Nei til atomvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nei til atomvåpen
Nei til atomvåpen
Type Ideell organisasjon
Org.nummer 971 527 676
Hovedkontor Oslo
Leder Frode Ersfjord
Nettsted Nei til atomvåpen

Nei til atomvåpen (NTA) er en norsk organisasjon som arbeider for atomvåpennedrusting og forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig.

NTA har sentralt kontor i Oslo. Organisasjonen ledes av et landsstyre, og har en ansatt daglig leder. Ole Kopreitan ledet organisasjonen fra 1981 til 2011. Fra 2015 er Frode Ersfjord daglig leder. NTA utgir en avis som kommer ut tre ganger årlig.

Historikk[rediger | rediger kilde]

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

NTA ble grunnlagt i 1979 under navnet Nei til nye atomvåpen som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og som en protest mot Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa.[1] Navnet Nei til atomvåpen ble vedtatt i 1980.[2] Da fikk NTA også tre hovedparoler: Nedbygging av atomvåpnene i øst og vest, ingen atomvåpen i Norge i fred eller krig og Norden som atomvåpenfri sone. NTA var da en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden.[trenger referanse] Organisasjonen arrangerte demonstrasjoner i flere byer og hadde underskriftsaksjoner.[3] Aksjonen i 1982 om Norden som atomvåpenfri sone samlet 540 000 underskrifter.[trenger referanse]

NTA samarbeidet med beslektede organisasjoner i mange land og deltok i internasjonale arrangementer og fredsmarsjer, men la vekt på politisk uavhengighet for å sikre den tverrpolitiske oppslutningen i Norge.[4]

Da USA og Sovjetunionen i 1987 undertegnet INF-avtalen som fjernet alle landbaserte mellomdistanseraketter i Europa og Asia, var den saken som opprinnelig førte til dannelsen av NTA løst.[5] Det var fortsatt mange atomvåpen i verden, og NTA hadde allerede tidlig på 80-tallet engasjert seg på flere områder, i samsvar med de vedtatte hovedparolene. Saken om Norden som atomvåpenfri sone ble utvidet til en kampanje for lokale vedtak om atomvåpenfrie kommuner og fylker.[6] Nye saker som kom opp på 80-tallet var President Reagans program for stjernekrig,[7] som det likevel ikke ble noe av, og nye sjøbaserte krysserraketter med atomvåpen.[trenger referanse] En viktig sak for NTA var aksjoner mot skipsanløp med atomvåpen i norske havner.[8] NTA engasjerte seg også mot nye marinestrategier som kunne medføre at en konflikt mellom supermaktene som oppsto ett sted i verden,[trenger referanse] kunne bli flyttet til nordområdene hvor sjøbaserte atomvåpen sto i fare for å bli anvendt, med Norge som mulig slagmark for atomvåpen.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

På 90-tallet hadde NTA fortsatt 100 aktive lokallag, spredt over hele Norge.[trenger referanse] Motstand mot atomkraft kom på denne tiden inn som en del av NTAs hovedparoler.[trenger referanse] Dette ble begrunnet ved sammenhengen mellom atomkraft og atomvåpen, og den helsefaren som atomindustrien medfører. På et senere tidspunkt sluttet NTA seg også til motstanden mot granater med utarmet uran.[trenger referanse] Likevel hadde fortsatt kampen mot atomvåpen hovedprioritet for NTA.[9][trenger bedre kilde]

På nittitallet tok NTA initiativet til flere kampanjer og aksjoner. Underskriftskampanjer mot underjordiske prøvesprengninger med atomvåpen fikk betydelig oppslutning i Norge, spesielt var engasjementet stort da Frankrike fortsatte å prøvesprenge i Stillehavet i 1995.[trenger referanse] I Norge tok NTA initiativet til kampanjer og underskriftsaksjoner om forbud mot atomvåpen som fikk betydelig stor oppslutning, blant annet fra LO[hvem?].[trenger referanse]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Da USAs president Bush i 2001 lanserte planer om et nytt rakettskjold i Europa,[10] hadde NTA kampanjer mot rakettskjoldet, i samarbeid med andre, spesielt LO.[9][trenger bedre kilde] Den internasjonale motstanden og de store kostnadene medførte at planene ikke ble realisert.[trenger referanse]

NTA videreførte på 2000-tallet kampanjer for et forbud mot atomvåpen. Etter 2010 ble dette en hovedsak for NTA. Sammen med andre organisasjoner og med statlig finansiering, bidro NTA til å opprette den norske avdelingen av ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) med et lønnet sekretariat. NTA deltar i styringsgruppen for ICAN Norge.[11]

Etter århundreskiftet var NTAs medlemstall på vei ned, og det ble færre lokallag.[trenger referanse]

NTAs viktigste mål i dag[når?] er at Norge skal ha en tydelig rolle i FN og andre internasjonale fora når folkeretten og en konvensjon som forbyr atomvåpen kommer på dagsordenen.[trenger referanse] NTA arbeider også for at Norge i NATO skal bidra til å redusere alliansens vektlegging av atomvåpen. Dette omfatter også tilbaketrekking av amerikanske atomvåpen i fem europeiske ikke-atomvåpenstater, og å arbeide mot det nye AEGIS-rakettskjoldet som ble lansert av Barack Obama i 2009.[12] Russland har samtidig også flere utplasserte atomvåpen enn Vesten i Europa,[13] slik at NTAs krav også retter seg også mot Russland. NTA arbeider overfor den norske opinionen og promoterer i Norge det internasjonale ordføreroppropet, der de kommunene som slutter seg til, støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen.[14]  Det er fortsatt rundt 16350 atomvåpen i verden og ni atomvåpenstater.[15] NTAs mål er en verden uten atomvåpen.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Begynnelsen til slutten for atomvåpnene? Tiden Norsk Forlag 1997, ISBN 82-10-04213-, s. 35
  2. ^ Ibid, s. 42
  3. ^ Ibid, s. 47
  4. ^ Ibid, s. 55
  5. ^ Ibid, s. 64
  6. ^ Ibid, s. 56
  7. ^ Ibid, s. 59
  8. ^ Ibid, s. 58
  9. ^ a b NTA-aviser på 90-tallet
  10. ^ Bush’s Missile Defense Stance Prompts Allies to Mull Operations”. National Defense Magazine. Juli 2001. Besøkt 17. mars 2015.
  11. ^ "Partnerorganisasjoner". ICAN Norway. Besøkt 17. mars 2015.
  12. ^ Collina, Tom Z. ”The European Phased Adaptive Approach at a Glance”. Arms Control Association. Mai 2013. Besøkt 17. mars 2015.
  13. ^ Frankrike og Storbritannia innehar per 2014 et strategisk arsenal på rundt 525 atomvåpen, mens USA antas å ha rundt 184 taktiske B-61 atombomber i Europa. Se Kile, Shannon N. & Kristensen, Hans M. (2014). ”World nuclear forces” i SIPRI Yearbook 2014. Stockholm International Peace Research Institute. S. 288-290.
  14. ^ NTA-aviser på 2000-tallet
  15. ^ Kile, Shannon N. & Kristensen, Hans M. (2014). ”World nuclear forces” i SIPRI Yearbook 2014. Stockholm International Peace Research Institute. S. 288.
  16. ^ Nei til atomvåpen. Besøkt 17. mars 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]