Nasjonalrådet (Østerrike)
| Nasjonalrådet | |||
|---|---|---|---|
| tysk | Nationalrat | ||
 Parlamentsbygningen i Ringstraße | |||
| Grunnlagt | 1920 | ||
| System | parlamentarisk, demokratisk og føderal republikk | ||
| President (tysk: Nationalratspräsident/-in) | Wolfgang Sobotka 2017 - | ||
| Seter | 183 | ||
| Partier | SPÖ, ÖVP, FPÖ,NEOS – Das Neue Österreich | ||
| Møtested | Wien | ||
.svg) | |||
Nasjonalrådet (tysk: Nationalrat) er det folkevalgte kammer i Østerrikes parlament. Sammen med Forbundsrådet utgjør Nasjonalrådet Østerrikes lovgivende makt på føderalt plan. Nasjonalrådet er i lovgivningsprosessen det dominerende av de to organene, idet alle lover først må vedtas av dette. Forbundsrådet vil i noen tilfeller kunne nedlegge et utsettende veto mot lover vedtatt av Nasjonalrådet.
Nasjonalrådet holder sine møter i parlamentsbygningen i Wien.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det første valget til nytt Nasjonalråd med hjemmel i en ny forfatning, fant sted 17. oktober 1920.
Det siste valget før det fascistiske diktaturet og årene med nasjonalsosialismen, ble avholdt 9. november 1930. De konservative og sosialistiske partiene var da like store, mens nasjonalsosialistene oppnådde 3 % av stemmene og dermed ble uten medlemmer i Nasjonalrådet.
Ved en avstemning 4. mars 1933 klarte Nasjonalrådet ikke å velge president. Da forsamlingen skulle sammentre på nytt 15. mars samme år ble møtet forhindret ved politimakt etter ordre av kansler Engelbert Dollfuß.
Etter oppstanden i Wien i 1934 annullerte Dollfuss samtlige sosialistiske parlamentsmedlemmers medlemskap i Nasjonalrådet.
Det første valget etter den andre verdenskrigen ble avholdt 25. november 1945, i regi av landets regjering oppnevnt 27. april 1945. Ca 800 000 medlemmer av NSDAP hadde ved dette valget ingen stemmerett.
Valgresultater[rediger | rediger kilde]
| Parti | 2006 | 2008 [1] | 2013[2] | 2017 | 2019[3] |
|---|---|---|---|---|---|
| SPÖ | 68 | 57 | 52 | 52 | 40 |
| ÖVP | 66 | 51 | 47 | 62 | 71 |
| FPÖ+FPK | 19 | 34+3 | 40 | 51 | 31 |
| Grønne | 21 | 20 | 24 | 0 | 26 |
| Team Stronach | - | - | 11 | - | - |
| NEOS – Das Neue Österreich | - | - | 9 | 10 | 15 |
| BZÖ | 7 | 16 | 0 | - | - |
| PILZ | - | - | - | 8 | - |
Valgsystem[rediger | rediger kilde]
Nasjonalrådet har 183 medlemmer.
Valgperioden har siden 2008 vært fem år. Stemmerett har borgere som på valgdagen har fylt 16 år. Valgbarhetsalderen er tilsvarende 18 år.[4]
Landet er inndelt i ni delstatsvalgkretser, som igjen er inndelt i tilsammen 39 regionalvalgkretser.[4]
Hver velger har kun én stemme som gis til et parti.[4] Dette gjelder i motsetning til systemet i Tyskland og flere av Tysklands delstater, der man får to stemmer, en for partiet og en for en person i valgkretsen. Velgerne i Østerrike kan imidlertid gi en preferansestemme for en kandidat på den partilisten velgeren bruker.
Mandatfordelingen[rediger | rediger kilde]
Medlemmene velges en fordeling av stemmene i tre trinn. Første trinn er de 39 regionalvalgkretsene, andre trinn de ni delstatene, og tredje trinn det nasjonale plan. Setene som tildeles på et lavere nivå, blir regnet sammen med det høyere, slik at det skjer korrigeringer, og ingen summering.[4]
Første trinn[rediger | rediger kilde]
Ved opptellingen blir det på delstatsnivå fastsatt et valgtall, som er samtlige avgitte, gyldige stemmer, dividert med antall kandidater fra delstaten.[4]
Bare partier som oppnår minst ett mandat i en regionalvalgkrets, eller minst 4 % av de avgitte stemmer i hele landet, blir med videre til fordelingen på delstatsnivå.[4]
Andre trinn[rediger | rediger kilde]
På delstatsnivå blir hvert parti tildelt et antall representanter ved å dividere stemmer for partiet med valgtallet. Dersom for eksempel valgtallet er 25 000 stemmer, må partiet oppnå 50 000 stemmer for å få to kandidater.[4]
Internt på partilistene influeres hvem som endelig skal få sitte i parlamentet, av hvor mange preferansestemmer vedkommende har fått.
Tredje trinn[rediger | rediger kilde]
Ved fordelingen på nasjonalt plan fordeles de 183 mandatene etter partienes oppnådde stemmetall. Dersom et parti har oppnådd flere mandater etter andre trinn, enn forholdstallet etter fordelingen på tredje trinn skulle tilsi, er det oppstått et overskuddsmandat. Partiet beholder overskuddsmandatet, som trekkes fra det antall mandater som skal fordeles blant de øvrige partiene, slik at summen uansett blir 183.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mandatfordeling i Nasjonalrådet - Parlamentets hjemmeside Arkivert 31. januar 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 12. august 2012
- ^ til Østerrikes innenriksdepartement[død lenke] lest 4. oktober 2013
- ^ «Nationalrat | Parlament Österreich». www.parlament.gv.at (tysk). Besøkt 18. juni 2023.
- ^ a b c d e f g «BM.I - Nationalratswahlen-Überblick». www.bmi.gv.at. Besøkt 27. juli 2017.
- ^ «Wahlsystem: Österreich – Nationalrat». www.wahlrecht.de (tysk). Besøkt 27. juli 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) National Council (Austria) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
