes составил список компаний с самыми большими премиями у топ-менеджеров.» (russisk). Kommersant. 2. september 2018. Besøkt 28. februar 2022. 
  45. ^ ««Норникель» – Генеральный партнер XXIX Всемирной зимней универсиады 2019 года в Красноярске.» (russisk). krsk2019.ru. Arkivert fra originalen 24. mars 2019. Besøkt 28. februar 2022. 
  46. ^ «NORILSK NICKEL INVESTS MORE THAN 1 BILLION RUBLES IN THE XXIX WORLD WINTER UNIVERSIADE IN KRASNOYARSK.» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  47. ^ «Oljeutslipp i Sibir.» (russisk). NRK. Besøkt 28. februar 2022. 
  48. ^ ««Норникель» выделит более 20 млрд руб. на борьбу с коронавирусом.» (russisk). Kommersant. 17. juli 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  49. ^ «NORILSK NICKEL INVESTS MORE THAN 1 BILLION RUBLES IN THE XXIX WORLD WINTER UNIVERSIADE IN KRASNOYARSK» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  50. ^ «Russian Smelting Giant Nornickel Launches Metal Tokenization Platform for Testing.» (engelsk). 25. februar 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  51. ^ ««Норникель» частично приостановил работу на двух рудниках.» (russisk). Kommersant. 24. februar 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  52. ^ «NORNICKEL PARTIALLY SUSPENDS OPERATIONS AT OKTYABRSKY AND TAIMYRSKY MINES» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  53. ^ «Nornickel announces first batch of certified carbon-neutral nickel.» (engelsk). Mining technology. 25. oktober 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  54. ^ «Прокуратура Москвы оспаривает продажу "Норильского никеля".» (russisk). lenta.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  55. ^ V. S. Sokolov. «О проверке приватизации федерального пакета акций РАО «Норильский никель» и вклада РАО «Норильский никель» в результаты социально-экономического развития Норильского промышленного района в 1996—1999 годах, Бюллетень Счётной палаты № 7, 2000.» (PDF) (russisk). Archived from the original on 8. juli 2012. Besøkt 13. mars 2022. 
  56. ^ J. J. Boldyrev (2003). Malurt i begeret. (russisk). ISBN 5-699-04487-6. 
  57. ^ a b J. J. Boldyrev. «Особое мнение на решение Коллегии Счетной палаты Российской Федерации от 9 июня 2000 года «О результатах проверки приватизации федерального пакета акций РАО „Норильский никель“ и вклада РАО „Норильский никель“ в результаты социально-экономического развития Норильского промышленного района в 1996—1999 годах», Бюллетень Счётной палаты, № 7, 2000.» (PDF) (russisk). Archived from the original on 8. juli 2012. Besøkt 13. mars 2022. 
  58. ^ D. Hoffman (2007). Oligarger. Rikdom og makt i den nye Russland. ISBN 978-5-98720-034-6. 
  59. ^ «Знать бы прикуп. Михаил Прохоров упустил $6 млрд на сделке с Олегом Дерипаской.» (russisk). Forbes.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  60. ^ «Конфликт акционеров пойдет на пользу "Норникелю".» (russisk). Vedomosti. Besøkt 28. februar 2022. 
  61. ^ a b «Russian tycoon becomes Norilsk CEO in board peace deal.» (engelsk). Reuters. 17. desember 2012. Besøkt 28. februar 2022. 
  62. ^ «"Норильский никель" предложил выкупить 15% своих акций у UC Rusal.» (russisk). Vedomosti. Besøkt 28. februar 2022. 
  63. ^ «THE BOARD OF DIRECTORS OF OJSC MMC NORILSK NICKEL WILL REVIIEW THE CONDITIONS OF THE OFFER TO PURCHASE COMPANY’S SHARES FROM UC RUSAL» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  64. ^ ««Ведомости»: Вексельберг и Блаватник предложили Потанину купить его долю в «Норникеле»; он отказался.» (russisk). gazeta.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  65. ^ «Abramovich taking smaller Norilsk stake to end feud. Financial Review.» (engelsk). Besøkt 11. desember 2012. 
  66. ^ «Акционеры "Норникеля" предлагают выделить Быстринский проект в пользу всех акционеров ГМК.» (russisk). TASS. Besøkt 28. februar 2022. 
  67. ^ «Nornickel’s majority shareholders, Interros, UC RUSAL and Crispian, proposed to spin-off the Bystrinsky project in favour of all Nornickel shareholders.» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  68. ^ «Бывшей жене Владимира Потанина отказали в разделе акций «Норникеля».» (russisk). Obsjaja Gazeta. 2. november 2015. Arkivert fra originalen 27. desember 2019. Besøkt 28. februar 2022. 
  69. ^ «NorNickel GMK (GMKN) Market cap MSFO (year values).» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  70. ^ «Norilsk Nickel Board of Directors elects Gareth Penny its new chairman.» (russisk). TASS. 11. mars 2013. Besøkt 28. februar 2022. 
  71. ^ «Vladimir Potanin named CEO of Norilsk Nickel.» (engelsk). portnews.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  72. ^ «Крупнейшие компании России по отраслям промышленности.» (russisk). Kommersant. 20. oktober 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  73. ^ «200 крупнейших частных компаний России — 2020. Рейтинг Forbes.» (russisk). Forbes.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  74. ^ «Nornickel.» (engelsk). Forbes. Besøkt 28. februar 2022. 
  75. ^ «NORNICKEL ANNOUNCES PRELIMINARY CONSOLIDATED PRODUCTION RESULTS FOR FY2019 AND REITERATES PRODUCTION OUTLOOK FOR 2020» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  76. ^ ««Норникелю» ничего не стоит производство никеля.» (russisk). Vedomosti. Besøkt 28. februar 2022. 
  77. ^ «Norilsk sees palladium output flat in 2013.» (engelsk). Market Watch. 30. januar 2013. Besøkt 28. februar 2022. 
  78. ^ «Производство меди и металлов платиновой группы сократится из-за коронавируса.» (russisk). Vedomosti. Besøkt 28. februar 2022. 
  79. ^ «Business model.» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  80. ^ «Чистая прибыль "Норникеля" по МСФО в 2020 году снизилась на 39%.» (russisk). TASS. Besøkt 28. februar 2022. 
  81. ^ «NORNICKEL REPORTS FULL YEAR 2020 AUDITED CONSOLIDATED IFRS FINANCIAL RESULTS» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  82. ^ ««Мы видим определенные изменения климата».» (russisk). Kommersant. 19. oktober 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  83. ^ «Потанин выступил за продажу "Норникелем" акций ОГК-3.» (russisk). lenta.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  84. ^ «MMC NORILSK NICKEL PROVIDES UPDATE REGARDING SWAP OF OGK-3 SHARES FOR SHARES OF INTERRAO.» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  85. ^ «Norilsk Nickel Acquires LionOre Mining for $6.8B.» (engelsk). Lexpert. Besøkt 28. februar 2022. 
  86. ^ «Russia's Norilsk Nickel says acquires 90 pct of LionOre.» (engelsk). Reuters. 29. juni 2007. Besøkt 28. februar 2022. 
  87. ^ «Norilsk Nickel ends agreements with Botswana’s BCL» (engelsk). BusinessDay. Besøkt 28. februar 2022. 
  88. ^ «Norilsk Nickel settles dispute over African assets.» (engelsk). Akm.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  89. ^ «Nornickel plans to reduce sulphur dioxide emissions to 95% by 2025.». Made In Russia. Besøkt 28. februar 2022. 
  90. ^ «Milliardbot etter oljeutslipp.». NRK. 5. februar 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  91. ^ «Russiske Nornickel investerer rekordbeløp.». Ekstra avisen. 13. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  92. ^ «В Норильске при участии «Норникеля» открылся спорткомплекс «Айка».» (russisk). Vedomosti. Besøkt 28. februar 2022. 
  93. ^ «Norilsk Nickel motoren bak det grønne skiftet.». Bodøposten. 27. mai 2021. Besøkt 1. mars 2022. 
  94. ^ «FN-prosess gir arktisk urbefolkning i Russland en bedre hverdag..». Ekstra avisen (28. februar 2022). 28. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  95. ^ «Russia: Norilsk Nickel announces cooperation agreement with Indigenous organisations worth over $25 million.» (engelsk). Business and Human Rights Resource Centre. Besøkt 28. februar 2022. 
  96. ^ «Суд обязал «Норникель» вернуть в госсобственность 30 причалов.» (russisk). Kommersant. 12. november 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  97. ^ «Как Россия перестала бояться ESG и ищет в нем новые возможности.» (russisk). Vedomosti. Besøkt 1. mars 2022. 
  98. ^ «Квадратура хаоса.» (russisk). Kommersant. 4. juni 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  99. ^ «Multimedia Art Museum» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  100. ^ «Начало зимнего пути.» (russisk). Kommersant. 18. november 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  101. ^ «Norilsk hosted the Big Argish Festival highlighting the region’s community, ethnocultural, touristic and business potential.» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  102. ^ ««Норникель» построил новый спорткомплекс в Туле.» (russisk). lenta.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  103. ^ a b c «Аварии на рудниках Норильска, приведшие к гибели людей. Досье.» (russisk). TASS. Besøkt 28. februar 2022. 
  104. ^ a b ««КамАЗы» идут на таран / Шахтеров завалило горной породой | Новые Известия.» (russisk). newizv.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  105. ^ «Двое шахтеров погибли при обрушении стены на руднике в Норильске.» (russisk). RBK. Besøkt 28. februar 2022. 
  106. ^ «На норильском руднике погиб рабочий» (russisk). zapad24.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  107. ^ «Число жертв аварии на шахте в Норильске выросло до четырех человек.» (russisk). Interfax.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  108. ^ «Уголовное дело возбуждено после гибели трех рабочих на руднике в Норильске.» (russisk). Interfax.ru. Besøkt 28. februar 2022. 
  109. ^ «Enormt diesellutslipp bekymret Bellona.». NRK. 5. juni 2020. Besøkt 1. mars 2022. 
  110. ^ «Russian authorities pursue criminal investigations over Norilsk diesel spill.» (engelsk). NS Energy. 17. juni 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  111. ^ «Russian court sentences Arctic city mayor to community service over fuel spill.» (engelsk). 19. oktober 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  112. ^ «How Nornickel is converting the Taymyr Peninsula into pure profit.» (engelsk). Novaya Gazeta. 15. juli 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  113. ^ «Nornickel Will Pay Record $2Bln Fine for Arctic Oil Spill.» (engelsk). The Moscow Times. 19. februar 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  114. ^ ««Норникель» оценил ущерб от разлива топлива в 21,4 млрд рублей.» (russisk). Kommersant. Besøkt 28. februar 2022. 
  115. ^ «Norilsk Nickel vedtar milliardbot etter miljøkatastrofe.». VG. 19. januar 2021. Besøkt 1. mars 2022. 
  116. ^ «Remember the Norilsk oil spill? Well, the polluters will pay.» (engelsk). Greenpeace. 12. februar 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  117. ^ «Эксперты оценили ущерб коренным народам из-за аварии на ТЭЦ-3 в Норильске.» (russisk). RIA Novosti (20201221T0922). Besøkt 28. februar 2022. 
  118. ^ ««Норникель» потратил на ликвидацию ЧП под Норильском 11,5 млрд рублей.» (russisk). Kommersant. 26. september 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  119. ^ «CLEAN-UP PROGRESS UPDATE ON THE ACCIDENT» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  120. ^ «Завершены работы по восстановлению почв после разлива дизтоплива в Норильске.» (russisk). Vedomosti. Økologi. Besøkt 1. mars 2022. 
  121. ^ «Massive Fire Engulfs Waste Landfill Near Russia's Norilsk. RadioFreeEurope» (engelsk). 29. juni 2020. Besøkt 28. februar 2022. 
  122. ^ «Еще одно предприятие «Норникеля» возможно загрязняет озеро Пясино.». Greenpeace i Russland. Arkivert fra originalen 31. august 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  123. ^ «Новая газета - Novayagazeta.ru» (russisk). Novaja gazeta. Besøkt 28. februar 2022. 
  124. ^ «Ny drivstofflekkasje i Sibir.». NRK. 12. juli 2020. Besøkt 1. mars 2022. 
  125. ^ «Nornickel operations chief to leave in management shake-up» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  126. ^ «Credit Ratings.» (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  127. ^ «Forbes составил рейтинг крупнейших российских частных работодателей.» (russisk). Kommersant. 5. oktober 2021. Besøkt 28. februar 2022. 
  128. ^ «Рейтинг крупнейших компаний России РБК 500: ключевые факты.» (russisk). RBK. Besøkt 28. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]