Hopp til innhold

Navin Ramgoolam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Navin Ramgoolam
Født14. juli 1947[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Port Louis
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedLondon School of Economics
Royal College Curepipe
FarSeewoosagur Ramgoolam
PartiLabour Party
NasjonalitetMauritius
Medlem avRoyal College of Physicians
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Storkommandør av Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel
Pravasi Bharatiya Samman (2008)
Fellow of the Royal College of Physicians of London
Signatur
Navin Ramgoolams signatur
Navin Ramgoolam på Commons

Navinchandra Ramgoolam (født 1947) er en mauritisk politiker som har vært Mauritius’ statsminister siden 12. november 2024. Han var også statsminister fra 1995 til 2000, og fra 2005 til 2014. I enkelte perioder hvor han ikke var statsminister har han vært opposisjonsleder.

Ramgoolam er sønn av tidligere statsminister Seewoosagur Ramgoolam og han har ledet Mauritius’ arbeiderparti (Parti Travailliste, PTr) siden 1991. Etter et overraskende valgtap i 2000 ble han statsminister i en ny periode fra 2005 da han i koalisjon med Alliance Sociale vant valget. Han var ute av parlamentet fra 2014 til 2024, men ved valget i 2024 vant hans koalisjon Alliance du Changement en overlegen seier. Statsminister Pravind Jugnauth gikk av etter valget og Ramgoolam ble tatt i ed som statsminister for tredje gang.

Han har ved flere anledninger fått negativ omtale i pressen for sin oppførsel, blant annet for alkoholbruk, kritikkverdig kvinnesyn og beskyldninger om korrupsjon og hvitvasking.

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Hans familie er av indisk opphav. På 1800-tallet immigrerte Ramgoolams forfedre fra Harigaon, Bhojpur i delstaten Bihar i India.[3][4][5]

Navin Ramgoolam ble født 14. juli 1947 som sønn av Seewoosagur Ramgoolam og Sushil Ramgoolam i Port Louis, hovedstaden i Mauritius. Hans far var sjefsminister/statsminister i Britisk Mauritius fra 1961 til 1968 og fortsatte som statsminister da Mauritius ble selvstendig i 1968. Han satt til 1982, og fra desember 1983 var han generalguvernør fram til han døde i 1985.[6]

Ramgoolam fikk videregående utdannelse ved den prestisjefylte Royal College Curepipe i Mauritius fra 1960 til 1966 og studerte etterpå medisin i Irland fra 1968 til 1975, hvor han tok bachelor i medisin ved Royal College of Physicians of Ireland og Royal College of Surgeons in Ireland. Da faren døde i desember 1985 sto Ramgoolam klar til å emigrere til Canada. Lederne for to av de politiske partiene på Mauritius, Satcam Boolell i Arbeiderpartiet (Parti Travailliste, PTr) og Paul Bérenger i Den mauritiske militante bevegelse (Mouvement Militant Mauricien, MMM), kontaktet ham og oppmuntret ham til å returnere til Mauritius for å lede en politisk allianse mellom partiene som kunne utfordre sittende statsminister Anerood Jugnauth i det kommende valget i 1987. Bakgrunnen for dette var en splittelse i partiet Den militante sosialistiske bevegelse (Mouvement Socialiste Militant, MSM) i 1983 som hadde ført til at Bérenger og hans tilhengere hadde gått ut av MSM og dannet MMM. Ramgoolam flyttet tilbake til Mauritius og arbeidet som lege ved Dr A.G. Jeetoo Hospital fra 1985 til 1987. I 1987 flyttet han til USA og noe senere studerte han jus ved London School of Economics and Political Science (en del av University of London) hvor han tok eksamen i 1990. Han flyttet da igjen tilbake til Mauritius og ble leder for PTr og stilte til valg for partiet i 1991.[7]

Navin Ramgoolam sammen med Indias statsminister Manmohan Singh
Navin Ramgoolam sammen med familien til Barack Obama.
Foto: Lawrence Jackson

Personlige uregelmessigheter

[rediger | rediger kilde]

I 1978, mens han tok etterutdanning ved University College London, ble han arrestert på grunn av kjøring mot rødt lys og andre trafikkforseelser. Han nektet å gjennomføre alkotest, men blodprøve ga positivt resultat. Ramgoolam prøvde å påberope seg diplomatisk immunitet, noe han ikke hadde, og han ble funnet skyldig i retten.[8]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Ramgoolam giftet seg med Veena Brizmohun den 8. juli 1979,[9] en mauritisk kvinne som vokste opp i England og studerte samfunnsvitenskap ved University of London. Til stede i bryllupet var både generalguvernør[a] Dayendranath Burrenchobay, opposisjonslederen Anerood Jugnauth og andre. De nygifte returnerte til London hvor Veena skulle gjøre ferdig sine studier og Ramgoolam, som var utdannet lege, ønsket å spesialisere seg i kardiologi.[10]


Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Valget i 1991

[rediger | rediger kilde]

Ramgoolam ble valgt til leder for Mauritius' arbeiderparti (PTr) i 1991.[11] Ved parlamentsvalget i 1991 ble Ramgoolam valgt inn fra valgdistriktet Pamplemousses-Triolet, men hans parti fikk bare inn 6 av 66 representanter. Anerood Jugnauth fra MSM – som nå igjen var i allianse med MMM – fortsatte som statsminister.[12]

Valget i 1995

[rediger | rediger kilde]

Ramgoolams parti PTr stilte til valg i allianse med MMM og vant i 1995 alle de 60 direktevalgte plassene i parlamentet. Det ble et valgskred for PTr. Partiet fikk 35 seter og MMM fikk 25. Ramgoolam ble statsminister med MMMs leder Bérenger som visestatsminister. Koalisjonen holdt imidlertid ikke, og Ramgoolam skiftet ut Bérenger i 1997. Tross splittelsen hadde PTr fortsatt rent flertall. Bérenger ble opposisjonsleder og Ramgoolam dannet en ny ettpartiregjering.[13]

Makarena-festen i Albion village 1997

[rediger | rediger kilde]

Før splittelsen mellom PTr og MMM inntraff også en episode hvor naboer klaget over en fest i et av PTr (arbeiderpartiet) sine aktivistkontorer i landsbyen Albion. Ramgoolam og flere av hans nære partifeller var til stede mens innbudte, til dels svært unge jenter danset og kledde av seg til tonene av Los del Rios sang Macarena, og det skal ha blitt drukket ganske tett. Sangen Macarena ble etterpå forbudt spilt i den statlige radiokanalen Mauritius Broadcasting Corporation (NBC) etter beskjed fra Navin Romgoolam. Tre måneder etterpå gikk partialliansen i oppløsning. Skandalen ble senere omtalt i lokalpressen som «Albion-gate» eller «Macarena-affæren».[14][15]

Valget i 2000

[rediger | rediger kilde]

Foran valget i 2000 allierte Jugnauth (MSM) og Bérenger (MMM) seg igjen. Et punkt i samarbeidsavtalen var at Jugnauth skulle lede regjeringen de første tre årene av femårsperioden[b] for så og overta som president mens Bérenger overtok som statsminister. Ramgoolam og hans parti PTr på sin side dannet en allianse med Mauritian Party of Xavier-Luc Duval (PMXD), et utbryterparti fra Parti Mauricien Social Démocrate (PMSD), men igjen endret valgresultatet seg fra forrige valg. MSM/MMM-alliansen fikk 54 direktevalgte representanter pluss 4 utjevningsmandater, tilsammen 58 av 70. PTr/PMXD-alliansen måtte nøye seg med åtte representanter. Ramgoolam var en av dem som beholdt sin plass, og han ble opposisjonsleder.[16]

Valget i 2005

[rediger | rediger kilde]

Ramgoolam gikk til valg i 2005 med samme koalisjonspartner som i 2000 pluss tre mindre, venstreorienterte partier og alliansen fikk 38 direktevalgte og 4 utjevningsmandater. Ramgoolam ble dermed, som leder for det største partiet i alliansen, utnevnt til statsminister.[3] Hans allianse vant også lokalvalgene i 2006. Etter valgtapet sprakk alliansen mellom MSM og MMM opp. MSM-lederen Pravind Jugnauth mistet sin plass og Nando Bodha overtok som opposisjonsleder.[17]

Varsel om korrupsjon blant PTr-politikere

[rediger | rediger kilde]

I desember 2009 varslet PTr-statsråden Vasant Bunwaree i parlamentet om Yatin Varma som den gang var en nær medarbeider og kampanjeleder for daværende statsminister Ramgoolam. Bunwaree avslørte at Varma hadde mottatt tilleggsinntekter som juridisk rådgiver for flere statseide institusjoner selv om han allerede ble betalt som medlem av nasjonalforsamlingen. Bunwaree la til at Varma regelmessig sendte e-poster til folkevalgte ministre der det sto: «Jeg ville være takknemlig om dere kunne vurdere å utnevne meg som juridisk rådgiver på månedlig basis for en av deres institusjoner som faller inn under deres ansvar». Bunwaree snakket også om en velkjent sak om skatteunndragelse som involverte Varma og som hadde vært kjent for medlemmer av nasjonalforsamlingen. Til tross for alle Bunwarees avsløringer ble ikke Varma etterforsket eller sanksjonert av Ramgoolam.[18]

Valget 2010

[rediger | rediger kilde]
Indias president Pranab Mukherjee og Mauritius' statsminister Navin Ramgoolam signerer et memorandum i mars 2013

I 2010 arbeidet Ramgoolam fram en ny allianse på tvers av den tidligere koalisjonen. Han støttet nå Anerood Jugnauths arbeid for å bli gjenvalgt som president for å forhindre at han returnerte til den parlamentariske politikken, noe Ramgoolam så på som en potensiell trussel mot sitt eget arbeid. Jugnauths betingelse for å akseptere dette var en allianse mellom Ramgoolams arbeiderparti (PTr) og Jugnauths parti MSM. Ramgoolam insisterte da på at også Alliance de L'Avenir som inkluderte PSMD med syv av de seksti parlamentskandidatene, og PMXD ble med i alliansen.[19]

Ved valget vant Ramgoolams L'Avenir-allianse 41 av de 60 direktevalgte representantene.[20] Ramgoolam fortsatte som statsminister og Pravind Jugnauth, sønn av Anerood Jugnauth, ble visestatsminister og finansminister. I 2011 ble hele MSM inkludert Pravind Jugnauth kastet ut av regjeringen på grunn av det som er omtalt som MedPoint-skandalen[c] hvor Pravind Jugnauth ble arrestert.[22][21]

Utskjelling av partimedlemmer

[rediger | rediger kilde]

På et folkemøte 1. mai 2010 arrangert av PTr/MMM-koalisjonen Alliance de l'Avenir ble Ramgoolam frustrert over at hans mikrofon ikke virket. Han mistet besinnelsen og ropte til kommunikasjonslederen i PTr, Nita Deerpalsing, Li pas marsé ta putain («Den virker ikke, din hore!»).[23][24] Utbruddet ble kringkastet direkte av flere radiostasjoner som dekket møtet og ble delt flere ganger på sosiale medier og fremholdt som eksempel på Ramgoolams manglende respekt for kvinner.[25][26]

Privat lån fra pensjonsfond

[rediger | rediger kilde]

Den tidligere finansministeren Roshi Bhadain avslørte at Ramgoolam i 2010 hadde tatt opp et lån på 40 millioner Rs (mauritiske rupies)[d] fra Bramer Bank for å kjøpe en bungalow i Roches Noires. Bramer Bank var den gang en del av Dawood Rawats British American Insurance-gruppen (BAI group). BAI ga beskjed til Bramer Banking Corporation Ltd. (BBCL) om at de garanterte for lånet. Dawood Rawat var en god venn av Raamgoolam og en stor bidragsyter til hans valgkamper. Lånebeløpet kom fra et pensjonsfond som het Super Cash Back Gold og som ble forvaltet av BAI. I 2015 ble BAI group suspendert fra børsen på grunn at av den mauritiske sentralbanken beslagla BBCLs midler. Dette førte til at de som hadde investert i pensjonsfondet mistet sine midler.[27] Ramgoolam har så langt ikke tilbakebetalt sitt lån. En ordre om beslag av eiendommen fikk Ramgoolam til å selge den.[28][29][30]

Valget i 2014

[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalget som opprinnelig var tidfestet til 2015 ble avholdt i desember 2014. Ramgoolams arbeiderparti gikk nå i allianse med MMM og foreslo en grunnlovsendring for å oppgradere presidentskapet til en mindre seremoniell rolle. Ramgoolam og MMM-lederen Bérenger prøvde å gjøre parlamentsvalget til et referendum om dette forslaget som de kalte «den andre republikken». Hvis alliansen vant mer enn 45 av de 60 direktevalgte plassene så var det nok til å gjennomføre endringen. Ramgoolam ville da stille som presidentkandidat mens Bérenger skulle etterfølge ham som statsminister.[31]

Ramgoolams og Bérengers hovedmotstander i valget var den MSM-ledede koalisjonen Alliance Lepep som også inkluderte Parti Mauricien Social Démocrate (PMSD) som tidligere var Ramgoolams koalisjonpartner, men som tross navnet betegnes som et konservativt, høyreorientert parti. Et nydannet parti, Muvman Liberater, som var dannet av tidligere MMM-medlemmer var motstandere av å gi makten til Ramgoolam. Alliance Lepep fikk 47 av 60 seter i parlamentet mens PTr/MMM-alliansen bare fikk 13. Av disse gikk ni til MMM og fire til Ramgoolams arbeiderparti. Ramgoolam mistet sitt parlamentssete for første gang i sin politiske karriere. [32] Den 12. desember 2014 gikk han av som statsminister. Han var så misfornøyd med tapet av parlamentsplassen at han, tre år etter, kalte velgerne i valgkrets nr. 5 Pamplemousses–Triolet for «dumme» og at de brukte stemmen sin bedre da analfabetismen var utbredt siden de da var lettere å manipulere. Ramgoolam sammenlignet sitt valgnederlag i 2014 med farens valgnederlag i 1982. Han påsto også at det var mye intern krangling mellom partimedlemmene.[33][34]

Italiatur med elskerinne, og et utenomekteskapelig barn

[rediger | rediger kilde]

Rett etter parlamentsvalget i 2014 fløy Ramgoolam og hans venninne Nandanee Soornack til Italia med tolv kofferter. Hun var tidligere butikkmedarbeider og gift med en bussjåfør, men hun opparbeidet seg en betydelig formue og stor innflytelse etter at hun ble aktivist i PTr. Hun fikk også særbehandling i store offentlige kontrakter, spesielt innen turist- og reisesektoren. Etterforskning viste at en rekke offshoreselskaper og bankkontoer var blitt opprettet for å kanalisere midler ut av Mauritius. Etterforskere i Mauritius forsøkte å deportere henne tilbake til Mauritius. Nandanee Soornack forsøkte på sin side å bringe avisene «Le Mauricien» og «La Sentinelle» til taushet. Hun vedgikk også at Navin Ramgoolam er far til hennes datter som ble født i 2009. Dette ble også nevnt av statsminister Pravind Jugnauth på et møte 19. august 2017.[35][36][37][38][39][40]

Bankbesøk i London og egen Rolls-Royce med sjåfør

[rediger | rediger kilde]

Ramgoolam var i 2014 på besøk i London for tiende gang for å diskutere en juridisk sak angående Mauritius' forsøk på å overta Chagosøyene med den fransk-britiske rådgiveren Philippe Sands. Under besøket ble Navin Ramgoolam observert med sin Rolls-Royce med nummerskiltet RR10RAM da han bar en koffert inn i en bank. Han skal der ha blitt gjenkjent og tiltalt med «How are you, mr. Banker?»[41]

Arrestasjon for konspirasjon og hvitvasking av penger

[rediger | rediger kilde]

I februar 2015 ble Ramgoolam arrestert for påstått konspirasjon, hvitvasking av penger og delaktighet i Affaire Roches-Noires, et påstått innbrudd i safen på Ramgoolams bungalow i 2011.[42][43][44][45][46] Det lokale politiet ransaket boligen hans i Riverwalk i Floréal og fant kofferter med rundt $6,4 millioner i fremmed valuta, ni eksklusive American Express Black kredittkort og pakker med viagrapiller.[47][48][49][50] Han ble senere løslatt og anklagene mot ham ble frafalt på grunn av mangel på bevis og på grunn av forsinket saksbehandling hos påtalemyndigheten før saken ble fremmet for retten.[51]

Reisefølget Jessica Weber

[rediger | rediger kilde]

I mars 2015 reiste innpiskeren Mahen Jhugroo et spørsmål i nasjonalforsamlingen om Ramgoolams unge reisefølge Jessica Weber, som siden 2013 hadde innehatt stillingen som tilrettelegger for VIP-fasiliteter. Weber ble rekruttert av Serge Petit, administrerende direktør i Airports of Mauritius Ltd uten styrets godkjenning. Hun mottok en månedslønn på 100 000 rupi fra staten, men minister Xavier-Luc Duval hevdet at det ikke fantes bevis for noen arrangementer hun hadde organisert, og det var heller ingen begrunnelse for hennes mange reiser utenlands med Navin Ramgoolam.[52][53]

Valget i 2019

[rediger | rediger kilde]
Regjeringsbygningen i Mauritius' hovedstad Port Louis.
Foto: Martin Falbisoner

Selv om han ikke ble gjenvalgt til parlamentet i 2014 fortsatte han som leder for arbeiderpartiet og presenterte seg igjen som partileder ved valget i november 2019. Før valget hadde han fått til en koalisjon med Parti Mauricien Social Démocrate and Mouvement Jean-Claude Barbier med navnet Alliance Nationale. I stedet for å stille i valgkrets nr. 5 Triolet hvor han tapte plassen sin i 2014 stilte han denne gangen som kandidat i valgkrets nr. 10 Montagne Blanche and Grand River South East. Han sa at endringen av valgkrets kom som resultat av en konsultasjon som han hadde med en kristen prest[e] som trodde at valgkrets nr. 10 ville bringe ham lykke siden hans besteforeldre bodde der, og at valgkrets nr. 5 brakte ulykke fordi hans far Seewoosagur ble kremert der. Ramgoolam ble imidlertid ikke valgt inn i nasjonalforsamlingen denne gangen heller. Han ble så misfornøyd av dette nye valgnederlaget at han offentlig, i en tale på kvinnedagen 8. mars 2020, kritiserte kvinnene for deres stemmegivning. Han påklaget også valgresultatet og pekte på valgkommisæren Irfan Raman som hovedansvarlig for feilen.[54][55][56][57]

Skandalen om telefonavlyttingen

[rediger | rediger kilde]

Under valgkampen i 2024 ble lydopptak av flere offentlige personer lekket på sosiale medier av en fiktiv figur som kalte seg «Missie Moustass». Juristen og politikeren Roshi Bhadain som også er leder for partiet Parti Réformiste,[f] minnet offentligheten på at til tross for at han benektet det, så var Navin Ramgoolam den opprinnelige initiativtakeren til ulovlig telefonavlytting av sine politiske motstandere. Kort tid etter parlamentsvalget i 1995 søkte den nye PTR-MMM-regjeringen som var ledet av Navin Ramgoolam, tjenestene til det israelske firmaet Verint for å gjøre det mulig for den mauritiske politietterretningsenheten National Security Service (NSS) å forbedre sine telefonavlyttingsmuligheter. I 1999 godkjente Ramgoolam kjøpet av et avansert overvåkingssenter inkludert en IMSI-Catcher (International Mobile Subscriber Identity). Sistnevnte var designet for å installeres i kjøretøy, og muliggjorde spionasje og opptak av private telefonsamtaler over en rekkevidde på flere kilometer. Før parlamentsvalget i 2014 hentet Navin Ramgoolam inn et team av ingeniører og teknikere fra det private firmaet Verint til Mauritius i en uke for å trene etterretningsoffiserene til NSS. Til tross for alle disse tiltakene tapte Navin Ramgoolam parlamentsvalget i 2014. I 2016 vant reporter Abhi Ramsahaye «Prix Nicolas Lambert» for beste etterforskningsrapport for sin grundige rapportering om denne ulovlige praksisen.[58][59][60][61][62][63][64]

I oktober 2024 brøt det ut en avlyttingsskandale; telefonsamtalene til en rekke journalister, politikere, medlemmer av sivilsamfunnet og utenlandske diplomater ble angivelig avlyttet og lekket på internett. Statsminister Jugnauth og Mauritius-politiet hevdet at kunstig intelligens hadde modifisert de lekkede samtalene. Journalister som ble berørt av avlyttingen sa imidlertid at samtalene var autentiske. En journalist hevdet at regjeringens påstander om kunstig intelligens var et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra skandalens etterspill.[65]

Jugnauth kunngjorde at en krisekomité ville etterforske bruddet. Med henvisning til nasjonale sikkerhetshensyn innførte regjeringen et forbud mot sosiale medier 1. november, som skulle vare til dagen etter valget. Fire mistenkte, inkludert en tidligere administrerende direktør i Mauritius Telecom, ble arrestert samme dag. Opposisjonen hevdet at forbudet var politisk motivert og hadde som mål å forhindre Jugnauth-regjeringens nederlag ved valget.[66] På grunn av store protester opphevet regjeringen forbudet 2. november.[67]

Overtakelsen av Chagosøyene

[rediger | rediger kilde]
Salomon-atollen i det omdiskuterte Chagos-arkipelet.
Foto: Anne Sheppard

Chagosøyene eller Chagosarkipelet har vært et stridstema helt siden Mauritius fikk sin uavhengighet i 1968. Storbritannia beholdt herredømmet over øyene som ligger rundt 500 km sør for Mauritius, vesentlig på grunn av den strategisk viktige britisk/amerikanske militærbasen på den største øya, Diego Garcia. I 1971 ble befolkningen på denne øya tvangsflyttet til andre steder.[68]

Den 3. oktober kunngjorde regjeringen Jugnauth at de hadde oppnådd en avtale om gjenforening mellom Chagodøyene og Mauritius. Avtalen gikk ut på at øyene ble tilbakeført, men at Storbritannia «leide» øya Diego Garcia i 99 år mot en ganske stort økonomisk vederlag.[69] Ramgoolam kritiserte avtalen og kalte det et «salg» av øyene og han ville ha en nærmere granskning av avtalen.[70]

Valget i 2024

[rediger | rediger kilde]
Mauritius' arbeiderpartis banner etter valget i 2024 som takker velgerne for tilliten.

Valget ble avholdt 10. november 2024, og PTr allierte seg med partiene Mauritian Militant Movement, Nouveau Démocrate og Rezistans ek Alternativ til Alliance du Changement for å stille mot Alliance Lepep som besto av partiene MSM, Muvman Liberater og PMSD. Alliance du changement og Ramgoolam vant en overbevisende seier da de vant alle de 60 direktevalgte parlamentssetene.[71][72] Ramgoolams eget parti PTr fikk alene rent flertall med 35 mandater.[73][74] Statsminister Pravind Jugnauth gikk av etter valget og Ramgoolam ble den 12. oktober 2024 tatt i ed som statsminister for tredje gang, denne gang i nærvær av president Prithvirajsing Roopun[g].[75][76]

Ordener og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Ramgoolam mottar den indiske ordenen Pravasi Bharatiya Samman fra Indias president i 2008

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mauritius var fram til 1992 medlem av Samveldet av nasjoner med den britiske morarken som statsoverhode og en generalguvernør som stedlig representant. I 1992 ble Mauritius republikk.
  2. ^ Foran valget i 2000 gikk Mauritius fra fire- til femårsperiode for parlamentsvalg
  3. ^ MedPoint-skandalen dreide seg om at staten i 2010 kjøpte MedPoint Private Clinic, hvor P. Jugnauths søster Shalini Devi Jugnauth-Malhotra var deleier, for å opprette et spesialisert senter for eldreomsorg. Staten betalte 144 millioner mauritiske rupi (ca. 30 millioner NKr.) for firmaet som var verdsatt til omtrent halvparten.[21] Den 22. juli 2011, etter en etterforskning fra den uavhengige kommisjonen mot korrupsjon (ICAC), ble daværende helseminister Maya Hanoomanjee arrestert av ICAC-politiet, og regjeringens sjefstakstmann ble suspendert fra sine plikter. Pravind Jugnauth ble arrestert, anklaget for «interessekonflikt».
  4. ^ Anslagsvis Nkr. 8,7 mill. etter dagens (2025) kurs.
  5. ^ Ramgoolam kommer fra en indisk-mauritisk familie av hinduer. 48 % av befolkningen er hinduer, 32,7 % er kristne, mens 17,3 % av befolkningen tilhører islam
  6. ^ Parti Réformiste (Reformpartiet) står utenfor de to store blokkalliansene Alliance du Changement og Alliance Lepep. Partiet fikk 2,59 % av stemmene ved valget i 2024
  7. ^ Presidenten velges av nasjonalforsamlingen for en periode på fem år. Roopun gikk av 6. desember 2024 og ble erstattet av daværende Dharam Gokhool

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1947[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «New broom's promise to sweep clean». The New Humanitarian. 5. juli 2005. 
  4. ^ «Gender and Politicised Religion (PDF Download Available)». Arkivert fra originalen 4. januar 2017. 
  5. ^ Laiticia Heerah, Hashwini (2015). «Gender and Politicised Religion». researchgate.net. 
  6. ^ Zuber, David (4. april 2022). «Seewoosagur Ramgoolam (1900-1985)». 
  7. ^ Ethan, S. Ren Jehoiakim (2011). Navin Ramgoolam. Volvpress. ISBN 978-613-7-83168-7. 
  8. ^ «Independent Mauritius 1968–2016 : The State, Nationhood, Realm Republic and Dynasties». Le Mauricien. 6. mars 2016. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. Besøkt 3. september 2025. 
  9. ^ «Bio-data of Dr The Honourable Navinchandra Ramgoolam». Government of Mauritius. Arkivert fra originalen 15. november 2012. 
  10. ^ «Il y a 38 ans le 8 juillet 1979: Navin Ramgoolam se marie (08-July-2017)». L'Express. 8. juli 2017. 
  11. ^ «Législatives à l'île Maurice : le chef de l'opposition revendique la victoire» (på fransk). 12. november 2024. 
  12. ^ «ELECTED MEMBERS OF THE LEGISLATIVE ASSEMBLY ELECTIONS, 1991». Republic of Mauritius. Besøkt 18.10.2025. 
  13. ^ «Mauritius: 1995 National Assembly election results». Electoral Institute for the Sustainability of Democracy in Africa. Besøkt 18.10.2025. 
  14. ^ «Cela fait tout juste 15 ans: L'Affaire Macarena Party». Le Mauricien. 15. april 2012. Arkivert fra originalen 23. oktober 2022. 
  15. ^ «Dans la presse le 9 avril». L'Express. 9. april 2017. Arkivert fra originalen 23. oktober 2022. 
  16. ^ «Smooth Turnover Following Mauritian Election». Sustainable democracy. 14. september 2000. Arkivert fra originalen 30. november 2007. Besøkt 2. september 2025. 
  17. ^ «REPUBLIC OF MAURITIUS LEGISLATIVE ELECTION OF 3 JULY 2005». Adam Carr/Mauritius TV website. Besøkt 2. september 2025. 
  18. ^ Oodunt, Sunil (30. januar 2021). «Yatin Varma: reculer pour mieux sauter ! 30-January-2021». L'Express. Besøkt 5. september 2025. 
  19. ^ «Home Le Defi PlusPolitique L’alliance bleu-blanc-rouge conclue : 35 tickets au Ptr, 18 au MSM et 7 au PMSD L’alliance bleu-blanc-rouge conclue : 35 tickets au Ptr, 18 au MSM et 7 au PMSD». Defi Media. 1. april 2010. Besøkt 20.10.2025. 
  20. ^ «Bérenger après sa défaite aux législatives : "Ce n’est que partie remise!"». Le Défi Media Group. 7. mai 2010. Arkivert fra originalen 10. mai 2010. Besøkt 2. september 2025. 
  21. ^ a b «Maya Hanoomanjee et cinq autres ministres MSM démissionnent du gouvernement». lexpress.mu. Besøkt 3. september 2025. 
  22. ^ «Pravind Jugnauth's 26th September 2011 incriminating MedPoint statement to ICAC». Ile-maurice.com. Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 2. september 2025. 
  23. ^ Auckle, Tejshree. «Youth discourse in multilingual Mauritius: The pragmatic significance of swearing in multiple languages». Stellenbosch Papers in Linguistics Plus (Spil Plus). University of Mauritius. 51: 61–86. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. 
  24. ^ «Sandra Mayotte tacle Stéphanie Anquetil en citant les propos de Navin Ramgoolam à Nita Deerpalsing en mai 2010». Ion News. 19. november 2021. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. 
  25. ^ «L'attaque du 1er Mai». 5Plus. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. 
  26. ^ «Meeting 1er mai: Nita Deerpalsing dit que le juron prononcé par Ramgoolam ne la visait pas». L'Express. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. 
  27. ^ Guru Dev Teeluckdharry. «BAI Saga: Pyramid Scheme, Ponzi Scheme, Ponzi-like Scheme or Political Vendetta and Conspiracy?» (PDF). Cambridge Open Engage. Besøkt 8. september 2025. 
  28. ^ «Bhadain: Le campement de Ramgoolam a été acheté avec l'argent de Super Cash Back Gold». Ion News. 13. april 2015. 
  29. ^ «Roches-Noires: Ramgoolam devra rembourser Rs 40 M à l'ex-Bramer Bank». L'Express. 19. september 2015. 
  30. ^ St Pierre, Patrick (30. august 2023). «Bhadain vs Ramgoolam Guerre Ouverte». L'Express. 
  31. ^ «Bérenger raconte sa «rupture définitive» avec Ramgoolam». l'express.mu. 25. april 2014. Besøkt 20.10.2025. 
  32. ^ «2014 General Elections: Alliance led by Sir Anerood Jugnauth wins majority of seats». NewsGov. 12. desember 2014. Besøkt 07.09.2025. 
  33. ^ Sumeet, Mudhoo (19. oktober 2017). «Navin Ramgoolam règle ses comptes avec Triolet 19 October 2017». L'Express. Besøkt 07.09.2025. 
  34. ^ «Politique: Navin Ramgoolam ne ménage pas les habitants de Triolet 20 October 2017». Le Mauricien. 20. oktober 2017. Besøkt 07.09.2025. 
  35. ^ Moonien, Vel (6. mars 2015). «Scandale à la MDFP: Rakesh Gooljaury devra s'expliquer». L'Express. Arkivert fra originalen 13. mars 2023. 
  36. ^ «Révélations de Soornack». L'Express. 14. desember 2015. Arkivert fra originalen 13. mars 2023. 
  37. ^ «Nandanee Soornack: Et elle se métamorphosa au contact de la politique». Le Mauricien. 30. desember 2012. Arkivert fra originalen 13. mars 2023. 
  38. ^ Peerbaye, Nafisah (19. august 2017). «Pravind Jugnauth: «Linn fer piti li pann decklaré 19-August-2017». L'Express. 
  39. ^ Samoisy, Laura (15. desember 2015). «Nandanee Soornack en Italie: Elle dévoile la paternité de sa fille pour éviter la déportation». 5Plus. Arkivert fra originalen 13. mars 2023. 
  40. ^ Wan, James. «Changing fortunes of Mauritius' ousted leaders». Al Jazeera. Arkivert fra originalen 7. juni 2021. 
  41. ^ «Le Premier Ministre à Londres: Navin Ramgoolam, un citoyen comme un autre». Le Mauricien. 13. april 2014. Arkivert fra originalen 11. desember 2021. 
  42. ^ «OPÉRATION LAKAZ LERWA LION : Le rapport du FBI, la clé du coffre-fort de Ramgoolam 22-Oct-2017». Le Mauricien Weekend. 
  43. ^ «Navingate: un épisode 2 sur Roches-Noires…». L'Express. 23. oktober 2019. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. 
  44. ^ Gangaram, Jean Marie (18. januar 2015). «Affaire Roches-Noires». 5 Plus. Arkivert fra originalen 25. februar 2017. 
  45. ^ Mohun, Ledweena. «Affaire Roches-Noires : Navin Ramgoolam et la mort d'Anand Ramdhony». Defimedia. Arkivert fra originalen 23. juni 2018. 
  46. ^ Peerbaye, Nafiisah (29. november 2018). «Affaire Roches-Noires: Sooroojebally était présent le 3 juillet 2011». L'Express. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. 
  47. ^ «Des allégations de blanchiment d'argent pèsent toujours sur Navin Ramgoolam». MoPays. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. 
  48. ^ «Découvrez en Exclusivité le Contenu Détaillé des Valises et Coffres-Forts de Navin Ramgoolam». Business Mega. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. 
  49. ^ «Coffres de Ramgoolam: Rs 800 M et des Dopants Sexuels…». Business Mega. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. 
  50. ^ Wan, James. «Mauritius politics». www.aljazeera.com. Arkivert fra originalen 7. juni 2021. 
  51. ^ «Preliminary charges dropped against Navin Ramgoolam». Le Defi Media Group. Arkivert fra originalen 16. oktober 2021. 
  52. ^ «Jessica Weber: la demoiselle dans l'ombre de l'ex-PM». L'Express. 12. mars 2015. 
  53. ^ «ENJEU : L'ombre de Ramgoolam sur les 100 jours de SAJ !». Le Mauricien. 15. mars 2015. 
  54. ^ Luckoo, Priya (8. mars 2020). «Ramgoolam: «Bann madam pa konn voté»». L'Express. Besøkt 9. september 2025. 
  55. ^ Ahmed Khan, Iqbal (12. desember 2022). «Election petitions: why Navin Ramgoolam and Suren Dayal were fighting two different issues?». L'Express. 
  56. ^ Ramdin, Al Khizr. «Ramgoolam révèle que c'est un «prêtre» qui lui a conseillé de se porter candidat au no 10». Defimedia. 
  57. ^ «Ramgoolam explique pourquoi il est candidat au n°10». L'Express. 21. oktober 2019. 
  58. ^ Ramsahaye, Abhi. «Écoutes téléphoniques : au cœur d'une cellule ultra-secrète». Defimedia. 
  59. ^ «[Article publié dans Le Défi Plus en 2016] Écoutes téléphoniques : au cœur d'une cellule ultra-secrète 21-Oct-2024». Defimedia. 
  60. ^ «Prix Nicolas Lambert : Abhi Ramsahaye et Yaasin Pohrun du Défi Media Group primés 29-Jan-2017». Defimedia. 
  61. ^ Donzelot, Patrice (29. oktober 2024). «Nouvelle vidéo attribuée à «Missie Moustass» : la bande sonore est fausse, selon un détecteur et un expert». Defimedia. 
  62. ^ «Navin Ramgoolam: Mo pa interese ek lavi mo adverser». Le Mauricien. 28. oktober 2024. 
  63. ^ «Exposed: L'écoute téléphonique à Maurice confirmée par «Missie Moustass»». L'Express. 19. oktober 2024. 
  64. ^ Seblin, Michaëlla (3. februar 2020). «Tout va très bien Madame La Marquise». 5Plus. 
  65. ^ «Scandal Erupts in Mauritius as Wire-Tapping Allegations Emerge». 
  66. ^ «Mauritius blocks social media until after election amid wiretapping row». Al Jazeera. 1. november 2024. Arkivert fra originalen 3. november 2024. 
  67. ^ Kloren, Sarene (2. november 2024). «Mauritius lifts social media ban following outcry from civil rights groups». Independent Online. Arkivert fra originalen 3. november 2024. 
  68. ^ John Howell (5. august 2025). «The Chagos Islands: the cost of aid policy failure». ODI Global. Besøkt 20.10.2025. 
  69. ^ «UK hands over Chagos Islands to Mauritius in landmark soveregnity deal». The Times of India. 24. mai 2025. Besøkt 10. september 2025. 
  70. ^ «Mauritius prime minister wants Chagos Islands deal with UK reviewed». Africanews. 30. november 2024. 
  71. ^ «Mauritius's opposition coalition wins legislative election». global.chinadaily.com.cn. 
  72. ^ Mohabuth, Yasine; Kupemba, Danai (12. november 2024). «Mauritius government suffers electoral wipeout». BBC. 
  73. ^ «Mauritius gets new PM after a clean-sweep election win | New Straits Times». NST Online. 13. november 2024. 
  74. ^ «Île Maurice : après sa large victoire aux élections législatives, Navin Ramgoolam prête serment | TV5MONDE - Informations» (på fransk). information.tv5monde.com. 13. november 2024. 
  75. ^ «Navin Ramgoolam Appointed as Prime Minister of Mauritius – GKToday». www.gktoday.in. 
  76. ^ «Mauritius opposition leader Ramgoolam sworn in as PM after election rout». ddnews.gov.in. 

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Navin_Ramgoolam&oldid=25496428»