Nina Lykke (forfatter)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nina Lykke
Født17. juni 1965[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Trondheim
BeskjeftigelseGrafisk designer, skribent
FarIvar Lykke
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[2]
UtmerkelserBrageprisen (2019)
Riksmålsforbundets litteraturpris[3]
Nettstedhttp://www.ninalykke.com/

Nina Lykke (født 1965) er en norsk skjønnlitterær forfatter. Hun ble tildelt Brageprisen 2019 for romanen Full spredning,[4] som ble dramatisert og satt opp på Nationaltheatret høsten 2021.[5][6]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Nina Lykke vokste opp i Oslo. Hun er datter av arkitekt Ivar Lykke, og tilhører kjøpmannsslekten Lykke fra Trondheim.[7]

Hun er utdannet ved Den Grafiske Højskole i København og har siden 1989 arbeidet som grafisk designer i Oslo.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Lykkes novellesamling Orgien, og andre fortellinger (2010) ble nominert til Ungdommens kritikerpris og romanen Oppløsningstendenser (2013) kom på kortlista til P2-lytternes romanpris. Romanen Nei og atter nei (2016), som er en satire over middelklassen og «de store forventningers misnøye», kom i flere opplag og ble utgitt i Tyskland.[8]

Nei og atter nei høstet gode kritikker i en rekke medier[9], eksempelvis av Rune Hallheim i Aftenposten, Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen, Knut Hoem i NRK P2, Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv og Bernhard Ellefsen i Morgenbladet.[9][10] I mars 2017 vant romanen Ungdommens kritikerpris.[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Orgien, og andre fortellinger, noveller. Forlaget Oktober, 2010
  • Oppløsningstendenser, roman. Forlaget Oktober, 2013
  • Nei og atter nei, roman. Forlaget Oktober, 2016
  • Full spredning. En legeroman, roman. Forlaget Oktober 2019
  • Vi er ikke her for å ha det morsomt, roman. Forlaget Oktober 2022

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.forfatterkatalogen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0268585, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ «Litteraturprisvinner Nina Lykke: Mitt hjertespråk», utgitt 15. desember 2022, besøkt 21. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Brageprisen 2019». Brageprisen. Besøkt 3. januar 2022. 
  5. ^ Nystøyl, Karen Frøsland (7. august 2021). ««Mindre rik enn romanen, men gjenkjennelig»». NRK. Besøkt 3. januar 2022. 
  6. ^ Mona Levin (7. august 2021). «Teateranmeldelse: Fastlegens nedstigning til helvete». www.aftenposten.no. Besøkt 3. januar 2022. 
  7. ^ Hoel, Ole Jacob (27. oktober 2019). «Ninas vei til Lykke». Adresseavisen. Besøkt 3. januar 2022. 
  8. ^ Heidi Borud: Nina Lykkes roman i tredje opplag og solgt til Tyskland, Aftenposten 18. november 2016
  9. ^ a b «Nina Lykkes roman i tredje opplag og solgt til Tyskland». www.aftenposten.no. 18. november 2016. Besøkt 3. januar 2022. «I høst har hun våknet til den ene gode anmeldelsen etter den andre. Her er et utdrag fra anmeldelsene:» 
  10. ^ Hoem, Knut (27. august 2016). «Anmeldelse av «Nei og atter nei» av Nina Lykke». NRK. Besøkt 3. januar 2022. 
  11. ^ a b «Kidsa velger seg Lykke». BOK365.no. 9. mars 2017. Besøkt 12. mars 2017. 
  12. ^ «Nina Lykke». oktober.no. Besøkt 3. januar 2022. 
  13. ^ «Litteraturprisvinner Nina Lykke: Mitt hjertespråk». Riksmålsforbundet. 15. desember 2022. Besøkt 21. april 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]