Nikol Pasjinian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikol Pasjinian
Besuch des Ministerpräsidenten von Armenien, Nikol Pashinyan, im Kölner Rathaus-2162.jpg
Født1. juni 1975[1][2]Rediger på Wikidata (46 år)
IjevanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, journalist, skribent, aktivistRediger på Wikidata
Embete
7 oppføringer
Medlem av Armenias nasjonalforsamling (20122018), Armenias statsminister (20182021), medlem av Armenias nasjonalforsamling, medlem av Armenias nasjonalforsamling, medlem av Armenias nasjonalforsamling, Armenias statsminister (2021–), Armenias statsminister (20212021)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Statsuniversitetet i Jerevan (19911995)Rediger på Wikidata
Ektefelle Anna HakobjanRediger på Wikidata
Parti Armenias nasjonalkongress (20082012), Impitsjment dasjink, Kaghakatsiakan pajmanagir, «Elk» dasjink, «Im kajle» dasjink (2018–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, ArmeniaRediger på Wikidata
Signatur
Nikol Pasjinians signatur

Nikol Vovayi Pasjinian (født 1. juni 1975) er en armensk politiker som er statsminister i Armenia etter å ha vunnet valget 8. mai 2018.

Han var på 1990-tallet en profilert journalist og redaktør. Han grunnla sin egen avis i 1998, men den utkom bare i ett år. Han satt senere fengslet i ett år på grunn av ærekrenkelser mot den nasjonale sikkerhetsminister Serzj Sargsian. Fra 1999 til 2012 var han redaktør i avisa Haykakan Zhamanak hvor han støttet Armenias første president Levon Ter-Petrosian (regjerte 1991-1998) som stilte til valg igjen i 2008, men tapte. Han var kritisk til Robert Kotsjarjan som etterfulgte Ter-Petrosyan som president, og han tok også avstand fra Kotsjarjans foretrukne kandidat og etterfølger Serzj Sargsian som vant valget i 2008. (Kotsjarian hadde sittet to perioder og kunne ikke stille til valg på nytt i 2008.) Pasjinian ledet selv et lite opposisjonsparti i 2008 og fikk beskjedne 1,3% av stemmene.

Pasjinian deltok aktivt i protestdemonstrasjonene etter valget i 2008 der ti mennesker mistet livet. Han gikk en periode i dekning, men dukket opp igjen i 2009. Han ble dømt til syv års fengsel, men ble sluppet fri i mai 2011 som del av et generelt amnesti. I 2012 ble han innvalgt i nasjonalforsamlingen som representant for Ter-Petrosians brede koalisjon. Han brøt senere med Ter-Petrosian på politisk grunnlag og dannet sitt eget parti. I allianse med to andre opposisjonspartier fikk de 8% av stemmene ved parlamentsvalget i 2017.

I 2018 ledet Pasjinian den såkalte «fløyelsrevolusjonen» i Armenia som tvang statsminister Serzj Sargsian til å gå av. Det ble avholdt nytt valg i mai 2018 hvor Pasjinian fikk flertall og ble statsminister.[3] Under Pasjinians ledelse har Armenia tatt viktige skritt i retning demokrati, pressefrihet og mot korrupsjon.[4] Armenias økonomi har også blitt en av de raskest voksende økonomier blant de tidligere sovjetstater.[5]

I november 2020, etter fredsavtalen med Aserbajdsjan om enklaven Nagorno-Karabakh, avverget sikkerhetstjenesten i Armenia et kuppforsøk mot Pasjinian og flere medlemmer av opposisjonen ble arrestert.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Nikol Paschinjan, Munzinger IBA 00000031414, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nikol Paschinjan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nikol-paschinjan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Judith Vonberg (08.05.2018): Armenian opposition leader Nikol Pashinyan elected prime minister
  4. ^ Freedomhouse.org: Nations in transit 2020
  5. ^ Sam Bhutia: Unpacking Armenia's resilient economic growth
  6. ^ Klassekampen (16.11.2020): Skal ha avverget statskupp

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]