Nicaraguakanalen
Nicaraguakanalen var en planlagt kanal gjennom Nicaragua som skulle binde sammen Atlanterhavet og Stillehavet. Den ville vært 278 kilometer lang,[1] ha kryssa den sørlige delen av landet, og 105 kilometer av ruta skulle gå over Nicaraguasjøen.[2] Kanalen ble foreslått allerede på begynnelsen av 1800-tallet, men planene ble forlatt og Panamakanalen ble bygget i stedet. Som en følge av kapasitetsbegrensinger i Pamanakanalen var det på begynnelsen av 2000-tallet igjen diskusjoner om bygging av kanalen.
1800-tallet
[rediger | rediger kilde].jpg)
Første gang en skipskanal gjennom Panamaeidet ble nevnt, var i 1534, da Karl V av Det tysk-romerske rike og konge av Spania ville undersøke om det gikk an å bygge en kanal som ville forkorte skipsreisen mellom Spania og Peru, så vel som å gi Det spanske imperiet en taktisk militær grense mot portugiserne. Under en ekspedisjon i årene 1788–1793, argumenterte Alessandro Malaspina for fordelene med en kanal, og utarbeidet planer for hvordan den skulle bygges.[3][4]
Gullrushet i California i 1849 førte til en eksplosiv økning i trafikken over den koloniale transistmiske ruten i Panamá. Panama-jernbanen ble så bygget over eidet og åpnet i 1855. Denne handelsruten ble en vital del av infrastrukturen og gjorde en kanalen mer aktuell.[5]
I tillegg gjorde sykdommer som malaria, gulfeber og andre tropiske sykdommer mange arbeidere syke og tusenvis omkom. Det var vanskelig å forhindre flere utbrudd av sykdommene, fordi myggen på den tiden ikke ble sett på som en potensiell smittebærer. Disse forholdene gjorde det umulig å fortsette med en erfaren arbeidsstyrke, da mange av ingeniørene raskt flyktet tilbake til Frankrike. Selv sykehusene var et stort problem, fordi de var yngleplasser for mygg på mange avdelinger.[6]
Ifølge Stephen Kinzer leide Philippe Bunau-Varilla, sjefen for det franske Panamalkanal-syndikatet (en gruppe som eide store landområder i Panama), inn William Nelson Cromwell (fra det amerikanske advokatfirmaet Sullivan & Cromwell) til å drive lobbyvirksomhet for Panamakanalen i den amerikanske Kongressen. Målet var å få bygget en kanal gjennom Panama, og ikke igjennom Nicaragua. I 1902 oppdaget Cromwell et 10-cent frimerke fra Nicaragua, laget av United States’ American Bank Note Company, som uriktig viste en røykfylt Momotombovulkan. Momotombo var nesten utdødd og sto mer enn 160 km fra den planlagte Nicaraguakanal. Cromwell plantet en historie i avisen New York Sun om at Momotombovulkanen hadde hatt utbrudd og forårsaket en serie av seismiske skjelv. Deretter sendte han løpesedler med dette frimerket til alle amerikanske senatorer som bevis på den vulkanske aktiviteten i Nicaragua. 19. juni 1902, tre dager etter at senatorene fikk tilsendt frimerket, stemte de for en rute igjennom Panama for kanalen. For denne lobbyvirksomheten, fikk Cromwell en sum på $ 800 000.[7]
2000-tallet
[rediger | rediger kilde]Nasjonalforsamlinga i Nicaragua ga i 2012 grønt lys for bygging av kanalen, og 28. juni 2013 ble det undertegna en kontrakt som ga den Hongkong-baserte investorgruppa HKND Group en 50-års konsesjon til å utrede, bygge og drive kanalen.[8] På det tidspunktet ble det sagt at konstruksjonen skulle begynne i mai 2014 og ferdigstilles i 2019.[9] Byggestart ble markert ved en seremoni den 23. desember 2014, da arbeid med anleggsveg til ny havn på stillehavssida ble satt i gang.[10] HKND viste seg imidlertid å være en luftslott uten reel mulighet eller vilje til å bygge noen kanal, og noe mer enn en liten grusveg ble aldri bygget. En frihandelssone, et turistkompleks og en stor internasjonal flyplass ved Rivas, med en terminal på 15 000 m² og en kapasitet på 1,05 millioner passasjerer i året var en del av planene.[2]
Kanalen ville ha hatt innløp ved Brito, nær byen Rivas, på stillehavssida, og ved Punta Águila på atlanterhavssida.[2]
Det var flere problemer knytta til bygginga. Blant annet var miljøvernere bekymra for følgene av skipstrafikk på Cocibolasjøen, som er den største ferskvannssjøen i Mellom-Amerika.[1] En stor del innbyggere vil også måtte bli tvangsflytta fra hjemmene sine.[1] Det var imidlertid de enorme kostnadene som velta prosjektet, totalt var det estimert å koste 50 milliarder amerikanske dollar å bygge kanalen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 «Nicaragua starts survey on $40 billion canal; some residents worried about evictions», Tico Times, 31. august 2014.
- 1 2 3 Proyecto de Desarrollo Integral del Gran Canal de Nicaragua
- ↑ «Wayback Machine». www.pancanal.com. Arkivert fra originalen 15. desember 2014. Besøkt 5. desember 2025.
- ↑ Caso, Adolph (1978). They too made America great: lives of the Italian Americans. Boston: Branden press. ISBN 978-0-8283-1714-6.
- ↑ «Principal Characters Vessels Dates». www.kinnaird.net. Besøkt 5. desember 2025.
- ↑ «Wayback Machine». www.pancanal.com. Arkivert fra originalen 15. desember 2014. Besøkt 5. desember 2025.
- ↑ Kinzer, Stephen (2007). Overthrow: America's century of regime change from Hawaii to Iraq (1st paperback ed utg.). New York, NY: Times Books. ISBN 978-0-8050-8240-1.
- ↑ «Nicaragua's Ortega, Chinese businessman sign canal agreement», Fox News, 15. juni 2013.
- ↑ «Chinese firm gets concession for Nicaragua canal», Tico Times, 10. juni 2013.
- ↑ «Nicaragua launches construction of inter-oceanic canal», BBC News, 23. desember 2014. Lest 23. desember 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- HKND Group
- Prosjektplan
- Samling av nyheter om prosjektet Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. hos La Voz del Sandinismo