Norges grunnlov § 97

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Paragraf 97 i Norges grunnlov bestemmer at ingen lover kan vedtas med tilbakevirkning. Det vil si at nye lover som vedtas kun skal gjelde på forhold fra vedtakelsesdato og fremover i tid.

Selv om paragrafen virker lettanvendelig, har den bydt på mange utfordringer, spesielt med tanke på såkalt uegentlig tilbakevirkning (til forskjell fra egentlig tilbakevirkning). Dette er inngrep som nyere lovgivning gjør i allerede fastsatte rettsstillinger, slik som endringer i trygdelovgivningen som påvirker utbetalingene til mennesker som før endringen hadde krav på visse beløp, eller endring i skattereglene som får innvirkning på eldre transaksjoner.

Norges Høyesterett har behandlet flere saker i forbindelse med tilbakevirkning, og har ved noen tilfeller av uegentlig tilbakevirkning kommet frem til at dette ikke er i strid med paragraf 97.[trenger referanse]

Paragrafens nåværende tekst[rediger | rediger kilde]

Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2022/2034/2036 «Prinsippet er nedfelt i Grunnloven § 97, som slår fast: ” Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft”. I EMK artikkel 7 og i SP artikkel 15 nr. 1 første og annet punktum er det også nedfelt forbud mot å gi straffebud tilbakevirkende kraft. »
  2. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.»
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.