Nirmatrelvir
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₂₃H₃₂F₃N₅O₄ | ||
| Molmasse | 499,24063916399996 g/mol | ||
| SMILES | CC1(C2C1C(N(C2)C(=O)C(C(C)(C)C)NC(=O)C(F)(F)F)C(=O)NC(CC3CCNC3=O)C#N)C | ||
| Terapeutiske data | |||
| Adm.vei | per os | ||
Nirmatrelvir, solgt under merkenavnet Paxlovid, er et antiviralt legemiddel. Legemiddelselskapet Pfizer annonserte i november 2021 at middelet synes å være 89 % effektivt mot covid-19 ifølge deres egen interimstudie. Legemiddelet er klassifisert som en protease inhibitor.[klargjør] Legemiddelet er ment å tas i kombinasjon med en lav dose ritonavir, noe som bidrar til å bremse nedbrytning av legemiddelet i kroppen slik at det kan virke lengre og i en høyere konsentrasjon enn det ellers ville ha gjort. De skal ha søkt FDA om hastegodkjenning.[1][2][3]
I USA får pasienter i risikogruppene gratis Paxlovid på apoteket, som del av Biden-regjeringens «Test to Treat»-initiativ, som ble igangsatt i mars 2022.[4]
Paxlovid ble godkjent i EU i januar 2022.[5] Storbritannia eller Australia la inn forhåndsbestillinger på henholdsvis 250 000 og 500 000 individuelle kurer før medisinen var godkjent. [6][7][8] Norge har bestilt 41,000 doser, men har i februar 2022 ennå ikke mottatt dem pga forhandlinger om Pfizers erstatningsansvar i tilfelle bivirkninger[9].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Pfizer’s Novel COVID-19 Oral Antiviral Treatment Candidate Reduced Risk of Hospitalization or Death by 89% in Interim Analysis of Phase 2/3 EPIC-HR Study». Pfizer. 5. november 2021.
- ^ Klinisk studie NCT04960202 på ClinicalTrials.gov
- ^ Klinisk studie NCT05011513 på ClinicalTrials.gov
- ^ «'Test to Treat' gets COVID pills to at-risk patients fast but its reach is limited». NPR.org (engelsk). Besøkt 19. april 2022.
- ^ «Paxlovid». European Medicines Agency. 18.02.2022.
- ^ «Pfizer Covid pill 'can cut hospitalisations and deaths by nearly 90%'». The Guardian. 5. november 2021. Besøkt 17. november 2021.
- ^ Elisabeth Mahase (25. oktober 2021). «Covid-19: UK stockpiles two unapproved antiviral drugs for treatment at home». The BMJ. PMID 34697079. doi:10.1136/BMJ.N2602. Wikidata Q109731254.
- ^ «What are the two new COVID-19 treatments Australia has gained access to?». ABC News (Australia). 17. oktober 2021. Besøkt 5. november 2021.
- ^ Svaar, Peter (1. februar 2022). «Norge får ikke lovende koronamedisin – EU-forhandlinger i stampe». NRK. Besøkt 19. april 2022.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |