Nicaraguakanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Nicaragua med kanalen tegna inn
Kart over Nicaragua som viser fire mulige traseer for kanalen som ble foreslått i 2013. Den nest sørligste av dem ble valgt.

Nicaraguakanalen er en planlagt kanal gjennom Nicaragua som skal binde sammen Atlanterhavet og Stillehavet. Den skal bli 278 kilometer lang,[1] og er planlagt å stå ferdig i 2019.[2] Den skal krysse den sørlige delen av landet, og 105 kilometer av ruta skal gå over Nicaraguasjøen.[3] Kanalen skal ha innløp ved Brito, nær byen Rivas, på stillehavssida, og ved Punta Águila på atlanterhavssida.[3] Prosjektet har en beregna kostnad på 40 milliarder USD,[1] men kan komme til å koste mer enn 50 milliarder.[4] Arbeider starta i desember 2014.

Nasjonalforsamlinga ga grønt lys for bygginga av kanalen i 2012, og 28. juni 2013 underskreiv den en kontrakt som ga den Hongkong-baserte investorgruppa HKND Group en 50-års konsesjon til å utrede, bygge og drive kanalen.[5] Konstruksjonen skulle opprinnelig ha begynt i mai 2014,[6] men den ble utsatt til slutten av 2014.[1] Den vil kreve 50 000 anleggsarbeidere, og skal generere til sammen 200 000 arbeidsplasser, ifølge HKND Group.[7] Byggestart ble markert ved en seremoni den 23. desember 2014, da arbeid med anleggsveg til ny havn på stillehavssida ble satt i gang.[8]

Havnene skal få en kapasitet på 2,8 millioner tonn. Ved innløpet ved Stillehavet skal det i forbindelse med kanalen bygges en frihandelssone på 34,56 km² og et turistkompleks på 6,94 km².[3] I tillegg skal det bygges en stor internasjonal flyplass ved Rivas, med en terminal på 15 000 m² og en kapasitet på 1,05 millioner passasjerer i året.[3] Nær atlanterhavskysten skal det graves ut en kunstig innsjø, Atlantasjøen, med et areal på 395 km², som skal holde samme vannstand som Nicaraguasjøen.[3] Prosjektet omfatter også en rekke andre infrastrukturprosjekter, deriblant en motorvei mellom Rivas og Brito, og det samme mellom Nueva Guinea og Punta Águila.[3]

Det har eksistert planer om en kanal gjennom Nicaragua siden kolonitida, men prosjektet ble mindre aktuelt i kjølvannet av åpninga av den 82 kilometer lange kanalen i Panama i 1914. Rundt årtusenskiftet gjenoppliva imidlertid den nicaraguanske regjeringa planene som en strategi for å stimulere økonomisk utvikling i landet, som er det fattigste i Latin-Amerika etter Haiti.[6]

Det er flere problemer knytta til bygginga. Blant annet er miljøvernere bekymra for følgene av skipstrafikk på Cocibolasjøen, som er den største ferskvannssjøen i Mellom-Amerika.[1] En stor del innbyggere vil også måtte bli tvangsflytta fra hjemmene sine.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]