Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norges faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner er delegasjoner som fungerer som ambassader og som bemannes av diplomater.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før andre verdenskrig hadde Norge en fast utsending til Folkeforbundet. Etter andre verdenskrig ble det etablert faste delegasjoner til flere internasjonale organisasjoner: i 1946 til De forente nasjoner i New York, i 1949 til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i Paris og i 1950 til Atlanterhavspakten (NATO) i London.[1] Etter at NATOs hovedkvarter flyttet til Paris i 1952, ble delegasjonene til OECD og NATO slått sammen.

Faste delegasjoner[rediger | rediger kilde]

Delegasjonene er som følger:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omang, Reidar (1954): Utenrikstjenesten, Oslo: i kommisjon hos Gyldendal, s. 22. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]