Nikolaj Polikarpov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaj Polikarpov
Николай Николаевич Поликарпов.jpg
Født28. mai 1892
Orjol
Død30. juli 1944[1] (52 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannet ved Q4264323, Q4336853, St. Petersburgs statlige polytekniske universitet (1911–)
Beskjeftigelse Luftfartsingeniør, ingeniør, politiker, flyger
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Utmerkelser
7 oppføringer
Stalinprisen (1941), Leninordenen (1935), Helt av det sosialistiske arbeidet (1940), Stalinprisen (1943), Leninordenen (1940), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1940), Røde stjerne-ordenen (1937)

Nikolaj Nikolaevitsj Polikarpov (russisk:Никола́й Никола́евич Полика́рпов) (født 8. juni 1892, død 30. juli 1944) var en sovjetisk luftfartsingeniør og flykonstruktør, kjent som «Jagerfly-kongen»Han konstruerte I-15 serien av jagerfly, og I-16 Ishak (russisk:ишак И-16) «Lille esel» jagerfly.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Polikarpov ble født i landsbyen Georgievskoye i nærheten Livny i Oryol Governmentet. Han var sønn av en landsbyprest i den russisk-ortodokse kirken, og var i utgangspunktet ment å bli prest og studerte ved Oryol Seminar før han flyttet til St. Petersburgs statlige polytekniske universitet i 1911 hvor han ble fascinert av det arbeidet som ble utført med fly i skipsverftet. Polikarpov ble uteksaminert i 1916 og begynte å arbeide for Igor Sikorsky som ledet bygging av fly ved Russo-Baltique. Mens han arbeidet for Sikorski, hjalp han til med å konstruere Sikorskys massive lja Muromez, et fire-motors bombefly for det Keiserlige russiske flyvåpenet.

Polikarpov ble i Russland etter den Den russiske revolusjonen og steg i gradene og bl leder for teknisk avdeling ved Dux Aircraft Factory i 1923. Polikarpov var ansvarlig for noen av de første flykonstukjoner i Sovjetunionen i 1920-årene, inkludert I-1 jagerfly (1923), R-1 rekognoseringsfly (1927), U-2 - flerbruks biplan (1927-1928), I-3 jagerfly (1928), R-5 rekognosering/bombefly (1928). Spesielt U-2, russisk kallenavn Kukuruznik, løselig oversatt: «landbruksfly» (etter 1944 betegnelse Po-2), forble i produksjon til 1952, og over 30 000 eksemplarer ble bygget.

I 1928, under bestemmelsene i Femårsplanene for eksperimentelle flykonstruksjoner fikk Polikarpov i oppdrag å utvikle primært I-6 jagerfly i trekonstruksjon for levering på midten av 1930-tallet. Planen var urealistisk og mislykket. Derfor ble Polikarpov i oktober 1929 sammen med 450 andre flykonstuktører og ingeniører arrestert på falske, oppdiktede anklager om sabotasje- og kontra-revolusjonære aktiviteter. Polikarpov ble dømt til døden.[2] I desember, etter to måneder med venting på fullyrdelsen ble han overført til et GPU-fengsel, Butyrka fengsel og dommen ble endret til 10 års tvangsarbeid. Polikarpov og de andre ble flyttet til Design Bureau 39 (TsKB-39) for å fullføre I-5 prosjektet. Etter en vellykket demonstrasjon av den nye konstruksjon ble dommen endret til betinget, og i juli 1931 fikk han amnesty sammen med en gruppe andre straffanger. Det var ikke før avstaliniseringen i 1956 at disse anklagene formelt ble droppet, 12 år etter Polikarpovs død.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Etter frigivelsen arbeidet Polikarpov først sammen med med Pavel Sukhoi fra 1931 og kostruerte -16 i 1933 og -15 i 1934. Deretter arbeidet han under Iljusjin i 1937. I 1938 etablerte han et uavhengig designbyrå. I 1939 fullførte han arbeidet på I-153. I 1939 ble han beordret til å reise til Nazi-Tyskland. I hans fravær la hans anleggsdirektør og sjefingeniør, sammen med konstruktøren, ingeniør Mikhail Gurevitsk frem et forslag til et nytt jagerfly, MIG-1(MIG 1-200), og fikk godkjenning til å opprette et nytt Design byrå under ledelse av Artem Mikojan, hvis bror Anastas Mikojan var en høytstående politiker under Josef Stalin. Da han kom tilbake fant Polikarpov at hans byrå ikke lenger eksisterte, og hans ingeniører arbeidet på det nye MiG byrå. Ni år etter hans død, i 1953 ble hans anlegg overført til Sukhoi byrå.

Polikarpov ble senere utnevnt til professor ved Moskvas luftfartistitutt i 1943. Han døde 30. juli 1944 av magekreft. Han ble gravlagt på Novodevitsjijkirkegården i Moskva.

Polikarpov fikk en rekke priser, inklusive Stalinprisen (1941, 1943) og Helt av Sovjetunionen (1940). Polikarpov Peak i Pamir-fjellene ble oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Nikolai Nikolaevich Polikarpov, 44911941
  2. ^ Polikarpov Arkivert 20. januar 2008 hos Wayback Machine.