Nattportieren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nattportieren
orig. Il portiere di notte
Generell informasjon
Sjanger Psykologisk drama / Erotisk
Nasjonalitet Italiensk
Utgitt 1974
Lengde 118 min.
Aldersgrense 18
Produksjon
Regissør Liliana Cavani
Manus Liliana Cavani
Italo Moscati
Barbara Alberti
Amedeo Pagani
Produsent Robert Gordon Edwards
Esa De Simone
Musikk Daniele Paris
Sjeffotograf Alfio Contini
Medvirkende Dirk Bogarde
Charlotte Rampling
Annen informasjon
Språk Engelsk
Premierer 3. april 1974 (Frankrike)
11. april 1974 (Italia)
Eksterne lenker

Nattportieren [1] (italiensk: Il Portiere di notte) er en italiensk erotisk drama av Liliana Cavani fra 1974, med Dirk Bogarde og Charlotte Rampling i hovedrollene. Det er Cavanis mest kjente film.

Handling[rediger | rediger kilde]

Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere SS-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense sadomasochistiske kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge.

Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere.

I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av Marlene Dietrichs sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om Salome.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «'Nattportieren' på filmweb.no» (Norsk). Besøkt 6. januar 2016.