Nikolaj Sjvernik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaj Sjvernik
NikolayShvernik.jpg
Født19. mai 1888
St. Petersburg[1]
Død24. desember 1970[1] (82 år)
Moskva[1]
Gravlagt Kremlmurens nekropolis
Beskjeftigelse Politiker, fagforeningsperson
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Medlem av Politbyrået i Sovjetunionen, Den allrussiske sentrale eksekutivkomité
Utmerkelser Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeidet, Medaljen for forsvaret av Moskva, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945

Nikolaj Mikhailovitsj Sjvernik (russisk: Николай Михайлович Шверник; født 7. maijul./ 19. mai 1888greg. i St. Petersburg, død 24. desember 1970 i Moskva) var en sovjetrussisk politiker. Han var sovjetisk statsoverhode som formann i Det øverste sovjets presidium fra 19. mars 1946 til 15. mars 1953, og den russiske sovjetrepublikkens president fra 4. mars 1944 til 25. juni 1946. Den virkelige makten lå likevel hos Josef Stalin som generalsekretær av kommunistpartiet.

Sjvernik sluttet seg til bolsjevikene i 1905. I 1924 ble han folkekommissær i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og i 1925 medlem av medlem av partiets sentralkomite. I 1927 ble han degradert og sendt til Uralfjellene som leder av den lokale partiorganisasjonen.[trenger referanse]

Stalin anså ham som en lojal støtte for hurtig industrialisering og hentet ham tilbake til Moskva i 1929 som formann av Metallindustriens fagforening.[trenger referanse] Han ble medlem av kommunistpartiets organisatoriske byrå (Orgburo) og sekretariat. Han var også førstesekretær av Sovjetunionens sentrale råd for fagforeninger fra juli 1930 til mars 1944.

Under andre verdenskrig var Sjvernik ansvarlig for å flytte sovjetiske industri øst for Uralfjellene, i tilfelle et angrep fra den tyske Wehrmacht. I 1946 ble han formann i Det øverste sovjets presidium. Han ble medlem av Politbyrået i 1952, men ble degradert i 1953.[trenger referanse]

Etter Stalins død ble hans stilling som president erstattet av Kliment Vorosjilov den 15. mars 1953. Han vendte tilbake til sitt arbeid som formann for Sovjetunionens sentrale råd for fagforeninger. Etter sitt arbeide i Pospelov-kommisjonen, som var grunnlaget for Nikita Khrusjtsjovs «hemmelige tale» der han fordømte stalinismen, ble han av Khrusjtsjov i 1956 anbefalt som formann av Partikontroll-komitéen.[trenger referanse] Senere ble han leder av rehabiliteringsprosessen etter ofrene for Stalins utrenskninger (Sjvernik-kommisjonen). I 1957 ble Sjvernik igjen fullt medlem av Det øverste sovjets presidium inntil sin avgang i 1966.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Шверник Николай Михайлович, 28. sep. 2015


Forgjenger:
 Mikhail Kalinin 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Kliment Vorosjilov 
Forgjenger:
 Ivan Vlasov 
Russlands president
Etterfølger:
 Ivan Vlasov