Nash-papyrusen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nash papyrus

Nash-papyrusen eller Nash Papyrus består av 24 bibelske tekstlinjer fordelt på fire papyrusfragmenter, som tilsammen utgjør en enkelt side, og er fra det 2. århundre før Kristus. De er sammen med dødehavsrullene de eldste kjente bibelske fragmenter på hebraisk. De ble i 1902 ervervet av W.L. Nash, Society of Biblical Archaeology, fra en egyptisk selger, og beskrevet året etter av Stanley A. Cook i artikkelen A Pre-Massoretic Biblical Papyrus.

De oppbevares i dag på biblioteket ved Cambridge University.

Fragmentene, som hver er ca. 7,5 x 12,5 cm, inneholder utdrag av Annen Mosebok 20,2-17, det vil si De ti bud (dekalogen), og Femte Mosebok, 6,4-5, også kalt Shema Yisrael-bønnen. Tetragrammet, JHWH, forekommer i alt syv ganger i fragmentene.

Rækkefølgen av de 10 bud i Nash Papyrus adskiller seg fra den man findnr i Biblia Hebraica og Septuaginta.

Da fragmentene foruten de 10 bud også inneholder Shema Jisrael-bønnen, tyder det på at de er en kopi av et liturgisk skrift, idet det i begge Talmud dokumenteres at dekalogen ble lest før Shema Jisrael-bønnen i Egypt.

Teksten, som er uten vokaler, adskiller seg fra samtidige skrifter ved at ordene er klart adskilte. I andre skrifter fra samme tid er ordene skrevet uten mellomrom.

Nash Papyrus er det eldste bibelske skrift på hebraisk man har funnet i Egypt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Francis Crawford Burkitt: The Hebrew Papyrus of the Ten Commandments (PDF; 346 kB), The Jewish Quarterly Review, 15, 392-408 (1903)
  • Stanley A. Cook: A Pre-Massoretic Biblical Papyrus. Proceedings of the Society of Biblical Archaeology 25 (1903), S. 34–56
  • William F. Albright: A Biblical Fragment from the Maccabean Age: The Nash Papyrus. Journal of Biblical Literature 56 (1937), S. 145–176
  • Paul Kahle: Die hebräischen Handschriften aus der Höhle (1951), S. 5f
  • Ernst Würthwein: Der Text des Alten Testaments, 4. Auflage 1973, S. 37

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]