National Hockey League 2021/22

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
National Hockey League 2021/22
Varighet 12. oktober 202126. juni 2022
Antall kamper 1 312
Antall lag 32
TV partnere Viasat Sport (Norge)
Grunnserie
Presidents' Trophy Florida Panthers
Grunnseriens MVP Canada Auston Matthews (Maple Leafs)
Poengkonge USA Connor McDavid (Oilers)
(123 poeng)
Sluttspill
Vinner av Eastern Conference Tampa Bay Lightning
  Andreplass New York Rangers
Vinner av Western Conference Colorado Avalanche
  Andreplass Edmonton Oilers
Sluttspillets MVP Canada Cale Makar (Colorado)
Stanley Cup
Vinner av
Stanley Cup
Stanley Cup winner.gif
Colorado Avalanche (3. tittel)
  Andreplass Tampa Bay Lightning
Sesonger
2020/21 2022/23

National Hockey League 2021/22 var den 105. sesongen (104. spilte sesong) i National Hockey League (NHL) og bestod av 32 lag. Nytt lag for sesongen var Seattle Kraken. En full grunnserie med 82 kamper per lag ble avholdt fra oktober til april for første gang siden 2018/19-sesongen ettersom at de to forrige sesongene ble forkortet på grunn av koronapandemien.

Stanley Cup-slutspillet ble vunnet av Colorado Avalanche som beseiret de regjerende mesterne Tampa Bay Lightning med 4-2 i kamper i finalen. Den avgjørende kampen ble spilt den 26. juni 2022 i Tampa hvor bortelaget sikret seg den avgjørende seieren på 2–1 på et mål scoret i andre periode av Artturi Lehkonen. Tampa Bay vandt dermed tittelen for tredje gang i historien og første gang siden 2001.

Ligadrift[rediger | rediger kilde]

Utvidelse[rediger | rediger kilde]

Entry draft[rediger | rediger kilde]

Vinter-OL[rediger | rediger kilde]

Kringkastningsrettigheter[rediger | rediger kilde]

Lag[rediger | rediger kilde]

Endringer i klubbledelser[rediger | rediger kilde]

Trenere[rediger | rediger kilde]

General managere[rediger | rediger kilde]

Grunnserien[rediger | rediger kilde]

8 lag fra hver konferanse kvalifiserer seg til Stanley Cup-sluttspillet. De tre beste lagene i hver divisjon sikrer seg seks av plassene. I tillegg vil de to øvrige lagene med best poengsum, som ikke endte topp 3 i en divisjon, kvalifisere seg til sluttspillet på Wild Card.[1]

  • Alle lag spiller totalt 82 kamper i grunnserien.
  • Lagene spiller mot lagene som ikke er i samme konferanse to kamper (en hjemme og en borte) – totalt 32 kamper.
  • Lagene spiller mot lagene som er i samme konferanse, men ikke i samme divisjon tre kamper (enten to hjemme og en borte eller en hjemme og to borte) – totalt 24 kamper.
  • Lagene spiller mot lagene som er i samme konferanse, og samme divisjon tre eller fire kamper (enten to hjemme og to borte, to hjemme og en borte eller en hjemme og to borte) – totalt 26 kamper.

Utendørskamper[rediger | rediger kilde]

Tre av grunnseriekampene ble spilt utendørs:

Utsatte kamper[rediger | rediger kilde]

Allstar-kamp[rediger | rediger kilde]

NHLs allstar-kamp ble arrangert i T-Mobile Arena i Las Vegas, Nevada den 5. februar 2022. Meteropoldivisjonen beseiret Sentraldivisjonen 5–3 i finalen.

Tabellene[rediger | rediger kilde]

Østlig konferanse[rediger kilde]

Meteropoldivisjonen
# Lag K S TS T M+ M- MF P
1 USA Carolina Hurricanes 82 47 8 20 278 202 76 116
2 USA New York Rangers 82 44 6 24 254 207 61 110
3 USA Pittsburgh Penguins 82 37 11 25 272 229 43 103
4 USA Washington Capitals 82 35 12 26 275 245 30 100
5 USA New York Islanders 82 34 10 35 231 237 –6 84
6 USA Columbus Blue Jackets 82 26 7 38 262 300 –38 81
7 USA New Jersey Devils 82 19 9 46 248 307 –59 63
8 USA Philadelphia Flyers 82 20 11 46 211 298 –87 33

Atlanterhavdivisjonen
# Lag K S TS T M+ M- MF P
1 USA Florida Panthers 82 42 6 18 340 246 94 122
2 Canada Toronto Maple Leafs 82 45 7 21 315 253 62 115
3 USA Tampa Bay Lightning 82 39 8 23 287 233 54 110
4 USA Boston Bruins 82 40 5 26 255 220 35 107
5 USA Buffalo Sabres 82 25 11 39 232 290 –58 75
6 USA Detroit Red Wings 82 21 10 40 230 312 –82 74
7 Canada Ottawa Senators 82 26 7 42 227 266 –39 73
8 Canada Montreal Canadiens 82 16 11 49 221 319 –98 55

Vestlig konferanse[rediger kilde]

Sentraldivisjonen
# Lag K S TS T M+ M- MF P
1 USA Colorado Avalanche (M) 82 46 7 19 312 234 78 119
2 USA Minnesota Wild 82 37 7 22 310 253 57 113
3 USA St. Louis Blues 82 43 11 22 311 242 69 109
4 USA Dallas Stars 82 31 6 30 238 246 –8 98
5 USA Nashville Predators 82 35 7 30 266 252 14 97
6 Canada Winnipeg Jets 82 39 11 32 252 257 –5 89
7 USA Chicago Blackhawks 82 16 12 42 219 291 –72 68
8 USA Arizona Coyotes 82 18 7 50 207 313 –106 57

Stillehavsdivisjonen
# Lag K S TS T M+ M- MF P
1 Canada Calgary Flames 82 44 11 21 293 208 85 111
2 Canada Edmonton Oilers 82 38 6 27 290 252 38 104
3 USA Los Angeles Kings 82 35 11 27 239 236 3 99
4 USA Vegas Golden Knights 82 34 8 31 266 248 18 94
5 Canada Vancouver Canucks 82 32 12 30 249 236 13 92
6 USA San Jose Sharks 82 22 13 37 214 264 –48 77
7 USA Anaheim Ducks 82 22 14 37 232 271 –39 76
8 USA Seattle Kraken 82 27 6 49 216 285 –69 60

Kilde: nhl.com


Stanley Cup-sluttspillet 2022[rediger | rediger kilde]

  Conference kvartfinaler Conference semifinaler Conference finaler Stanley Cup finale
                                     
A1  USA Florida 4     A1  USA Florida 0  
WC  USA Washington 2     A3  USA Tampa Bay 4  


A2  Canada Toronto 3 Eastern Conference
A3  USA Tampa Bay 4  
    A3  USA Tampa Bay 4  
  M2  USA NY Rangers 2  
M1  USA Carolina 4  
WC  USA Boston 3  
M2  USA NY Rangers 4   M1  USA Carolina 3
M3  USA Pittsburgh 3     M2  USA NY Rangers 4  


  A3  USA Tampa Bay 2
(Lagene blir seedet på nytt etter første runde)
  C1  USA Colorado 4
C1  USA Colorado 4     C1  USA Colorado 4
WC  USA Nashville 0     C3  USA St. Louis 2  
C2  USA Minnesota 2
C3  USA St. Louis 4  
  C1  USA Colorado 4
  P2  Canada Edmonton 0  
P1  Canada Calgary 4  
WC  USA Dallas 3   Western Conference
P2  Canada Edmonton 4   P1  Canada Calgary 1
P3  USA Los Angeles 3     P2  Canada Edmonton 4  


Stanley Cup
Stanley Cup-mester 2022

Colorado Avalanche
3. tittel


Spillere: Justus Annunen, Pavel Francouz, Darcy Kuemper, Hunter MiskaBowen Byram, Sam Girard, Erik Johnson, Jack Johnson, Kurtis MacDermid, Cale Makar, Josh Manson, Ryan Murray, Devon ToewsNicolas Aube-Kubel, André Burakovsky, Andrew Cogliano, J. T. Compher, Darren Helm, Nazem Kadri, Gabriel Landeskog, Artturi Lehkonen, Nathan MacKinnon, Ben Meyers, Alex Newhook, Valerij Nitsjusjkin, Logan O'Connor, Mikko Rantanen, Nico Sturm.
Trener: Jared Bednar

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

NHLs prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Pris Mottaker(e) Finalister
Stanley Cup Colorado Avalanche Tampa Bay Lightning
Presidents' Trophy
(vinner av grunnserien)
Florida Panthers Colorado Avalanche
Prince of Wales Trophy
(sluttspillmester av Eastern Conference)
Tampa Bay Lightning New York Rangers
Clarence S. Campbell Bowl
(sluttspillmester av Western Conference)
Colorado Avalanche Edmonton Oilers
Art Ross Trophy
(poengkonge i grunnserien)
Canada Connor McDavid (Edmonton Oilers) USA Johnny Gaudreau (Calgary Flames)[Note 1]
Bill Masterton Memorial Trophy
(utholdenhet, god sportsånd og dedikasjon til sporten)
Canada Carey Price (Montréal Canadiens) Slovakia Zdeno Chára (New York Islanders)
USA Kevin Hayes (Philadelphia Flyers)
Calder Memorial Trophy
(beste debutant)
Tyskland Moritz Seider (Detroit Red Wings) Canada Michael Bunting (Toronto Maple Leafs)
USA Trevor Zegras (Anaheim Ducks)
Conn Smythe Trophy
(Mest verdifulle spiller i sluttspillet)
Cale Makar (Colorado Avalanche) N/A
Frank J. Selke Trophy
(Beste defensive løper)
Canada Patrice Bergeron (Boston Bruins) Finland Aleksander Barkov (Florida Panthers)
Sverige Elias Lindholm (Calgary Flames)
Hart Memorial Trophy
(Mest verdifulle spiller i grunnserien)
USA Auston Matthews (Toronto Maple Leafs) Canada Connor McDavid (Edmonton Oilers)
Russland Igor Sjestjorkin (New York Rangers)
Jack Adams Award
(Beste trener)
Canada Darryl Sutter (Calgary Flames) Canada Andrew Brunette (Florida Panthers)
Canada Gerard Gallant (New York Rangers)
James Norris Memorial Trophy
(Beste back)
Canada Cale Makar (Colorado Avalanche) Sverige Victor Hedman (Tampa Bay Lightning)
Sveits Roman Josi (Nashville Predators)
King Clancy Memorial Trophy
(Lederskap og humanitært bidrag)
Canada P. K. Subban (New Jersey Devils) Canada Ryan Getzlaf (Anaheim Ducks)
Canada Darnell Nurse (Edmonton Oilers)
Lady Byng Memorial Trophy
(Sportsånd)
USA Kyle Connor (Winnipeg Jets) USA Jaccob Slavin (Carolina Hurricanes)
Canada Jared Spurgeon (Minnesota Wild)
Ted Lindsay Award
(Grunnseriens beste spiller)
USA Auston Matthews (Toronto Maple Leafs) Sveits Roman Josi (Nashville Predators)
Canada Connor McDavid (Edmonton Oilers)
Mark Messier Leadership Award
(lederskap og aktiviteter i lokalområdet)
Slovenia Anže Kopitar (Los Angeles Kings) N/A
Maurice "Rocket" Richard Trophy
(Beste målscorer i grunnserien)
USA Auston Matthews (Toronto Maple Leafs) Tyskland Leon Draisaitl (Edmonton Oilers)
Jim Gregory General Manager of the Year Award
(Beste general manager)
Canada Julien BriseBois (Tampa Bay Lightning)
USA Chris Drury (New York Rangers)
Canada Joe Sakic (Colorado Avalanche)
Vezina Trophy
(Beste målvakt i grunnserien)
Russland Igor Sjestjorkin (New York Rangers) Sverige Jacob Markström (Calgary Flames)
Finland Juuse Saros (Nashville Predators)
William M. Jennings Trophy
(Målvakt(er) på laget med færrest mål mot)
Danmark Frederik Andersen og Finland Antti Raanta
(Carolina Hurricanes)
Russland Aleksandar Georgjev og Russland Igor Sjestjorkin
(New York Rangers)
Lester Patrick Trophy
(tjeneste for amerikansk ishockey)
N/A

Allstar-lag[rediger | rediger kilde]

Første Allstar-lag
Løpere
Backer
Målvakt
Andre Allstar-lag
Løpere
Backer
Målvakt
All rookie-lag
Løpere
Backer
Målvakt

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hadde like mange poeng som Florida Panthers' Jonathan Huberdeau men vant tie-breakeren ved å ha flest mål (40). Huberdeau scoret 30 mål.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]