Nora Helmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nora Helmer er hovedpersonen i skuespillet Et dukkehjem skrevet av Henrik Ibsen og utgitt i 1879. Stykket er et psykologisk samtidsdrama der Nora sammen med ektemannen Torvald Helmer lever i et besteborgelig hjem i byen. Hun gjennomgår en forvandling i stykket fra mannens uskyldige «lerkefugl» til hun aller sist går fra hus og hjem. Nora har siden inspirert undertrykte kvinner til å frigjøre seg.

Hun er ca. 35 år og hjemmeværende. Nora forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald refererer stadig til henne som sin lille «lerkefugl» eller «ekorn». Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv (hun forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev) vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er sitt eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.

Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i et tradisjonelt viktoriansk drama. For Torvald og Nora er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer at hun må forlate ham og deres barn, forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ekteskapet var regnet som en av samfunnets grunnpilarer, og å portrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre, spesielt i Tyskland, nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster. Dette plaget ham veldig, og han ville av og til i siste minutt gi en «rettelse» til skuespillerne på åpningsdagen.

Se også[rediger | rediger kilde]