Nikolaos Mystikos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaos Mystikos
Nicholas Mystikos.jpg
Født852
Konstantinopel
Død15. mai 925
Konstantinopel
Beskjeftigelse Prest, filosof
Nasjonalitet Østromerriket

Nikolaos I, kalt Mystikos (gresk: Νικόλαος Α΄ Μυστικός, Nikolaos I Mystikos; født 852; død 11. mai 925) var patriark av Konstantinopel fra mars 901 til februar 907, og fra mai 912 til sin død i 925.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nikolaos ble født på den ital.ienske halvøy. Han ble venn med patriark Fotios I av Konstantinopel. Men etter Fotios' avsettelse i 886 falt han i unåde, og trakk seg tilbake til et kloster. Keiser Leo VI den vise hentet ham tilbake fra klosteret og gjorde ham til mystikos, en vedighet som innebar at han ble enten keiserlig sekretær eller fikk eb høy stilling i rettsapparatet.

Første gang patriark[rediger | rediger kilde]

Den 1. mars 901 ble gan valgt til patriark. Patriark Nikolaos I Mystikos nektet keiser Leo VI et fjerde ekteskap og engasjerte seg i den den såkalte tetragamistriden forgjeves mot ham.

Med sine mange ekteskap hadde keiser Leo utløst noe av en skandale[1] som toppet seg i tetragamistriden. Hans første hustru, som Leo måtte gifte seg med, døde i 897. Han hadde deretter giftet seg med Zoë Zautzina, datteren til hans rådgiver Stylianos Zautzes, men så døde hun i 899. Etter det andre bryllupet utmyntet Leo tittelen Basilopator (Keiserens far) for sin svigerfar. Etter Zoës død var det ham forbudt å gifte seg en tredje gang, men det gjorde han likevel. Denne hustruen døde imidlertid i 901.

I stedet for å inngå et fjerde ekteskap - noe som ifølge patriark Nikolaos ville ha vært en enda mer alvorlig synd enn det tredje, foretrakk Leo å ta Zoë Karbonopsina til elskerinne. Han fikk så lov til å gifte seg med henne da hun fødte ham en sønn i 904, men da med den klausul at han ikke legitimerte henne som keiserinne.

Derpå ble Nikolaos tvunget til å døpe Leos sønn fra det forbudte ekteskapet. Deretter, i 907, ble han avsatt, og etterfulgt av Euthymios. Han forvist til et kloster han selv hadde grunnlagt, Galakrenai nær Khalkedon. Der skulle han forøvrig senere få sitt siste hvilested. Nikolaos anså sin avsettelse som urettmessig og kontaktet pave Sergius III for bistand i sin strid.

Annen gang patriark[rediger | rediger kilde]

Da keiser Leos bror Alexander ble keiser i 912, ble Nikolaus hentet tilbake og gjeninnsatt, og kort før Alexanders sød allerede i 913 innsatt i det syv medlemmer store regentskap for Konstantin VII. Regentstyret slo ned et militærkupp forsøkt av general Konstantin Dukas.

Patriark Nikolaos ble snart den reelle leder av regentstyret. Han inngikk en upopulær fred med bulgarene og kronet deres hersker Simeon til «Basileus (keiser) av Bulgaria». I 914 ble han avsatt som regent av keiser leos enke Zoe Karbonopsina, men fikk lov til å fortsette som patriartk til sin død.

I den ortodokse kirke æres han son hellig med minnedag 16. mai.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden u. a., S. 133ff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]