Nic. Henriksen
| Nic. Henriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1907[1] Arkhangelsk (Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 23. mars 1969[1] (62 år) Bærum (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, oversetter, frontkjemper | ||
| Far | Alf H. Henriksen | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge Det russiske keiserdømmet | ||
| Språk | Norsk, russisk | ||
| Medlem av | Den norske Forfatterforening (1935–1945) | ||
| Utmerkelser | Statens kunstnerstipend Statens garantiinntekt for kunstnere | ||
Nicolai Alf Henriksen (1907–1969) var en russiskfødt norsk forfatter og oversetter.[2]
Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Henriksens far var nordmannen Alf H. Henriksen (1881–1947) som arbeidet som trelasthandler og skipsmegler i Arkhangelsk-området. Hans mor, Fatima Karbakova, var russisk,[3] og hun døde da sønnen var tolv år. Nicolai var eldste barn i en søskenflokk på tolv. Familien bodde i, eller nær, Arkhangelsk by hele Henriksens barndom. I 1925, da han var 18 år, ble familien utvist av bolsjevikene og flyttet til Bergen. Henriksens far hadde vært velstående men bolsjevikene fratok ham all hans formue, og tilværelsen i Norge ble økonomisk vanskelig.[4][5] Henriksen arbeidet en tid som turistguide for laksefiskere i Loen, før hele familien flyttet til Bærum i 1929.
Henriksen giftet seg i 1931 med sykepleierske Julie Berg Gulbrandsen (1907–1990).[6] De bosatte seg på Høvik i Bærum, og fikk to barn.
Forfatter og oversetter[rediger | rediger kilde]
Henriksen skrev i 1930-årene en rekke artikler for norske tidsskrift og ukeblad. Han skrev om russisk historie, jakt, natur og hverdagsliv i det gamle Russland før revolusjonen.
I 1930–1933 skrev Henriksen en rekke fantastiske fortellinger som ble utgitt i Arbeiderbladet.
Han debuterte som skjønnlitterær oversetter i 1936. Henriksen oversatte primært fra russisk til norsk.
Henriksen meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i oktober 1940. Hans bøker ble utstilt på kulturutstillingen Hirdkunst i Oslo i 1942. Han mottok Statens kunstnerstipend i 1942–1943.
I 1943 vervet han seg til Den norske legion, og kjempet på Østfronten.[7] I midten av mars 1945 ble han såret og havnet på lasarett. Ved krigens slutt ble han tatt til fange av amerikanske styrker. Han returnerte til Norge sommeren 1946, og ble for sitt landssvik idømt to års straffarbeid.
Han ble ekskludert av Den norske Forfatterforening 1. oktober 1945 på grunnlag av sitt landssvik. Han hadde vært medlem av foreningen siden 1935.[8] I mars 1952 søkte Henriksen sammen med fire andre ekskluderte medlemmer om gjenopptagelse i Forfatterforeningen, men Henriksens søknad ble avslått. Derimot fikk de fire andre tilbake sitt medlemskap uten debatt i foreningen.[9]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Som forfatter[rediger | rediger kilde]
- Ville barn (Aschehoug, 1934)
- I Sibirias urskog – fortelling om en sibirisk gutt (Aschehoug, 1934)
- Tsjekisten (Aschehoug, 1935)
- Tundraens sønn – en fortelling om en samojedisk gutt (Aschehoug, 1935)
Som oversetter (listen er ikke uttømmende)[rediger | rediger kilde]
- Tusen sjeler av Aleksej Pisemskij, utgitt i 1948 på Aschehoug
- Dolinskijs liv av Nikolaj Leskov, utgitt i 1948 på Aschehoug
- Sanin av Mikhail Artsybasjev, utgitt i 1949 på Aschehoug
- Anna Karenina av Lev N. Tolstoj, utgitt i 1950 på Ernst G. Mortensens forlag
- De syv hengte av Leonid Andrejev, utgitt i 1950 på Bladkompaniet
- Ild og sverd av Henryk Sienkiewicz, utgitt i 1952 på Aschehoug
- Syndfloden av Henryk Sienkiewicz, utgitt i 1953 på Aschehoug
- Den lille oberst av Henryk Sienkiewicz, utgitt i 1955 på Aschehoug
- Erik og Misse, Barna på stranden og Vesle Tumlin av A. Chr. Westergaard, utgitt i 1956 på De unges forlag
- Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij, utgitt i 1961
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk oversetterleksikon, oppført som Nicolai (Nic.) Henriksen, 1907–1969, besøkt 21. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alf B. Glad. «Nicolai (Nic.) Henriksen, 1907–1969 | Norsk Oversetterleksikon». Besøkt 21. juli 2022.
- ^ Foreldrenes navn er hentet fra vigselsserklæring Oslo, 1931.
- ^ «Tok al hans formue og nektet ham tilbakereisetillatelse til Rusland (sic)». Egersundsposten. 07.02.1930.
- ^ «Alf H. Henriksen og Sovjet». Arbeiderbladet. 19.02.1934.
- ^ «Norsk Kunngjørelsestidende». Norsk Kunngjørelsestidende. 30.06.1931.
- ^ Veum, Erik (2017). Deres ære var troskap. Vega.
- ^ Brochmann, Georg (1952). Den norske forfatterforening gjennom 50 år.
- ^ Ringdal, Nils Johan (1993). Ordenes pris : Den norske forfatterforening.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Nic. Henriksen i Norsk Oversetterleksikon