Nicolas Antonius Wampach
| Nicolas Antonius Wampach | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1909 Bilsdorf | ||
| Død | 12. aug. 1942 (32 år) NS-Tötungsanstalt Hartheim | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Luxembourg | ||
Nicolas Antonius Wampach (1909–1942)[1][trenger bedre kilde] var en luxemburgsk katolsk prest, tilhørende dehonianeres orden, og martyr for nazistene i et eksperimentelt gasskammer. Over 300 prester ble myrdet der, mange av dem hentet dit fra prestebrakkene i KZ Dachau.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Nicolas Wampach ble født som sønn av en luxemburgsk jernbanearbeider i Bilsdorf (et delområde av Rambruch). Han sluttet seg til dehonianerne (prestene av Det hellige hjerte), ble utdannet i Domois (Fénay) i Frankrike, og deretter i de belgiske Brugelette og Leuven.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest i 1938. Ordenen sendte ham til Paris til Mission France-Luxembourg (Rue La Fayette i Paris, St. Joseph-Artisan kirke), hvor han arbeidet under pater Joseph Benedict Stoffels og sammen med pater Jean Bernard.
Fra det rent veldedige arbeidet som ble organisert og drevet derfra bygde Gestapo opp mistanken om et spionnettverk. Prestene Wampach og Stoffels ble arrestert; de ble løslatt imidlertid løslatte etter avhør og en tid i fengsel i 1940.
Wampach og Stoffels ble arrestert igjen av Gestapo den 7. mars 1941 og ført via Trier fengsel og Buchenwald konsentrasjonsleir til Dachau konsentrasjonsleir. De mistet navnene sine, og ble bare tall brent inn i overarmene. Stoffels hadde fangenummer 27179, Wampach var fangenummer 27178. Offisielt angav tyskerne etter en tid at Wampach og Stoffels døde en naturlig død i Dachau: Bronkitt, angina… Stoffels slektninger mottok den dødes aske. Som i mange lignende tilfeller måtte begravelsen den 31. august 1942 gjennomføres under Gestapos tilsyn i fullstendig hemmelighet, uten sang, uten ringing av klokker og uten menighetens deltakelse.[3]
Sannheten avdekkes
[rediger | rediger kilde]Det var først 40 år senere at etterforskninger avslørte at de to prestene, sammen med to andre luxembourgske prester ble gasset ihjel på Hartheim Tötungsanstalt nær Linz. Der var det blitt satt opp et eksperimentelt gasskammer. Der ble et testet ut forskjellige giftgasser, på ofre av ulike helsetilstander. Stoffels (født 1895) ble gasset i mai 1952, Nicolas Wampach den 12. august 1942.[3]
Nicolas Antonius Wampach var da 32 år.
I kirken St. Joseph Artisan i Paris, som frem til 1990-årene var betjent av Jesu Hjerte-prester, ble det anbragt en minnesten for de to martyrene:
- In memoria aeterna… Die da litten und starben für Glaube und Heimat, für Recht und Freiheit, wir werden sie nie vergessen.[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josse Alzin (Joseph-Adolphe Alzinger 1899–1978): Martyrologe 40-45. Le calvaire et la mort de 80 prêtres belges et luxembourgeois. Editions Fasbender, Arlon 1947, s. 33–34. (her angis september 1942 som dødsdato)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Angabe des Ordens[død lenke]
- ^ Das war Dachau. Die Zeit des Nationalsozialismus. 17228. Frankfurt am Main: Fischer-Taschenbücher. 2007. s. 219–222. ISBN 978-3-596-17228-3.
- ^ a b c «Fr. Wampach and Fr. Stoffels». www.zkhuber.eu. Besøkt 21. oktober 2025.