Nei, nei, Nanette
Nei, nei, Nanette (engelsk originaltittel: No, no, Nanette) er en musikal med musikk komponert av Vincent Youmans og sangtekster av Irving Caesar og Otto Harbach. Musikalen var basert på Frank Mandels teaterstykke My Lady Friends, som hadde urpremiere på Broadway i 1919.[1] Musikalens libretto ble skrevet av Mandel og Otto Harbach.
Musikalen dreide seg opprinnelig om en bibelforlegger som faller for den vakre Nanette, som arbeider som «sparkepike» på teater.[2] Senere har historien blitt tilpasset og endret i tråd med samfunnsutviklingen, men forelskelser og forviklinger er alltid gjennomgående temaer.[3] Den kjente sangen Tea for two[4] ble skrevet til denne musikalen.
Handling[rediger | rediger kilde]
Jimmy Smith, en millionær og bibel-forelegger, er gift med den altfor nøysomme Sue. Jimmy liker å bruke pengene sine for å gjøre folk glade, og har i all hemmelighet blitt (platonisk) velgjører for tre attraktive kvinner: Betty fra Boston, Winnie fra Washington D.C. og Flora fra San Francisco. Sues beste venn, Lucille, er gift med Jimmys advokat og nære venn Billy Early. Samtidig er Lucille alt for materialistisk, og gleder seg over å bruke alle pengene Billy tjener.
Nanette ønsker å reise til Atlantic City med vennene sine, men Sue forbyr henne fra å reise sin vei. Jimmy, som ønsker å gjøre Nanette lykkelig, gir henne 200 dollar og godtar å ta henne med til Chickadee Cottage i all hemmelighet. For å erte Tom viser hun ham de 200 dollarene hun hadde fått, men nekter å fortelle ham hvordan hun fikk tak i pengene. Nanette ankommer Atlantic City, og blir raskt populær ved stranden. Men Sue blir sjokkert over å finne Nanette i Atlantic City. Nanette lyver først, og sier at hun bare var på besøk hos bestemoren sin i Trenton. Men Sue vet at dete ikke kan være sant, fordi Nanettes eneste levende bestemor bor i Omaha, Nebraska.
Filminnspillinger[rediger | rediger kilde]
Det har blitt laget flere filmer av musikalen.
- 1930: No, no, Nanette, regi: Clarence G. Badger[2]
- 1940: No, no, Nanette, regi: Herbert Wilcox[3]
- 1950: Tea for two (også kalt No, no, Nanette), med Doris Day i hovedrollen som Nanette. Regi: David Butler[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Daniel R. Levitt, Mark Armour, Matthew Levitt (2008). «Harry Frazee and the Red Sox | Society for American Baseball Research». sabr.org. Besøkt 7. mars 2019. «Although his career fell outside this time frame, Frazee clearly suffered from similar economics. On his 1920 income-tax return, for example, he shows a net loss of $42,534 for his theatrical companies. He claimed losses of $33,000 for My Lady Friends (B and C companies), $13,305 for Ladies' Day, $5,989 for Toy Girl, and $2,335 for Song Bird. He turned a profit on only one company, $12,096 on My Lady Friends (A company).»
- ^ a b «No, No, Nanette». International Movie Database - imdb.com. Besøkt 7. mars 2019. «Director: Clarence G. Badger | Writers: Otto A. Harbach (play) (as Otto Harbach), Frank Mandel (play) | 2 more credits »»
- ^ a b «No, No, Nanette». International Movie Database - imdb.com. Besøkt 7. mars 2019. «Director: Herbert Wilcox | Writers: Frank Mandel (based on the musical comedy by), Otto A. Harbach (based on the musical comedy by) | 3 more credits »»
- ^ «Tea For Two [From No, No Nanette] Lyrics». www.lyrics.com (engelsk). Besøkt 7. mars 2019.
- ^ «Tea for Two». International Movie Database - imdb.com. Besøkt 7. mars 2019. «Director: David Butler | Writers: Harry Clork (screenplay), Frank Mandel (play) | 3 more credits » | Stars: Doris Day, Gordon MacRae, Gene Nelson |»