Nordkraft (bok)

«Nordkraft» har flere betydninger.

Nordkraft er en roman av Jakob Ejersbo fra 2002. Romanen ble filmatisert i 2005.

Boken foregår i Aalborg i begynnelsen av 90-tallet og handler om den forvirrede Maria, som ikke kan forlate sin pusherkjæreste Asger, Allan som forsøker å legge sin tvilsomme fortid bak seg og Steso-Thomas er på et dødsdømt kamikazetokt mot den evige rusen.

Komposisjon

Romanen er delt opp i tre forskjellige deler med hver sin historie. Dette gir leseren mulighet for å se miljøet fra flere forskjellige synsvinkler.

Den første delen er sett fra den unge Marias synsvinkel. På tross av at hun ikke er avhengig av forskjellige harde stoffer, har hun allikevel et godt innblik i pushermiljøet.

Anden del er sett fra Allans synsvinkel. Han har tidligere vært i miljøet, men er reist vekk fra det, fordi han ville ut av det. Da han kommer tilbake prøver han ikke at komme inn i det igjen, men er vanskelig for ham, da han stadig har kontakter i miljøet. I tredje delen blir miljøet beskrevet med Steso-Thomas som hovedperson. Da han var med i de andre delene, spilte han ikke en vesentlig rolle, som nå, hvor en følger forløpet fra han begår selvmord, eller tar en overdose, til begravelsen. Allikevel fortelles 3. del ikke av Steso-Thomas, men av bipersonene, som kjente Steso-Thomas.

Boken har ikke noe egentlig klimaks, men inneholder en masse små. Jakob Ejersbo forteller om hverdagen i pushermiljøet, og i hverdagen finnes nettopp de små klimaks, men sjeldent de store. Det er ikke en klassisk oppbygd fortelling med klimaks og "happy ending".

Boken inneholder både flashbacks i del 2 og 3.

Temaer og budskap

Det er mange tema i boken. Spesielt et barns oppvekst og de seinere konsekvenser av den utførlig behandlet. Parforhold, misbruk og spesielt en persons rett til selv å treffe valg og å ha sine egne meninger om tingene er en stor del av personenes liv og historie. De unge i boken har vanskelig for å finne seg selv og en mening med deres liv og oppvekst. De forstår ikke de tingene de har vært utsatt for tidligere.

Synsvinkel

Romanen benytter en sterkt objektiv synsvinkel, som beskriver personene, som de er og forteller alt hva de gjør, uten å komme med kommentarer og skildringene er i det hele taket meget nøkterne.

De tre hovedavsnittene

De foregår alle i det samme miljø og de handler om misbruk. Der er adskillige personer, som går igjen, Frank og Allan for å nevne noen. Der er ingen gjennomgående utvikling og handling. Hver hovedperson har sin egen individuelle utvikling. De ferdes i det samme miljøet og kjenner de samme personene.

Personer

Maria

Maria er en ung jente som gjennomgår en personlig utvikling i romanens forløp. I begynnelsen er hun en "liten" pike uten selvtillit, men hun ender som en selvstendig kvinne og mor.

Marias problemer bunner i et dårlig forhold til moren, kjæresten Asger og de generelle triste omgivelsene, som omslutter henne. Marias foreldre ble skilt da Maria var barn. Faren er dypt alkoholisert og får ikke ha kontakt med Maria av moren. Moren har funnet seg en ny mann og Maria og moren utvikler et meget negativt forhold til hverandre. På samme måte som med den nye stedfaren.

Ved hjelp av stoffene når hun en tilstand som gir henne mulighet for å glemme sine problemer.

Hun er en ung kvinne og har ikke mye erfaring i livet og hennes behov for stoffer gir henne en følelse av usikkerhet og forvirring, og denne usikkerheten gjør at hun føler seg nødt til å bli hos Asger for å få trygghet og stoffer.

Da Maria igjen opptrer i den siste delen av boken har hun gjennomgått en markant utvikling og har tilsynelatende skapt seg en ny tilværelse idet hun ser ned på "flokken" som hun selv var en del av engang. Grunnen til det er, at hennes nye liv som mor og hennes forhold til Hossein har gjort henne mere selvstendig.

Allan

Allan har vært pusher sammen med Frank og selv vært svært avhengig. Da Frank kommer i fengsel, får Allan ham ut og seiler på oljetankere i tre år. Han mister sin venn Chris under en ulykke og vender voldsomt forbrent tilbake til Aalborg.

Han er fast besluttet på ikke at falle tilbake i igjen, og forsøker å unngå mennesker (Frank) fra sin fortid, men til sluttmislykkes han med. Hans fortid på skipet forfølger ham i hverdagen, og spesielt ulykken, som har gjort at han er blitt redd for vann. Han prøver å holde Chris sin død på avstand, og benekter hvor mye det betyr for ham. Han sir til folk, at de bare var en slags kolleger, men i virkeligheten var Chris den eneste person han hadde et personlig forhold til. Deres forhold var bare basert på nåtiden og deres tanker og ideer (også sex).

Det var Frank der i starten trakk Allan med inn i stoffmiljøet, ettersom de har vært venner fra barndommen av, hvor Frank var den dominerende av de to. Allan kan til en viss grad like å være i stoffmiljøet, han gjør i hvert fall ikke noe for å slippe vekk, men det gjør han ved en tilfeldighet, nemlig da Frank blir tatt av politiet og Allan går fri. Deretter innser han at det var skitt, han var ute i.

Allans far finnes ikke i hans liv, da han bare har sett ham en gang, og hans mor er alkoholiker. I stedet opptrer hans bestefar som en forelder og venn på samme tid. Selv om Allan tar avstand til drikkingen til moren, holder han fortsatt av henne og forsøker til en vis grad at hjelpe henne. Han vil ikke ende som sin mor, som har levd et liv med drikking, undertrykt av menn, som sterkt har påvirket hennes barn.

Frank og Allan er vokset opp sammen og har vært pushere sammen. Frank kommer i fengsel for deres begges "forbrytelse", og da han kommer ut igjen, føler han at Allan skylder ham noe, fordi han tok skylden for dem begge – Allan vil imidlertid ikke ha noe med Frank å gjøre. Han vil vekk fra det miljøet. Frank får allikevel til slutt “overtalt” Allan til å påta seg oppgaven, å kjøre til Tyskland for å hente stoff til Allan, som vil selge dem videre til Hossein, en annen biperson i filmen, som Maria seinere blir forelsket i.

De har vanskelig å finne ut av det sammen, fordi de begge ikke stoler på en noen andre pga. deres fortid. De har begge to levd i en verden med stoffer, men sammen kan de også sørge for at ingen av dem faller tilbake igjen.

Steso-Thomas

Steso har, etter sin egen mening, et godt liv. For Steso er livet å ta stoffer. Det er et valg, han selv har tatt.

Steso stjeler fra sine venner, men det tar de ikke så tungt. Det er en del av ham, og han har tross alt alltid vært deres venn.

Steso leser alle de bøkene som han kan få fatt i. Han snakker også mye om: Den anale fase, Den orale fase som er de morsomme fasene og så til slutt Den banale fase. i filmen forklarer Steso ikke hva denne inneholder, men at man etter den er voksen og det hele er rutinepreget og ensformig man innser at man ikke er bedre enn andre og at man skal dø på samme måte som resten av menneskeheten.

Steso har generelt ingen grenser. Han stjeler jo fra sine venner og tar alle former for stoffer.

Steso tar stoffer, fordi han er "sig selv", når han tar stoffene, mener han. Hans venner mener, at Steso ville være irriterende og uutholdelig å være sammen med, hvis han ikke tok stoffene. Men innerst inne er han et deilig menneske som har venner som holder av ham for den han er, og i bokens tredje del, Begravelsen, får man et annet syn på hans personlighet.

Steso mener selv, at meningen med livet hans er, å ha prøvd alle stoffer før han dør.