Nomotetisk vitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nomotetiske vitenskaper (av gresk νόμος [nomos] = «lov» og τιθέναι [tithenai] = «opprette») er vitenskaper som leter etter naturlover eller som prøver å forklare generaliteter i naturen. Begrepet brukes for å skille disse vitenskapene fra idiografiske vitenskaper, som forklarer enkelthendelser.

I de nomotetiske vitenskapene er det universalia som står i fokus. Målet er med andre ord å avlede generaliseringer som gjelder for alle elementer i et gitt universale. Som forskningsmetode er er dette nært en deduktiv tilnærming, og er derfor nærmere naturvitenskapene.[1] For eksempel er gravitasjonsloven en generalisering som gjelder for alle ting som har masse.

Eksempler på nomotetiske vitenskaper er kjemi, store deler av fysikken (med unntak av enkelte spørsmål i astrofysikken) og deler av biologien (for eksempel økologi) og geologien (for eksempel dannelsen av bergarter).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Butterworth-Heinemann, Elsevior (2005). «3.3 Nomothetic versus ideographic research». Research Methods. British Library: Elsevior Ltd. s. 32.