Nes prestegård

Nes prestegård (Gamle Nes gård eller egentlig bare Nes) er den historiske og navnemessige bakgrunnen for Nes kommune i Akershus. Prestegården ligger i dag på Disen. Selv om gården ikke lenger eksisterer som egen enhet, lever navnet videre både som kommunenavn og i en rekke offentlige og kirkelige sammenhenger i romerikskommunen.

Historikk

Gamle Nes prestegård lå like ved neset der Glomma og Vorma møtes, men etter store jordras i 1725, 1728 og 1737 ble mesteparten av jordveien vasket ut i elvene. Nabogårdene (den gang som nå) var Ullershov og Disen. Etter at store deler av prestegården (Gamle Nes) hadde forsvunnet i ras, ble prestegården flyttet til nabogården Disen (der soknepresten fortsatt har sin bolig). Gamle Nes prestegård hadde fra før store skogeiendommer som samtidig ble overført til Disen gård tillike med de gjenværende jordene ute på neset, rundt det som i dag er kirkeruinene.

Fra ca 1740 tilsvarer Nes prestegård mer eller mindre den «gamle» Disen gårds jordvei. Gamle Nes prestegård tilhører fortsatt Opplysningsvesenets fond v/Den norske kirke. Det gjelder også presteboligen på Disen. Kirkeruinene på neset der Glomma og Vorma møtes er offentlig eiendom og tilhører dermed verken Ullershov eller Disen gårder, men er en rest av Gamle Nes gård der man ikke lenger kan se et gårdstun, men som likevel er det historiske midtpunkt og navnemessige opphav for hele kommunen.

Hovedbygningen

Hovedbygningen på Nes prestegård er bygget i 1787. Grunnplanet er på 250 kvadratmeter. Embetsgården er reist med to etasjer med sentral, majestetisk trappegang. Det er ca. fire meter takhøyde i hver etasje i tillegg til loft og krypkjeller. Boligen ble reist etter Jens Colstrups tid som prost/sokneprest til Nes. Boligen tilhører Kirken ved Opplysningsvesenets fond.

Over inngangspartiet er malt «Herren hegne huset».

Kilder

• Gamle Nes, Glimt fra 1000 års historie (Årnes Rotary klubb) ISBN 9788230318119
• Om Nes prestegård på nettsidene til Opplysningsvesenets fond (med bilder). Besøkt 20. januar 2024.