Nordsjøfastlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Omtrent slik så Nordsjølandet ut for ca. 11 500 år siden (9 500 f.Kr.) basert på Weichsel-isens tilbaketrekning.

Nordsjøfastlandet er navnet på et tidligere landområde som nå ligger under havet i Nordsjøen. Landområdet blir også kalt Nordsjøkontinentet. Et navn på det samme området, og som etter hvert tas mer og mer i bruk er Doggerland, etter en artikkel av den engelske arkeologen Bryony Coles.

Ved slutten av den siste istiden var deler av Nordsjøen fast land og til dels fritt for innlandsis. Av arkeologer blir disse landområdene kalt Nordsjøfastlandet. Mellom England og Danmark var det fastland. Da iskalotten smeltet videre, sank dette landet i havet mens fastlandet i dagens Norge begynte å stige ettersom isen ikke lenger presset grunnen ned.

Nordsjøen er et grunt sokkelhav med en gjennomsnittlig dybde på 94 m. Den sørlige delen er sjelden dypere enn 50 m, mens den nordlige kan ha dyp på nærmere 300 m. Et unntak er Norskerenna, som er en vid og dyp forsenkning som løper rundt kysten av Sør-Norge. Her er det målt dyp på over 800 m.

Norges tidligste befolkning[rediger | rediger kilde]

For rundt 10-12 000 år siden la mennesker som tilhørte Ahrensburgkulturen ut på vandring. Kulturen har sitt navn etter et funnsted nær Hamburg i Nord-Tyskland. De dro over Jylland og ut til Nordsjøfastlandet.

Det er gjort funn fra denne tiden på Galta i Rennesøy og på BratthelgelandKarmøy. Det eldste funnet hittil synes å være boplassen Pauler 1 i Larvik kommune, ca. 10 400 år før nåtid. Det er også gjort arkeologiske funn i Nordsjøen, der Nordsjøfastlandet engang lå.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nordsjøens tapte kontinent

Regional konsekvensutredning, Nordsjøen (Beskrivelse av kulturminner i Nordsjøen. Vurdering av sannsynligheten for nye funn av kulturminner og konflikt mellom kulturminner og petroleumsvirksomhet.)