Norges Lærerinneforbund
Norges Lærerindeforbund var en fagforening for kvinnelige lærere, stiftet i 1912.[1] Organisasjonen var landsdekkende, med en rekke lokalavdelinger, og besto primært av kvinnelige lærere i folkeskolen. I 1967 gikk forbundet sammen med Norges Lærerlag, som siden ble en del av Utdanningsforbundet.
Det første lærerinnelaget ble stiftet i Christiania i 1866, men fungerte nærmest som en selskapsklubb. I 1883 da Anna Rogstad sammen med 27 andre yngre lærerinner meldte seg inn, ble den mer rettet mot medlemmenes interesser. Rogstad uttalte: «Om lærerinnene kan det sies at de er kulturens barn - om lærerne at de er naturens barn!» Her viste hun til det faktum at lærerinnene oftest var borgerskapets døtre, med en helt annen bakgrunn enn bygdeseminaristene. Opp til andre verdenskrig hadde skoler flest adskilt lærer- og lærerinneværelse, der lærerinnene drakk rødvin til sine fester, mens lærerne nøyde seg med sitronbrus.[2]
Som forbundets første leder var Anna Rogstad også Norges første kvinnelige stortingsrepresentant. Hun kom fra posisjon som komitémedlem i Norges Lærerforening[trenger referanse] i 1892, der var hun også nestleder. I 1898 fikk hun gjennom et forslag som at av sju styremedlemmer skulle det minst være tre mannlige og tre kvinnelige lærere. Landsmøtet i 1911 vedtok likevel, i strid med Rogstad, at fordelingen kvinner og menn i styret skulle stå i forhold til medlemstallet. Dette ville bety at kvinnene kom i mindretall. Sint og skuffet gikk Anna Rogstad og flere andre kvinnelige lærere ut av Lærerforeningen og stiftet Norges Lærerindeforbund.
i sitt opprop - kalt «et historisk dokument» - skrev de: «Lærere og lærerinder har som mænd og kvinder efter sit naturel og andre forhold forskjellig syn, opfatning og interesser i flere spørsmaal angaaende skolen og lærerstanden.»[3] Det skjedde i 1912, og Anna Rogstad var leder fram til 1919. Likestilling på alle nivåer i skolen var forbundets største kampsak.[1]
Ledere[rediger | rediger kilde]
-
1912–19: Anna Rogstad -
1919–37: Anna Sethne -
1937–46: Herdis Holmboe
- 1946–55: Frieda Dalen
- 1955–58: Gurid Fagnastøl
- 1958–66: Alvhild Vettran, ble nestformann i det nystiftede Norges Lærerlag i 1966
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b utdanningsforbundet.no (17. mars 2011): Anna Rogstad første kvinne på Stortinget Arkivert 19. september 2011 hos Wayback Machine., hentet 18. juni 2011
- ^ Egil Frøyland: Verpekassen (s. 104), Pax forlag, ISBN 82-530-0598-9
- ^ Egil Frøyland: Verpekassen (s. 104)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Norges lærerinneforbund 1912-1962. Oslo: Forbundet. 1962.