Nguyễn Phúc Cảnh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nguyễn Phúc Cảnh
Prince Canh portrait MEP.jpg
Født6. april 1780
Gia Dinh
Død20. mars 1801 (20 år)
Far Gia Long
Mor Empress Thua Thien
Søsken
25 oppføringer
Minh Mạng, Nguyễn Phúc Tấn, Prince Kiến An, Prince An Khánh, Nguyễn Phúc Hy, Nguyễn Phúc Bính, Nguyễn Phúc Phổ, Nguyễn Phúc Chẩn, Nguyễn Phúc Quân, Nguyễn Phúc Cự, Nguyễn Phúc Mão, Nguyễn Thị Ngọc Châu, Nguyễn Thị Ngọc Quỳnh, Nguyễn Thị Ngọc Anh, Nguyễn Thị Ngọc Trân, Nguyễn Thị Ngọc Xuyến, Nguyễn Thị Ngọc Ngoạn, Nguyễn Thị Ngọc Nga, Nguyễn Thị Ngọc Cửu, Nguyễn Thị Ngọc Nguyệt, Nguyễn Thị Ngọc Ngôn, Nguyễn Thị Ngọc Mân, Nguyễn Thị Ngọc Khuê, Nguyễn Thị Ngọc Cơ, Nguyễn Thị Ngọc Thành
Barn Nguyễn Phúc Mỹ Đường, Nguyễn Phúc Mỹ Thùy
Beskjeftigelse Kronprins
Nasjonalitet Vietnam

Nguyễn Phúc Cảnh (født 6. april 1780, død 20. mars 1801) var den eldste sønnen til den vietnamesiske prinsen Nguyễn Phúc Ánh, den senere keiser Gia Long.

Som syvåring gjorde han en berømt reise til Frankrike sammen med den katolske geistlige misjonæren i Vietnam Pigneau de Béhaine som ledd i forsøk på en avtaleinngåelse mellom Frankrike og Vietnam. Versaille-avtalen mellom de to land ble inngått 21. november 1787. Béhaine signerte på vegne av Vietnam.[1]

Cảnh ville vært den legitime arvingen til den vietnamesiske tronen etter sin far, men døde før faren og ingen av hans etterkommere kom på tronen da Gia Long i stedet valgte en halvbror av Cảnh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hien V. Ho: A Prince, A Missionary and Three RevolutionsAdvite.com, hentet 2. september 2012