Natacha Atlas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Natacha Atlas
Natacha Atlas 2.jpg
Født20. mars 1964[1] (56 år)
Schaerbeek
Beskjeftigelse Sanger, plateartist
Nasjonalitet Belgia
Utmerkelser Victoires de la Musique – Female artist of the year (2000)[2]

Natacha Atlas i Budapest, 2008

Natacha Atlas (arabisk: نتاشا أطلس‎ født 20. mars 1964 i Belgia), er en belgisk sanger, komponist og danser av egyptisk og britisk opphav.[3][4][5][6] Hun er kjent for å kombinere arabiske og vestlige musikkformer i sin musikk.[7] Hun omtales som en av de store divaene innen verdensmusikk og med en gudbenådet stemme.[6] Atlas regner Umm Kulthum som et av sine forbilder.[8] Hun er også inspirert av den libanesiske sangeren Fairuz og av den egyptiske sangeren Abdel Halim Hafez.[9]

Særlig hiphop er et fremtredende vestlig element i musikken hennes. Hun har selv omtalt musikken sin som "cha'abi moderne" (moderne folkemusikk). Musikalsk er hun også påvirket av blant annet marokkansk musikk, drum and bass og reggae.

Atlas startet sin musikalske karriere som medlem av world fusion-bandet Transglobal Underground.[10] I 1995 begynte hun å utvikle en solo-karriere da hun ga ut platen Diaspora. Senere har hun utgitt syv soloalbum og samarbeidet med en rekke artister. Med sin versjon av sangen "Mon amie la rose" fikk hun en overraskende suksess i Frankrike, med en 16. plass på franske hitlister i 1999. Den 23. oktober 2015 slapp hun albumet Myriad Road, som var produsert av den fransk-libanesiske jazz-musikeren Ibrahim Maalouf.[11]

I 2014 medvirket hun på innspilling av Dub Colossus.[12] I 1997 medvirket hun på en innspilling av Jean-Michel Jarre.[13] Hun har samarbeidet med Nigel Kennedy (på albumet East meets west fra 2003 fremfører hun folkemusikk-klassikeren «Ajde Jano» på serbo-kroatisk) og Sinéad O’Connor.[14][15] Hun bidro med en komposisjon til albumet Six Commissions (2019) av Hayden Powell[16] som ble headhuntet til Atlas' band da han arbeidet som frivillig under Førdefestivalen.[17] Hun medvirket på Songs Across Walls Of Seperation utgitt av Kirkelig Kulturverksted i 2008.[18] Atlas medvirket som vokalist på Belinda Carlisles Voila (2007).[19]Peter Gabriels Big Blue Ball (2008) bidro hun med sangen «Habibe». Sangene ble opprinnelig innspilt på 1990-tallet.[20][21] Hun turnert på 1990-tallet med Jimmy Page og Robert Plant.[22]

Atlas ble født og vokste for en stor del opp i nordafrikansk strøk Brüssel. Hun flyttet til Storbritannia som ung. Hun gikk blant annet på Steinerskolen i Sussex. Hun har uttalt at hun formelt sett er sufi-muslim.[22] Atlas synger på fransk, engelsk og arabisk, og utøver også magedans.[23] Moren hennes var britisk og faren egyptisk med delvis sefardisk bakgrunn.[24][25][8] I mange år boikottet Atlas Israel og ville ikke opptre der, og begynte å forandre mening da en palestinsk bekjent giftet seg med en israelsk kvinne.[26] Hun kritiserte offentlig utenrikspolitikken ført av George W. Bush og Tony Blair.[9]

Hun har holdt konserter i Norge flere gange blant annet på MaiJazz i Stavanger i 2008,[27]Cosmopolite i Oslo i 2011[28] og Førdefestivalen i 2015.[29]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Diaspora (solo, 1995)[30]
  • Gedida (solo, 1999)[22]
  • Ayeshteni (innspilt i Kairo, 2001)[22]
  • Mounqalib (solo, 2011).[28]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Natacha Atlas, 11072
  2. ^ 7. mai 2019
  3. ^ Shahmoon, Yael Claire (3. desember 2015). «Jaffa's old town is home to Tel Aviv's new music scene». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mai 2019. «Belgian singer Natacha Atlas, known for her Arabic-western electro-hip hop, has performed here, too.» 
  4. ^ https://www.pri.org/stories/2011-02-14/natacha-atlas-adapts-egypt-rise-freedom
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2017. Besøkt 12. november 2017. 
  6. ^ a b «Natacha Atlas' music mixes Arabic, English». SFGate. San Francisco Chronicle. 2. november 2008. Besøkt 25. mai 2019. «Yes, Atlas' voice - a heavenly gift that trills and reverberates with emotion - makes her stand out, as do her striking looks and belly-dance moves, but it's Atlas' theatrical style (she dressed as an Egyptian queen for the cover of her 1995 debut album, "Diaspora") that solidifies her image as a diva of the highest order.» 
  7. ^ Denselow, Robin (28. november 2013). «Natacha Atlas and Samy Bishai: Les Nuits – review». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mai 2019. «For her second experiment of the year, the lady once celebrated for mixing beats into Arabic pop now moves to ballet.» 
  8. ^ a b «Natacha Atlas: Global embrace». The Independent (engelsk). 23. mai 2003. Besøkt 25. mai 2019. «We've been discussing Atlas's inspirations - who include the renowned Egyptian singer Umm Kulthum - when Atlas, 37, sits forward. … The sound reflects her own components: born in Belgium to an English mother and Sephardic Jewish father, her roots are Arab, with links not just to Palestine but to Morocco and Egypt, the place she feels is home.» 
  9. ^ a b Michel, Sia (18. september 2006). «Natacha Atlas - Music - Review». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. mai 2019. «In particular Ms. Atlas paid tribute to the Lebanese singer Fairuz and the Egyptian great Abdel Halim Hafez (who, she did not mention, was sampled on Jay-Z’s “Big Pimpin’ ”).» 
  10. ^ Denselow, Robin (23. juni 2016). «Transglobal Underground: Digging the Underground Vol 1 review – eclectic dance pioneers' early magic». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. august 2019. 
  11. ^ «COUP DE COEUR / Natacha Atlas : un nouvel album jazz produit par le trompettiste Ibrahim Maalouf. A découvrir en concert !». Besøkt 10. oktober 2015. 
  12. ^ Denselow, Robin (5. juni 2014). «Dub Colossus: Addis to Omega review – stomping, rambling, rumbling fun». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mai 2019. 
  13. ^ Allen, Jeremy (5. oktober 2016). «Jean-Michel Jarre – 10 of the best». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mai 2019. 
  14. ^ Lusk, Jon. «BBC - Music - Review of Nigel Kennedy and the Kroke Band - East Meets East». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 25. mai 2019. 
  15. ^ «Sommerfestival der Kulturen in S-Mitte: Migrantenvereine feiern auf dem Marktplatz». stuttgarter-nachrichten.de (tysk). 11. juli 2018. Besøkt 25. mai 2019. 
  16. ^ Hammerø, Tor. «Hayden Powell: «Six Commissions»». Nettavisen (norsk). Besøkt 25. mai 2019. 
  17. ^ «Mange bein og en splitter ny baby». Musikkultur. 5. september 2016. 
  18. ^ «Mot veggen». Dagsavisen. 20. september 2008. s. 46. ««Songs Across Walls Of Seperation» bærer produsent og Kirkelig Kulturverksted-sjef Erik Hillestads bumerke, som et politisk initiert prosjekt der musikken og stemmene bærer budskapet med seg på tvers av fysiske eller ideologiske hindringer. … Blant de vestlige artistene foruten Morten Harket finner vi Natacha Atlas, Tom Russell, Sarah Jane Morris og Eva Dahlgren.» 
  19. ^ «En amerikaner i Paris». Stavanger Aftenblad. 7. februar 2007. «Det tidligere Go-Go's-medlemmet og solosuksessen fra 80-tallet («Heaven is a place on earth») har fått med seg solide navn som Brian Eno på keyboard og Natacha Atlas som støttevokalist.» 
  20. ^ «Peter Gabriel med ny plate». Stavanger Aftenblad. 8. august 2006. «Gabriel synger på flere av albumets låter, og han får selskap av blant andre Sinead O'Connor, Karl Wallinger, Natacha Atlas og Papa Wemba.» 
  21. ^ «Global gryterett». Aftenposten. 12. august 2008. ««Habibe», med Natacha Atlas, er ett av høydepunktene, og burde neppe vært redigert ned fra originalopptaket, som skal ha vart i 20 minutter.» 
  22. ^ a b c d «Natacha Atlas: Uncharted territory». The Independent (engelsk). 21. april 2006. Besøkt 25. mai 2019. «I'm technically Muslim... Dare I say that I'm a Sufi... but even Sufism is considered heretical to certain doctrines." .. After leaving school she moved back to Belgium and worked in Arabic nightclubs where she learnt to belly dance. She also joined a Belgium salsa band and in 1991 recorded the track "Timbal" with the Balearic beat combo ¡Loca!.» 
  23. ^ Michel, Sia (18. september 2006). «Natacha Atlas - Music - Review». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. mai 2019. «Ms. Atlas was born in Brussels and raised in a Moroccan suburb, moving as a girl to Britain, where she now lives. Her remarkable, melismatic soprano is both sultry and ethereal, and she sang in Arabic, French and English.» 
  24. ^ Curiel, Jonathan (2. november 2008). «Natacha Atlas' music mixes Arabic, English». SFGate. Besøkt 23. mai 2019. 
  25. ^ «Natacha Atlas: Acoustic Takes, Arabic Classics». NPR.org (engelsk). Besøkt 23. mai 2019. 
  26. ^ Bizawe, Eyal Sagui (12. juli 2014). «Natacha Atlas, Not Your Typical Levantine». Haaretz (engelsk). Besøkt 25. mai 2019. 
  27. ^ «Kontrastfylt og dansbar kulturkollisjon». Stavanger Aftenblad. 10. mai 2008. s. 38. «Natacha Atlas er utvilsomt en fargerik vokalist med mye spennende låtmateriale på samvittigheten. At hun også er en habil magedanser løftet torsdagens opptreden i Folken flere hakk, og bidro til å ta oppmerksomheten bort fra det faktum at store deler av musikken var på boks.» 
  28. ^ a b «Natacha Atlas - Frankofoni Dager - 12. mars - Cosmopolite». www.cosmopolite.no. Besøkt 25. mai 2019. 
  29. ^ «Natacha Atlas». Førdefestivalen (norsk). Besøkt 25. mai 2019. 
  30. ^ «Verdens-Atlas». Dagsavisen. 12. mars 2011. s. 46. «Verdensmusikken har mange divaer, men skal man dømme dem etter divataktene er det få som slår Natascha Atlas. .. slo hun naturlig ut i full musikalsk blomst i 1995 på solodebuten «Diaspora», et album som også antydet den politiske tonen hos en artist som har hatt den arabiske verden og Midtøsten som tematisk nedslagsfelt» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]