Nicolas Léonard Sadi Carnot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicolas Léonard Sadi Carnot
Sadi Carnot.jpeg
Født1. juni 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død24. august 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière ancien d'Ivry-sur-SeineRediger på Wikidata
Far Lazare CarnotRediger på Wikidata
Søsken Hippolyte CarnotRediger på Wikidata
Utdannet ved École Polytechnique, Conservatoire national des arts et métiers, Lycée CondorcetRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Siméon Denis PoissonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, militæringeniør, forsker, ingeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Våpenskjold
Nicolas Léonard Sadi Carnots våpenskjold

Nicolas Léonard Sadi Carnot (født 1. juni 1796 i Paris, død 24. august 1832 samme sted) var en fransk matematiker som skrev om prinsippene for termodynamikkens andre lov i en avhandling om varmekraftmaskiner.

Sadi Carnot var sønn av Lazare Carnot. Han var offiser i den franske hæren.

I 1824 utga han Réflexions sur la puissance motrice du feu hvor han prøvde å forklare hvordan man får mest mulig arbeid ut av en varmekraftmaskin, som for eksempel en dampmaskin, fra en gitt mengde varme, for eksempel fra en gitt mengde brennende kull. Ingeniører på hans tid hadde prøvd forskjellige mekaniske måter for å øke mengden arbeid fra motorer.

Carnot hevdet – korrekt – at alt som betød noe, etter å ha fjernet tap som friksjon og varmetap, var å maksimere forskjellen mellom varmekilden og varmesluket. Se carnotprosess. Avhandlingen hans kan regnes som starten på moderne termodynamikk.[trenger referanse]

Han døde under koleraepidemien som herjet i Paris.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 10838
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 14564
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0015210