Nie Yuanzi
| Nie Yuanzi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. apr. 1921[1][2] Hua (Republikken Kina) | ||
| Død | 28. aug. 2019[3] (98 år) Peking University Third Hospital | ||
| Beskjeftigelse | Akademiker, selvbiograf | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1938–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Arbeidssted | Pekinguniversitetet (1960–)[3] | ||
Nie Yuanzi (kinesisk: 聂元梓, pinyin: Niè Yuánzǐ, født 5. april 1921 i Huaxian i provinsen Henan i Kina, død 28. august 2019) var en kinesisk akademiker som underviste i filosofi ved Pekinguniversitetet. Hun er kjent for sin veggavis av 25. mai 1966, der hun kritiserte Pekinguniversitetets ledelse.[4] Dette var en viktig faktor for utløsningen av kulturrevolusjonen.[5]
Nie Yuanzi ble født nord i Henan, men hadde mye av sin ungdom i Kaifeng og så i Taiyuan. Hun ble medlem av Kommunistpartiet i 1938 og fikk i 1960 ansettelse ved Pekionguniversitetet.[4]
En bakgrunn for hennes engasjement i 1966 var at hun lå i en tung konflikt med universitetets rektor, Lu Ping; hun ble derfor innordnet som særlig venstreradikal. Det var sjefen for de kinesiske hemmelige tjenester Kang Sheng og hans hustru Cao Yiou som i mai fikk anstiftet henne til å skrive veggavisen, der hun kalte kolleger for «svarte antipartigangstere». Mao Zedong sørget deretter for at innholdet ble gjort kjent over hele landet gjennom avisen Folkets Dagblad – han kalte veggavisen for «det første marxistiske dazibao i Kina».
Under kulturrevolusjonen var Nie leder for revolusjonskomiteen ved Pekinguniversitetet; hun tilhørte et eldre og utypisk skikt blant rødegardistene, som for det meste var rundt 20 år gamle.
Til å begynne med støttet hun forfølgelsene av andre akademikere, men hun begynte etterhvert å få sine tvil til kulturrevolusjonen og prøvde, uten hell, å kvitte seg med den lederstilling hun hadde fått blant Beijings rødegardister.
I slutten av 1968 ble hun tatt i forvaring. Etter kulturrevolusjonens endelige avslutning gikk Kinas nye leder Deng Xiaoping personlig inn for at Nie skulle stilles for retten. Hun ble dømt til ti års fengsel (allerede hadde hun vært i forvaring i åtte år). Den lange straffen skyldes at Deng var overbevist om at Nie personlig var ansvarlig for torturen av hans sønn Deng Pufang.[trenger referanse]
Hun ga senere (2006) uttrykk for sterk kritikk av det kinesiske styre og gikk inn for større ytringsfrihet.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 14237119X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Vitae, oppført som 聂元梓, China Vitae-ID 3378, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Buckley, Chris (3. september 2019). «Nie Yuanzi, Whose Poster Fanned the Cultural Revolution, Dies at 98». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. september 2019.
- ^ Times Online
- ^ The New York Times
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Yan Jiaqi og Gao Gao: Turbulent Decade: A History of the Cultural Revolution. Honolulu 1996, s. 40ff
- Benjamin Yang: Deng – A political biography. New York 1998 ISBN 1-56324-722-4, s. 215
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nie Yuanzi hos China Vitae