Nerosjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nerosjøen
Озеро Неро
Ved Nerosjøen nær Rostov
LandRussland
FøderasjonssubjektJaroslavl oblast
Areal 54,4 km²[1]
Høyde 93 moh.
Lengde 13 km
Bredde 8 km
Dybde3,6 m (maks)[2]
1,3 m (snitt)[2]
Nedbørfelt 1 220 km²[1]
VassdragVolga
TilløpSara, Isjnja, Kutsjibosj, Mazikha, Varus, Tsjutsjerka, Unitsa, Sula
UtløpVjoksa (Kotorosl)
Posisjon
Kart
Nerosjøen
57°09′53″N 39°26′12″Ø

Nerosjøen (russisk: Не́ро) er en grunn, sterkt eutrof innsjø i Jaroslavl oblast i Russland. Innsjøen har et areal på 54,4 km², en lengde på 13 kilometer, største bredde 8 kilometer og en dybde på 3,6 meter. Bunnen av sjøen er dekt med et tykt lag med silt sapropel (en slags gjørme som blir brukt som gjødsel og også til andre formål).

Innsjøen er estimert å være rundt 500 000 år gammel, og den er en av kun få innsjøer fra før istiden i det sentrale Russland.

De første menneskene bosatte seg ved sjøen for 6000 år siden. Det finsk-ugriske Merja-folket hadde sin hovedstad i Sarskoje Gorodisjtsje på sørbredden av sjøen. De kalte sjøen Nero (som betyr «siltet opp», «sumpland») eller Kaovo («sted hvor måker bor»).

På 800-tallet kom østslaverne til sjøen. De kalte den Rostovsjøen etter byen Rostov.

Det er to øyer i Nerosjøen: Levskij, som betyr «Skogsøya») og Rozjdestvenskij, som betyr «Juleøya»). Den siste kalles også Gorodskoj, dvs. «Byøya»). Åtte små elver renner inn i Nerosjøen: (Sara, Isjnja, Kutsjibosj, Mazikha, Varus, Tsjutsjerka, Unitsa og Sula, og ut av sjøen renner elva Vjoksa.

Ved Nerosjøen ligger byen Rostov (på vestbredden av sjøen) og landsbyene Poretsje-Rybnoje, Ugoditsji, Vorzja og Lvy.

Den første dampbåten, Jemeljan, dukket opp på sjøen i 1883.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Озеро Неро». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 31. august 2015. 
  2. ^ «Неро». Store sovjetiske encyklopedi. Besøkt 31. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]