Nettverksbasert forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nettverksbasert forsvar (NbF) (engelsk: network-centric warfare) går ut på å utnytte informasjonsteknologi til å organisere Forsvarets operative struktur og enheter i et samvirkende nettverk. Gjennom deling og utveksling av informasjon på tvers i nettverket, får styrkene et mer fullstendig og oppdatert beslutningsgrunnlag. Forsvarets enheter får dermed økt mulighet til å handle raskere, mer effektivt og presist i forhold til det situasjonen krever.[1][2] For å kunne utnytte denne muligheten, må hastigheten i beslutningsprosessen økes, samtidig som våpensystemer og sensorer må ha en mobilitet, presisjon og rekkevidde som står i forhold til dette.[3]

Økt hastighet og kvalitet i beslutningsprosessen kan blant annet oppnås ved å redusere antall kommandonivå, bruke moderne beslutningsstøttesystemer og legge til rette for økt grad av selvorganisering av styrkene. Hensikten er forbedring i effekt i forhold til ressursbruken, og styrke mulighetene for politisk kontroll i en krisesituasjon.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]