Norbatt og kultur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Norbatt og kultur vil ta for seg særlig norsk musikk i den norske FN-styrken i Libanon, men også andre kulturelle sider ved dette 20 år lange oppdraget. Mye av fritiden ble benyttet i egen leir («eget AO» (ansvarsområde)), og en naturlig følge av dette var at det dukket opp en rekke norske barer som også var viktige sosiale møtesteder. Norbatt hadde også sitt sangkor som var fast kirkekor under de norske gudstjenestene i den ene av Ebel es-Saqis kirker. Viktig var også bataljonsavisen «Blue Beret» som utkom med omtrentlig månedlige numre.


Nordmenn og libanesere[rediger | rediger kilde]

Gjennom de 20 årene Norge stod i Norbatt lærte mange libanesere seg norsk. Enkelte barn ble både født og gift under Norbatts tilstedeværelse. Mange titalls libanesiske jenter ble gift med norske gutter. Den norske stat finansierte og den norske FN-styrken sikret militært skoleundervisning, helsetjenester og infrastruktur til en befolkning på i underkant av 100 000 mennesker. Den økonomiske påvirkningen var sterk. Mange forretninger og restauranter dukket opp med tilbud spesialrettet mot FN-soldatene, som førte til en velkomne penger i et krigsherjet område.

Til gjengjeld fikk de norske soldatene daglig høre hvor stor pris man satte på deres tilstedeværelse. I byen Ebel es-Saqi fikk de norske styrkene sin Norbatts plass, en minnepark oppkalt til ære for seg. Hver 17. mai både var, og fremdeles er det både libanesisk og norsk kransenedleggelse der på minnesmerket over nordmenn som mistet livet under avtjeningen av FN-tjenesten i Libanon. Ved Norbatt plass ble det etter tilbaketrekkingen av de norske styrkene i 1998 opprettet et museum med en egen utstilling om de norske styrkene i Libanon.

Sanger om FN-tjenesten[rediger | rediger kilde]

Velferdskontoret inviterte enkelte kontingenter ned kjente norske artister til Libanon, og i den forbindelse dukket det opp skreddersydde låter som ble sendt på den norske nærradiostasjonen Radio Norbatt sammen med andre poplåter fra inn- og utland. Hver tropp med respekt for seg selv hadde sin adopterte troppsang som skulle reflekterte troppens holdning.

Sanger fortrinnsvis spesiallaget av norske artister for og om norsk FN-personell.

  • Banana Airlines – «På leave i Tel Aviv» (Fra «Banana Airlines flyr igjen», Slagerfabrikken AS, DMC-33028 i 1988)
  • 3 Busserulls – «Libanon» (finnes bl.a. på «Jubalon – Busserulls Beste Gjennom 12 år»)
  • Wenche Myhre – «Jeg marsjerer ved din side» (The Crazy Boys Triola TN 391, 1964) (Wenche Myhre sang denne som er skrevet av Vidar Sandbeck for og om FN-gutta i Gaza.)
  • K.M. Myrland – «Villa Rabies» (Trolig en re-innspilling av Myrlands "Bleika Sannhet" som blant annet finnes på plata «Vante Folk». Dukket opp i Norbatt V – VI.)
  • Vestlandsfanden – «To Tomme Hender» (Fra albumet «Fanden Er Laus»)

Sanger om Libanon[rediger | rediger kilde]

Andre sanger om krigen i Libanon. Åges sang om flyktningleirene Sabra og Shatila er en klassiker i denne gruppen.

Andre kulturelle innslag om FN-tjenesten[rediger | rediger kilde]

Komikerne Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. laget et par sketsjer om FN-tjenesten i Gaza.

  • Wesensteen – «I Fredens Tjeneste I & II» (Sketsjer.)

Troppsanger[rediger | rediger kilde]

Noen tropper hadde samme troppsang over mange kontingenter, mens andre skiftet ofte.

Andre ofte spilte[rediger | rediger kilde]

Mange sanger som ble spilt på Radio Norbatt og ellers i leirene avspeilet soldatenes ånd og tanker, noen avreagerte ved å sende en spesiell musikkhilsen til en medsoldat, men som oftest var det i en fleipete mening. Før permisjonene kom eskorte- og «leave»-låtene svært hyppig.

Forbudte sanger spilt på de norske nærradiostasjonene i Libanon[rediger | rediger kilde]

En del sanger ble oppfattet som å være "på kanten" i forhold til å kunne fornærme lokale parter og andre. Disse ble periodevis spilt med stor entusiasme, i andre perioder håndtert mer forsiktig, og tidvis ikke tillatt. På grunn av stadige rotasjoner var bataljonens hukommelse kort på dette punktet. I "Radiorådet", et styrende organ som ble opprettet ved siden av linjen, ble det f. eks. i bn XXVIII oppfordret til forsiktighet med følgende sanger. Dette gjaldt bl. a.

Norske leirbarer i Norbatt[rediger | rediger kilde]

Norbatt hadde en befalsbar og flere leirbarer. De var viktige for samholdet i troppen, og i tillegg et praktisk møtested hvor mer uformelle samlinger. Det var her gitaren ble tatt frem og jule- og nyttårsfeiringer arrangert. Samtlige norske mannskaper hadde alkoholforbud hver annen dag på den måten at hver tropp var delt opp i «blå» og «rød» beredskap. De som ikke hadde denne form for beredskap, annen beredskap, eller som skulle på vakt i løpet av de neste åtte timer, kunne nyte alkohol – enten i leirbaren eller på sivile serveringssteder. Til tross for at alle soldater til enhver tid var bevæpnet, hendte det praktisk talt aldri noen uregelmessigheter. I de tilfeller en soldat ikke behersket måtehold ble han raskt sendt hjem til Norge.

  • «HardOnCafe (Trønderheimen) – Steinmyra», Trentroppen, Stabskompaniet
  • «Downtown», Transporten, Stabskompaniet
  • «Panzer Bar», Mekanisert tropp, kp. A
  • «Refs Bar», Sambandstroppen, Stabskompaniet
  • «Sansibar», Sanitetstroppen, Stabskompaniet
  • «Sigurd Jorsalfar», befalsbar, Ebel es Saqi
  • «Viking Bar», Tropp 2, kp. A, Blate
  • «Rumpa Bar»,Tropp 3, Kp B (Kfar Hamman)
  • «Granbar» NorMaintCoy, Tibnine
  • «TagBar» , 4-6 HQ Hebbariye
  • «Kaukabar» Tropp 1, KP A, Kaukaba
  • «Full-treffer'n» - Pitroppen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]