Niels Clausen Senning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Niels Clausen Senning
Født16. århundreRediger på Wikidata
Død1617[1]Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Oslo (1607–1617) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Københavns Universitet
NasjonalitetNorge

Niels Clausen Senning (født ca. 1580 i Helsingør, død 4. januar 1617) var biskop av Oslo fra 1608 til sin død. Han er husket som en strengt luthersk biskop.

Niels Sennings herkomst kjennes ikke. Mens han oppholdt seg i Orléans som hovmester for Christoffer Ulfeldt, Arild Huitfeldts søstersønn, fikk han 1602 stillingen som sogneprest til Vor Frue Kirke i København; etter hjemkomsten tok han samme år magistergraden. Hans virksomhet her ble kun kortvarig, i det han 22. januar 1608 ble utnevnt til biskop over Oslo og Hammer stift. Som biskop ble han kjent for den iver og bestemthet han opptrådte med overfor noen av stiftets prester, som mistenktes for å være katolikker. Han utvirket at de ble innstevnet til herredagen i Skien 1613, hvor Niels Senning i nærværelse av kongen selv og alle landets biskoper forhørte dem i tre dager, før de ble dømt til embetsforlatelse og landflyktighet. I det hele gjør Niels Senning inntrykk av å ha vært en kraftig og virksom, men også myndig og visstnok lite omgjengelig mann; i gamle opptegnelser benevnes han endog «den onde biskop». Forholdet mellom ham og hans domkapittel var ikke alltid det beste. 5. oktober 1606 ble han gift i København med biskop Peder Vinstrups datter Elline (død 1622).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Niels Claussøn Senning, Store norske leksikon-ID Niels_Claussøn_Senning[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Anders Bendssøn Dall 
Luthersk biskop i Christiania
Etterfølger:
 Niels Simonsen Glostrup