Nordmørsdialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordmøre

Nordmørsdialekt, også kalt nordmørsk, nordmørsmål og nordmøring, er den tradisjonelle språkformen av norsk som blir snakket på Nordmøre, på Eidsøra i Nesset kommune i Romsdalen og i Heim kommune i Trøndelag. Nordmørsdialekten, som sammen med fosendialekten og ytre namdalsmål blir klassifisert under den uttrøndske gruppen av det trøndske målføre, har tykk l i ord med historisk l, kløyvd infinitiv, jamvekt med varierande grad av vokaljamning, en del apokope, ulik bøying av sterke og svake hunkjønnsord, en del palatalisering i trykktung og (oftest) trykklett staving, kjønnsdelte adjektiv, og dativ (ikke i bymål, bare i eldre mål på Smøla og i Hemne, og på vikende front ellers også blant de som er født etter 1970). Trekk som varierer mye mellom de ulike underdialektene på Nordmøre er tykk l av historisk (bare ytre Nordmøre), monoftongisering i innlyd (ikke sunndalsdialekt, sunndalsøramål, kristiansundsdialekt og hemnværing) og behandling av korte trykksterke stavinger (delvis bevarte som kortstavinger i eldre mål fra Eidsøra til innersida av Tustna og i Rindalen; stort sett forlengelse av konsonanten de fleste stedene; og mest forlengelse av vokalen i sunndalsdialekten).

Viktige underdialekter[rediger | rediger kilde]

  • Kristiansundsdialekt — et typisk bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
  • Sunndalsøramål (øramål) —
  • Sunndaling (sunndalsdialekt, sunndalsmål) —
  • Rindaling (rindalsdialekt, rindalsmål) — danner en overgang til inntrøndsk. Svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
  • Aurgjelding (auredialekt, auremål)
  • Hemnværing (hemnedialekt, hemnemål)

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Liste[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]