Norges grønne fagskole – Vea

Norges grønne fagskole – Vea
Motto		Vea – Skaper gledesspredere!
Grunnlagt		1923
Type		Statlig fagskole
Rektor		Stein Aarskog
Beliggenhet		Moelv
Studenter		156
Ansatte		38
Org.nummer		870961642
Nettsted		http://www.vea-fs.no
Norges grønne fagskole – Vea 60°57′10″N 10°40′46″Ø

Norges grønne fagskole – Vea er en fagskole som ligger i Ringsaker kommune. Skolen, som ligger ved Mjøsas bredder, har en historie som strekker seg tilbake til 1923, da det ble opprettet en hagebruksskole for kvinner. Opprinnelig var Vea en stor gård som ble inndelt i to, mindre gårder. I lokaltraktene kalles skolen bare for Vea, og skolen er vel kjent både innenfor og utenfor rikets grenser. Navnet antas å komme fra det gammelnorske «Ve», som betyr «helligdom». Dette knyttes til at skolen ligger 100 meter nord for Smestadsletta i Moelv, hvor Tolvsteinsringen befinner seg. Denne steinringen er en av Ringsakers mest kjente fornminner. Det markante neset som stikker ut i Mjøsa rett ved tunet har forøvrig navnet Helgeberget - og dette kan ses som en pendant til Helgøya ('den hellige øya') utenfor Hamar.

Vea er en statlig eid og finansiert fagskole direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, en status skolen fikk i 2007. Vea har et eget fagskolestyre bestående av eksterne representanter, ansatterepresentanter og studentrepresentanter. Skolen har hybler for tilreisende elever.

Vea er den første fagskolen som har fått fagområdegodkjenning av NOKUT, og er fra april 2012 godkjent tilbyder av utdanninger innen «Grønne design- og miljøfag».

Stein Are Hansen, utdannet ved Vea, ble i 2010 verdensmester i blomsterdekorering.

Finn Schjøll tok Lærlingskolen i blomsterdekorering 1 på Vea i 1968/69.

Studietilbud

Skolen tilbyr i dag (2017) fagskoleutdanningene: «Botanisk Design», «Park- og hagedrift», «Anleggsgartnertekniker», «Historiske grøntanlegg», «Driftsledelse gartner og grønt», «Skjøtsel og drift av uteområder», «Eksperimentell formgivning med plantemateriale» og «Grønn gründer», i tillegg til «Mesterutdanning». På videregående nivå tilbyr Norges grønne fagskole – Vea utdanning innen gartnerfag og blomsterdekoratørfag.

Fagskolestudier

• Anleggsgartnertekniker er rettet mot anleggsgartnere med fagbrev, og andre med tilsvarende realkompetanse. Studiet går over to år, der undervisningen gis sammenhengende i perioden oktober–mars, begge studieårene.
• Botanisk design er rettet mot blomsterdekoratører med fullført fagbrev, eller med tilsvarende realkompetanse. Studiet tilbys på deltid over to studieår. Etter endt utdannelse kan du kalle deg fagtekniker blomsterdekoratør. Studiet fokuserer på de merkantile fagene for å rette søkelyset på lønnsomhet og økt inntjening i blomsterbutikken. I tillegg lærer studentene om produktutvikling,kulturforståelse og botanikk for å kunne videreutvikle fagets disipliner. Det gis også undervisning i visuell og verbal kommunikasjon.
• Eksperimentell formgivning med plantemateriale er en internasjonal yrkesrettet videreutdanning med fokus på plantematerialer og dets estetiske og tekniske muligheter. Studiet retter seg mot alle typer håndverkere, designere, interiørarkitekter, blomsterdekoratører, kunstnere, lærere innen design og håndverk, og andre esteter som ønsker mer kunnskap om og med plantematerialer. Studiet foregår på deltid over ett år.
• Grønn gründer – etablering og produktutvikling i grøntsektoren er en fagskoleutdanning for de som har en gründer i magen og som ønsker å etablere egen bedrift innen foredling av plantematerialer.
• Historiske grøntanlegg er rettet mot gartnere, anleggsgartnere og andre med tilsvarende realkompetanse. Målet for studiet er å få kompetanse til å forvalte historiske grøntanlegg gjennom bevaring, drift og skjøtsel, samt å kunne være delaktige i restaurering, rekonstruksjon eller fornyelse av anlegg. Studiet går på deltid over to år.
• Park- og hagedrift er rettet mot gartnere, anleggsgartnere, og andre med tilsvarende realkompetanse. Studiet tilbys på deltid over to år. Studiet gir spesialkompetanse innen hagedesign, planlegging, etablering, drift og skjøtsel av hager og parkanlegg.
• Skjøtsel og drift av uteområder er en videreutdanning for alle som arbeider med vedlikehold av grøntanlegg i et anleggsgartnerfirma, i en kommune eller for vegvesenet. Studiet gir kompetanse til å planlegge og lede skjøtsel og drift av uteområder.

Alle fagskolestudiene er godkjent av NOKUT og Statens lånekasse for utdanning.

Utdanning på videregående nivå

• VG 2 Blomsterdekoratør Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine., rettet mot de har fullført VG1 Design og håndverk.
• Voksenopplæring blomsterdekoratør Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine., deltid og heltid.
• Voksenopplæring gartner Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine., deltid.

Historie

Før 1880 måtte ungdom som ville utdanne seg innen gartneryrket, søke til utlandet. I 1880 startet det en hagebruksskole på Lillenes på Vessøya, Fevik (daværende Fjære sogn), ved Arendal. Flere hagebruksskoler fulgte, men med unntak av hagebruksavdelingen ved Aas Høiere Landbrugsskole (senere Norges landbrukshøgskole), var alle skolene drevet mer eller mindre på privat basis med støtte fra det offentlige.

Etter en utredning laget av Landbruksdepartementet i 1916, kom Statens Gartnerskole i Kristiania i gang i 1917. En komité nedsatt av Landbruksdepartementet, laget i 1919 en innstilling hvor det ble bestemt at det totale antallet hagebrukskoler i Norge, burde være fem. Blant skolene skulle det opprettes «1 fuldstændig fagskole spesielt for kvinder», fordi unge kvinner nødig ville søke felles skoler hvor man måtte bo på internat.

I Stortingsproposisjon nr. 92 (1920), som ble fremmet under statsråd på Kristiania slott 16. april 1920, anbefalte så landbruksdepartementet at det skulle opprettes en hagebruksskole på Hedmark.

Statens hagebruksskole blir lagt til Vea

Hovedbygningene på Vea fotografert en gang mellom 1936 og 1938.

Da Landbruksdepartementet skulle finne en passende eiendom til hagebruksskolen, hadde de følgende forutsetninger for valg av eiendom: Eiendommen skulle være mellom 100 og 150 dekar ; Det burde være store bygninger som med relativt små kostnader kunne bygges om til skolebruk ; Eiendommen burde ikke ligge for nær by eller større tettbebyggelse ; Eiendommen burde ikke ha alt for god jord.

Av en liste på 21 større og mindre eiendommer, ble gården Vea søndre i Ringsaker valgt. Etter en omfattende ombygging, kom det første kurset i gang i mars 1923 med 16 elever, og skolen hadde offisiell åpning 7. november 1923.

Vea var unik, fordi skolen kun tok i mot kvinner, og hadde dette i innstillingen: «- Lige som de øvrige skoler til en viss grad bør kunne spesialisere sig, bør den kvindelige fagskole lægge særskilt vægt på havebrugsprodukternes anvændelse i husholdningen». Kvinnene hadde undervisning i «Hageprodukters konservering og anvendelse». Med dette unntaket var ettårskurset på Vea likt som på de andre hagebruksskolene.

Fra 1923-1948 var Vea en ren kvinneskole. Etter dette har klassene alltid vært blandet.

Vea under Andre verdenskrig

Skolebygningen på Vea nedbrent etter kampene i april 1940

Tyske soldater nådde Moelv 19. april 1940, og ble i første omgang oppholdt sør for sentrum. En sterk veisperring ble bygget ved skolen, med feltvakt etablert av fenrik Andreas Fargerlis tropp. Lørdag 20. april var Hitlers fødselsdag, og en fremstilling vil ha det til at soldatene derfor tømte spritlageret ved Strands brenneri i Moelv og ble beruset.

Tyskernes gang gjennom Ringsaker førte til harde prøvelser for sivilbefolkningen. Kampene ved Lundehøgda varte i 48 timer, og resulterte i 22 drepte sivile, 15 drepte soldater og 42 nedbrente hus, med mange døde husdyr. Elevene ved Vea hagebruksskole var blitt evakuert til Åsmarka, og de returnerte til en hardt brannskadet skole- og internatbygning. Også styrer- og lærerboligen var skadet, mens låven og fjøset sto igjen.

På tross av skadene på skolen ble det ingen avbrekk i skolevirksomheten. Arbeidsrommet i veksthuset ble ominnredet til kjøkken og kombinert skole- og spisesal, mens etasjen over arbeidsrommet ble til rom for de 22 elevene, som måtte sove i senger på to etasjer med to jenter i hver seng.

Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smestadsvingen for å minnes de som ble drept da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 5. kompani er alltid til stede for å sette sitt preg på minnestunden, da mange av de falne var nettopp derfra. Blomsterdekoratørene på Vea leverer kransen som legges ned.

Brannen førte til at dokumentasjon om skolen fra tiden 1923 til 1940 gikk tapt.

Blomsterdekoratørhistorien på Vea

I august 1967 ble det første Lærlingkurset i blomsterbinding startet på Vea. Kurset bestod i tre måneder praktisk/teoretisk kurs på skolen, før ni måneder praksis hos godkjent praksisvert, med en ukes avslutning tilbake på skolen. Det ble tatt opp 15 elever på hvert kurs.

I desember 1968 kom det et forslag fra Landbruksopplæringsrådet til plan for blomsterbinderyrket, som la opp til et tretrinns utdanningsmønster. Med fullført grunnkurs (20 uker) og fagkurs (40 uker) kunne man ha rett til å kalle seg blomsterdekoratør. Det tredje kurset ble kalt blomsterhandlerkurs (16 uker).

Det første lærlingkurset ble avviklet våren 1970, og det nye grunnkurset kom i gang fra august samme år. Kurset skulle hete Grunnkurs i blomsterdekorasjon. I alt 180 elever ble tatt opp på dette grunnkurset i årene 1970-76. Først fra skoleåret 1989/90 kom det første ettårige fagkurset i gang. Kurset ble gjennomført med en revidert fagplan anbefalt av Norsk blomsterhandlerforbund, godkjent av Landbruksdepartementet.

Fra Rådet for videregående opplæring ble det i 1990 sendt ut en fagplan for et ettårig VKI-kurs i blomsterdekorasjonsfag. Vea kom i gang med dette kurset fra høsten 1991. Høsten 1992 ble det tatt opp 28 elever på grunnkurs, 24 elever på VKI og 15 elever på fagkurs i blomsterdekorasjon. Vea hadde for første gang et tilbud som strakk seg over et treårig utdanningsforløp i blomsterdekorering.

Etter Reform 94 ble skoleåret 1993/94 det siste året det ble holdt grunnkurs i blomsterdekorering. I alt 619 elever hadde gått dette grunnkurset fra 1976 til 1993. Alle fylker i Norge har vært representert, og det har vært elever fra Finland, Færøyene, Island og Sverige.

Vea tilpasset seg reformens krav til skoletilbud ved å innhente godkjenning til å starte opp et grunnkurs formgivingsfag skoleåret 1994/95. Første året startet opp med 15 elever. Samme året ble det gjennomført tre klasser med VKI blomsterdekoratør med i alt 44 elever.

Fra høsten 1996 kunne Vea også tilby VKII blomsterdekoratør. Tilbudet ble gitt til de elevene som ikke hadde fått lærlingplass, eller som ønsket å fullføre utdannelsen på tre år, uten to år i lære. Behovet for skoleplasser var så stort at Vea startet opp med to klasser på hver 15 elever.

Fra 2002 kunne Vea tilby et kombinert kurs med studieretningsfagene fra grunnkurs formgivingsfag og VK1 blomsterdekoratør gjennomført på ett skoleår, som et tilbud innen voksenopplæring. Slik kunne elever som hadde videregående opplæring fra før, få et tilbud uten å måtte ta noen fag om igjen. Første året startet med en klasse på 15 elever.

Omleggingen til fagskole

I 2001 kom det føringer fra Kunnskapsdepartementet om å gradvis avvikle den ordinære videregående opplæringen og i stedet gi spesialiserte etter- og videreutdanningskurs som bransjen etterspør: «Departementet ser for seg at skolen fra høsten 2001 påbegynner en utviklingsprosess med det siktemål å endre skolens oppgaver og profil i løpet av de nærmeste årene».

Skolen startet da med å utvikle det som senere skulle bli «Grønn fagskole» (en treåring modulbasert utdanning rettet mot gartnere og blomsterdekoratører, som ble tilbudt mellom 2005 og 2009), i tillegg til «Botanisk Design» og «Park- og hagedrift». Utdanningene startet opp i 2005, i påvente av godkjenning fra NOKUT.

Vea ble deretter etablert som fagskole i 2007, med NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger. Videregående utdannelse (VG2) og komprimert kurs for blomsterdekoratører ble opprettholdt, både for å sikre plasser til søkere i Hedmark og Oppland, og for å sikre rekrutteringen til Veas fagskoleutdanninger.

I 2008 vedtok styret å legge ned tilbudet om VKII blomsterdekoratører, da dette tilbudet ikke lenger bidro til Veas profil og merkevarebygging.

I april 2012 fikk Vea, som den første fagskolen i Norge, fagområdegodkjenning av NOKUT, og har fra april 2012 vært godkjent tilbyder av utdanninger innen «Grønne design- og miljøfag».

1. januar 2017 endret Vea navn fra Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører til Norges grønne fagskole – Vea.

Bygningsmassen

Vea hadde fra starten to store våningshus på eiendommen, plassert på samme tun. Disse ble brukt som henholdsvis skole, internat og kjøkkenbygning, og bestyrer- og lærerbolig. I tillegg fantes smie, uthus og stabbur.

Kjøkkenbygningen

Skole- og internatbygningen brant ned 13. januar 1933. Skylden ble lagt på det gamle elektriske anlegget. Skoleåret 1933-1934 var det ikke elever på Vea, men allerede i 1934 kunne elevene ta i bruk en ny, tidsmessig bygning. Seks år senere brant også denne nye bygningen, og den gamle bestyrerboligen, ned etter krigshandlinger.

Det ble gjort vedtak om å bygge en ny kombinert husholdnings- og internatbygning (og en ny bestyrerbolig). Den nye bygningen ble plassert på tomta til den nedbrente bestyrer- og lærerboligen. Bygningen ble tegnet av Riksarkitekten, og fikk et utseende som en tradisjonell hovedbygning på en hedmarksgard.

Opprinnelig hadde bygningen undervisningskjøkken, fyrrom, toaletter, kjøle/fryserom og andre rom i kjelleren, kjøkken, anretningsrom, spiskammers, gjesteværelse, spisesaler og garderobe i 1. etasje, og hybler i 2. etasje. Oppbevaringsrom på loftet. Bygningen var innflyttingsklar høsten 1942. Halve spisesalen ble tatt i bruk til klasserom mellom 1942 og 1953.

Gjennom årene har bygningen vært forandret flere ganger. Kjøkkenet er modernisert, spisesalen er utvidet. Hybler er slått sammen i 2. etasje for å lage et felles kjøkken for hybelbeboerne. Kjelleren er lagt om fra undervisningskjøkken til vaskeri, og flere toaletter, dusjer og badstue er bygget inn.

Rektorboligen

Flyfoto over skolen 1956

Den nedbrente bestyrer- og lærerboligen ble bygget opp igjen på bakken 60 meter sør for sin opprinnelige plass. Også denne ble tegnet av Riksarkitekten, bygget som en tradisjonell toetasjes bygning på en hedmarksgard. Bygningen ble oppført i 1942, og har vært gjenstand for forandringer og restaureringer. I dag brukes ikke bygningen som bolig for skolens rektor, men har flere studenthybler.

Hovedbygningen

Videre gjenoppbygging foreslo bygging av en ny skole- og kontorbygning på tomta etter den nedbrente skole- og internatbygningen. Også dette bygget ble tegnet i tradisjonell hedmarksstil, og stod ferdig høsten 1953. Bygningen hadde i 1. etasje tre skolesaler pluss et materialrom. I 2. etasje var det kontor for bestyrer og kasserer, bibliotek og lærerrom. Etasjen hadde også en liten leilighet på to rom, bad og kjøkken, i tillegg til to små hybler. Leiligheten og hyblene ble senere omgjort til kontorer.

Etter at Vea startet undervisning i blomsterdekorering i 1967, ble det klart at skolen trengte større undervisningslokaler. I 1972 ble det bevilget penger til forprosjektering av slike lokaler. Studieturer til naboland ble gjennomført, for å se på undervisningslokaler til liknende skoler. Nybygget ble oppført i «brannsikkert og vedlikeholdsfritt» materiale, og ble satt opp som en forlengelse av skole- og kontorbygningen fra 1953. Tilbygget stod ferdig sommeren 1975, og bestod av én stor undervisningssal som kan deles i to med foldevegg, i tillegg til rommelig vestibyle og et kontor.

Tilbygget, som opprinnelig hadde flatt tak, fikk i 1989 bygd på en vindusrekke og skråtak med samme vinkel som på taket på den opprinnelige bygningen. Med dette ble det plass til en tegnesal, øvingsbutikk, sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg, grupperom, tre lærerkontorer og et fotolaboratorium.

Den 20. juni 2008 fattet Stortinget vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. 59 om fullmakt til å starte byggearbeider av et nytt bibliotek på Vea. Statsbygg var byggherre. Bibliotekbygget ble satt opp som en videreføring av tilbygget fra 1989, og det inkluderte også et auditorium med 40 sitteplasser, en ny hovedinngang og resepsjon, samt et teknisk rom. Selve biblioteket er på 230 kvm, og hadde offisiell åpning august 2010.

Det gamle internatet

Gjenoppbyggingsplanene fra 1951 hadde med eget internatbygg, som skulle bygges tett inntil murene av den gamle uthusbygningen (som ble revet samtidig). Også denne bygningen ble tegnet i hedmarksstil, og hadde 27 hybler og en leilighet, og i kjelleren en peisestue, toaletter og bad med dusjer og badstue, da den stod innflyttingsklar våren 1955.

Bygningen har gjennomgått store ombygningene innvendig siden da, men består fortsatt av studenthybler.

Lærerboliger

Etter at den kombinerte bestyrer- og lærerboligen brant ned i 1940, manglet Vea husrom for lærere. I 1965/66 fikk skolen bevilget penger til å bygge en frittliggende lærerbolig, som stod innflyttingsklar i 1967. I dag består dette huset av seks hybler, og kalles Nedre lærerbolig. Et lignende hus stod ferdig i 1972, og har i dag tre hybler, og navnet Øvre lærerbolig. Bygningene ligger på østsiden av riksvegen for skolen.

Låven

Uthuset som stod på gården ved kjøpet i 1922, ble ansett som gamle og ubrukbare fra starten. I første omgang ble bygningen ominnredet til fjøs med plass til kyr, svin, hester, potetkjeller og vedskur. Under gjenoppbyggingen på 50-tallet ble det slått fast at uthuset var i så dårlig stand at det eneste riktige var å bygge nytt.

Det nye uthuset ble bygd et stykke nord for sin opprinnelige plass, og tatt i bruk i 1953. Det hadde fjøs med plass til kyr, griser og hester, i tillegg til et redskapsrom. Kjelleren hadde traktorgarasje og gjødselkjeller, lager- og pakkerom for grønnsaker. 2. etasje hadde vanlig høylåve, i tillegg til rom for småredskap og diverse utstyr, og snekkerrom.

I 1968 ble det slutt på husdyrholdet, gjennomgikk bygningen store forandringer. Lagerrommene i kjelleren ble isolert og fikk kunstig kjøling. Gjødselkjelleren ble pusset opp og ble til pusse- og sorteringslinje for løk, og pakkerom for andre grønnsaker. Hovedetasjen ble nå gjort om til kontor og lagerrom. 2. etasje ble ominnredet til tre store klasserom, toaletter, kontor, kjølerom og rom for ventilasjonsanlegg.

I dag er låven undervisningslokaler for blomsterdekoratørene på videregående- og fagskolenivå, og huser dermed klasserom, lagerrom, kontorer og kjølerom. Hallen i midtpartiet fungerer som utstillingsrom.

Veksthusene

Fra begynnelsen hadde ikke gården veksthus. Det ble anskaffet drivbenkvinduer, og det ble anlagt benkegård på sør- og nordsida av det store uthuset. Når vårsesongen var over, og benkevinduene ble ledige, ble de brukt til «solhus». Dette var lite hensiktsmessig for undervisning og drift. Det ble søkt om penger til bygging av veksthus i flere år. Etter gjenoppbyggingen i 1934, ble det spart inn kr. 6000,–, og skolen ble nødt til å klare seg med disse midlene. To veksthus ble bygget, i tillegg til et forbindingshus. Utgraving av kjeller og grøfter ble gjort av skolens egne folk, og også betongarbeidet. Veksthusene ble etter tida et moderne lite anlegg.

Som et ledd i mataukinga under 2. verdenskrig, fikk skolen midler til å utvide veksthusanlegget. Forbindingshuset ble forlenget østover, og gikk i flukt med langsida på det nye veksthuset. Igjen ble grave- og støpejobben gjort av skolens egne folk. Forbindingshuset hadde arbeidsrom, pakkerom og hvilerom for gardens folk. I 2. etasje ble det innredet en liten leilighet.

Mellom 1962 og 1965 ble en av de opprinnelige veksthusene revet og erstattet med to nye. 1980-tallet medførte stor modernisering av hele veksthusanlegget. Arbeidstilsynet krevde et skikkelig personalbygg for skolens ansatte, og det var ønsker om flere kjølelagre. Dette ble nå koblet sammen med ønske om nytt veksthus. Det nye veksthuset stod ferdig i 1984, med en underetasje til forskjellige lager, og et personalbygg som nordgavl. Veksthuset er 44 meter langt og delt inn i fire avdelinger, med automatisert vanning-, lys- og temperaturregulering.

Veksthuset fra 1943 ble revet i 1984, og veksthuset fra 1936 ble revet i 1995. Veksthuset fra 1965 ble ombygget i 1997, og brukes fortsatt i dag. I tillegg benytter skolen plastveksthus i sommerhalvåret. Over forbindingshuset er det fire studenthybler.

Planteskolekjelleren

Kjelleren ble oppført i 1984, under det nyeste veksthuset. Opprinnelig et lagerrom med kjølelager, tørrvarelager og arbeids/pakkerom. I tillegg var det et øvingsrom for anleggsgartnere. I dag er det fortsatt lager, men også undervisningsrom i bygningen.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted