Nordlige Uí Néill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Irske kongedømmer rundt år 1014.

Nordlige Uí Néill er et kollektivt navn på de nordlige klanene av det mektige irske dynastiet Uí Néill, særlig viktige i Irland i tidlig middelalder. Det brukes først og fremst om disse klanene, men blir i likhet med andre irske navn på klaner eller slekter også brukt om det geografiske området de kontrollerte. Uí Néill var det fremste irske dynastiet fra 600-tallet til sent på 900-tallet,[1] fra midten av 600-tallet var alle overkongene over Irland fra enten det nordlige eller det sørlige Uí Néill.

Uí Néill er irsk for «Nialls etterkommere», de regnet den legendariske Niall Noigíallach som sin stamfar. Det nordlige Uí Néill regnet sine forfedre som Nialls sønner Eógan, Conall og Éndae, hvis etterkommere da utgjorde klanene Cenél nEógain, Cenél Conaill og Cenél nÉnnai[2] (Cenél er irsk for «barn» eller «slekt»). Om Cenél nÉnnai noen gang var dominerende har ikke dette satt spor i de bevarte historiske kildene,[2] Disse klanene trengte sannsynligvis inn i Ulster fra Connacht500-tallet. I 637 sto et slag ved Mag Roth (i dagens grevskap Down hvor Domnall mac Áedo fra Cenél Conaill beseiret en allianse mellom kongen av Ulster og Dalriada fra dagens Skottland. Etter denne seieren var det nordlige Uí Néill den dominerende makten nord på øya Irland.[3]

Fra det nordlige Uí Néill først blir beskrevet i historiske kilder på 500-tallet var det Cenél Conaill som var den dominerende klanen, selv om Cenél nEógain også hadde innflytelse. Fra 700-tallet ble imidlertid Cenél nEógain dominerende, Flaithbertach mac Loingsech var den siste fra Cenél Conaill som ble regnet som overkonge av Irland. Han abdiserte i 724 etter å ha blitt utfordret av Áed Allán fra Cenel nEógain. Cénel Conaill led et knusende nederlag i et slag mot Cenél nEógain i 789, noe som konsoliderte sistnevntes status som den dominerende klanen.[2] Áed Allans regjeringstid innledet en lang periode hvor overkonge-verdigheten alternerte mellom Cenél nEógain og Clann Cholmáin fra det sørlige Uí Néill.

Fortet i Ailech hvor Cénel nEógain hadde sitt sentrum.

Cenél Conaill holdt til i de vestlige delene av dagens grevskap Donegal. Donegal het tidligere «Tyrconnel», av Tír Connail — Conalls land. På sitt mektigste inkluderte klanens territorium også de nordlige delene av Leitrim og de vestlige delene av Fermanagh og Tyrone.

Cenél nEógain holdt opprinnelig til på halvøya Inishowen, med Ailech som sitt sentrum. Inishowen heter på irsk Inis Eoghain, «Eogains øy». De ekspanderte mot sør og øst på bekostning av Airgialla, inntil Airgialla på 800-tallet var fortrengt til det sørøstlige hjørnet av dagens provins Ulster.[2] Etter at Niall Caille mac Áedo fra Cénel nEógain beseiret dem i et slag ved Leth Cam i 827, var de å regne som et underkongedømme under Cénel nEógain.

Denne ekspansjonen førte til at Cénel nEógain fikk kontroll over det viktige klosteret i Armagh. Båndene mellom dem og klosteret var tette, Áed Findliath hadde sitt eget hus i Armagh rundt 870,[2] Domnall ua Néill trakk seg tilbake til Armagh og døde der i 980.[2] Cénel nEógain etablerte også på et tidspunkt under denne ekspansjonen et nytt sted for innvielse av sine konger i Tullach Óc i Tyrone. På sitt største omfattet områdene kontrollert av Cénel nEógains den østlige delen av Donegal, hele Tyrone og Derry og de nordlige delene av Fermanagh, Monaghan og Armagh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Byrne, Paul (2005). «Uí Néill». I Seán Duffy. Medieval Ireland. An Encyclopedia (engelsk). Abingdon og New York: Routledge. s. 489–490. ISBN 978-0-415-94052-8. 
  2. ^ a b c d e f Byrne, Paul (2005). «Uí Neill, Northern». I Seán Duffy. Medieval Ireland. An Encyclopedia (engelsk). Abingdon og New York: Routledge. s. 490 491. ISBN 978-0-415-94052-8. 
  3. ^ Byrne, F.J. (1973 s. 114

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Byrne,Francis John (1973). Irish Kings and High-Kings. London: Batsford. ISBN 0-7134-5882-8.