Nordvestsemittiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nordvestsemittiske språk utgjør en adskilt del av den semittiske språkfamilien. Språkene i denne gruppen er snakket av omtrentlig åtte millioner mennesker i dag. Gruppen er generelt inndel i tre underavdelinger: Ugarittisk (utdødd), kanaanittisk (inkludert hebraisk) og arameisk. De nordvestsemittiske språkene utgjør sammen med arabisk den større sentralsemittiske språkgruppe.[1][2][3]

Det utdødde språket ugarittisk er det tidligste eksempelet på nordvestsemittisk. Fonologisk har ugarittisk mistet lyden *ṣ́ (ḍād), erstattet det med /sˤ/ ( (tsade); den samme endringen skjedde i kanaanittisk og akkadisk. At denne samme lyden ble /ʕ/ i arameisk (skjønt i oldtidens arameisk ble det skrevet med qof), noe som antyder at ugarittisk ikke er foreldrespråket i gruppen. Et eksempel på dette lydendringen kan bli sett i ordet for «jord»: ugarittisk /ʔarsˤ/ (’arṣ), hebraisk /ʔɛrɛsˤ/ (’ereṣ) og arameisk /ʔarʕaː/ (’ar‘ā’).

Forut spredningen av arameisk i løpet av nyassyriske riket (934-608 f.Kr., se også keiserlig arameisk), ble det snakket over hele området som i dag består av de moderne statene Israel, Palestina, Syria, Jordan, Libanon, og Sinaihalvøya. Den kanaanittiske vokalendringen fra *aː to /oː/ (som førte til ur-nordvestligesemittisk *ā (long a) gikk over til en ō (lang o) i ur-kanaanittisk) skilte kanaanittisk fra ugarittisk. Også i den kanaanittiske språkgruppen, endret vokalkonsonantens frikativ (hemmelyd) til vislelyd: henholdsvis (ḏāl), (ṯāʼ) og *θ̣ (ẓāʼ) ble /z/ (zayin), /ʃ/ (š) og /sˤ/ (, tsade).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MultiTree: A Digital Library of Language Relationships Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Huehnergard, John (2004): «Afro-Asiatic» i: The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages, Cambridge, s. 138-159.
  3. ^ Faber, Alice (1997): «Genetic Subgrouping of the Semitic Languages» i: The Semitic Languages, Routledge, s. 3-15

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blau, J. (1968): «Some Difficulties in the Reconstruction of 'Proto-Hebrew' and 'Proto-Canaanite'» i: In Memoriam Paul Kahle. BZAW, 103. s. 29–43
  • Cross, F. M. (1989): «The Invention and Development of the Alphabet» i: The Origins of Writing (red. W. M. Senner; Lincoln: University of Nebraska), s. 77–90
  • Driver, G. R. (1976): Semitic Writing: From Pictograph to Alphabet. 3. utg.. London.
  • Ginsberg, H. L. (1970): «The Northwest Semitic Languages» i: The World History of the Jewish People, bind 1/2: Patriarches. Tel Aviv.
  • Halpern, B. (1987): «Dialect Distribution in Canaan and the Deir Alla Inscriptions» i: «Working with No Data»: Semitic and Egyptian Studies Presented to Thomas O. Lambdin. Red. D. M. Golomb. Winona Lake, IN: Eisenbrauns. s. 119–139.
  • Huehnergard, J. (1990): «Remarks on the Classification of the Northwest Semitic Languages» i: The Balaam Text from Deir Alla Re-evaluated: proceedings of the international symposium held at Leiden, 21–24 August 1989. s. 282–293.
  • Moscati, Sabatino, red. (1969): An Introduction to the Comparative Grammar of the Semitic Languages: Phonology and Morphology. Porta Linguarum Orientalium, ns, 6. Wiesbaden: Otto Harrassowitz.
  • Renz, J. (1995): Handbuch der althebräischen Epigraphik. 3 bind. Darmstadt.